Nytt emne skal bidra til at færre elever velger feil yrke og utdanning

Petra Røise, Anne Torbjørg Raastad-Hoel og lærerstudenter øver på campus Drammen. foto.
FØRST UT: Lærerstudentene ved campus Drammen er de første som får ta det nye valgemnet i utdanningsvalg. (Foto: Stian Kristoffer Sande).

Utdanningsvalg er blitt et eget emne på lærerutdanningen på USN: – Forskningen tyder på at lærere behøver mer kompetanse for å kunne undervise i slike fag, sier USN-forsker.

En samling lærerstudenter står rundt en sirkel av ark. På hvert ark er det avbildet et dyr.

– Nå kan du stille deg ved det dyret som du deler flest egenskaper med, sier universitetslektor Anne Torbjørg Raastad-Hoel.

Føtter skifter plassering, deretter følger en ny oppfordring fra foreleseren:

– Kan dere nå fortelle meg, i tur og orden, hvorfor dere valgte nettopp det dyret som ligger foran dere?

Én etter én presenterer studentene i den lille forsamlingen veloverveide argumenter for hvorfor de ligner på henholdsvis løven, hunden, bjørnen og katten. De har vært igjennom øvelsen før. Dette er nemlig del av pensum i det nye emnet i utdanningsvalg ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Anne Torbjørg Raastad-Hoel og lærerstudenter øver på USN campus Drammen. foto.

LES OGSÅ: Ta grunnskolelærerutdanning for trinn 5 - 10 ved USN

Bygger opp refleksjonsevnen

– Essensen med emnet er at læreren skal få frem en større refleksjonsevne hos elevene. På den måten blir de i bedre stand til å ta valg om utdanning og yrker som svarer opp mot egne ønsker og forutsetninger, forklarer stipendiat Petra Røise.

Røise og Raastad-Hoel har vært med på å utvikle det nye utdanningsvalgemnet. Raastad-Hoel forteller at de har snudd om på hvordan ting skal foregå i klasserommet. 

– Her skal ikke læreren stå og ramse opp ulike yrker og utdanninger. Isteden skal den få elevene til å tenke og resonnere seg frem til egne valg gjennom praktiske øvelser. Valgene diskuterer de også felles i klassen, slik at alle blir bevisst på hvilke andre perspektiver som finnes der ute. Elevene får dermed mulighet til å reflektere over egne synspunkt og utvikle disse videre, sier universitetslektoren.

Se Petra Røises PechaKucha-foredrag om Utdanningsvitenskap fra Forskningsdagene 2019

 

Ingen undervisningskrav 

Utdanningsvalgemnet tilbys for første gang denne høsten og gir lærerstudenter undervisningskompetanse i skolefaget utdanningsvalg. Det er på høy tid, mener Røise.

– Nyere forskning viser at utdanningsvalgfaget fortsatt ikke når godt nok frem til elevene, og at de opplever undervisningen som mangelfull, sier hun.

Skolefaget utdanningsvalg ble opprettet i 2008. Hensikten var blant annet å minke andelen studenter som slutter på sitt utdanningsløp, men tall fra SSB viser at nesten 20 prosent av norske studenter dropper ut av høyere utdanning

– Derfor synes jeg det er kritikkverdig at utdanningsvalg, som eneste fag i norsk grunnskole, ikke stiller krav til fagkompetanse hos underviseren. Forskningen tyder nettopp på at lærere behøver mer kompetanse for å kunne undervise i slike fag. Behovet forsøker vi å svare opp ved å tilby grunnskolelærerstudenter et valgemne innen utdanningsvalg.

Røise sier behovet også er blitt økende som følge av at stadig færre unge har erfaring fra arbeidslivet.

Petra Røise og Anne Torbjørg Raastad-Hoel på USN campus Drammen. foto.

LES OGSÅ: Meir aktive studentar i nytt undervisningsrom

Fornøyde studenter

Tina-Maria Andersen og Amandeep Singh Bains er blant de lærerstudentene som tar utdanningsvalgemnet denne høsten. Begge ser flere fordeler med å ha med seg læringen fra emnet inn i klasserommene.

– Her bidrar vi til å utvikle elevene til å bli selvstendige personer, sier Andersen.

– Kompetansen jeg får gjennom emnet er derfor relevant å ha med seg i undervisningen i flere fag, for det handler mye om å bygge opp enkeltelever og klassemiljøer.

I tillegg til å være de første som får undervisning i utdanningsvalg, er studentene blant det første kullet som kommer ut i yrkeslivet med bakgrunn fra den nye femårige lærerutdanningen. Det tror Bains er en stor fordel.

– Med både masterutdanning og utdanningsfagkompetanse har vi en fagbakgrunn som er helt unik i Norge, sier han.

– Med den nye fagkunnskapen kan vi tidlig bidra til kompetanseoverføring, noe som igjen vil gjøre oss mer attraktive på arbeidsmarkedet. Jeg har alltid hatt en ambisjon om å bli en form for veileder i skolen, så dette utdanningsvalgemnet passer meg perfekt.

Lærerstudentene Amandeep Singh Bains og Tina-Maria Andersen på USN campus Drammen

LES OGSÅ: Masterstudent ved USN med internasjonal cover-story

Ettertraktet kompetanse

På Kjøsterud skole i Drammen har de omdøpt utdanningsvalgfaget til læring for livet. Rektor Jon Espen Palm synes det er positivt at lærerstudenter nå kan få undervisningskompetanse i utdanningsvalg.

– Grunnskolen er en del av et livsløp og av den grunn en arena der barn og ungdom også skal lære å bli bedre kjent med seg selv, sier han.

– Dagens lærere skal i større grad enn tidligere evne å ta opp utfordrende temaer om livet med sine elever, og få dem til å reflektere over egne behov og ønsker. Derfor er det en fordel for oss å få inn nyutdannede lærere i skolen som har kompetanse til å jobbe konstruktivt med elever i forbindelse med slike spørsmål og refleksjonsprosesser.

Rektor Jon Espen Palm ved Kjøsterud skole. foto.

Fakta om utdanningsvalgfaget i skolen

I ungdomsskolen undervises elever i faget utdanningsvalg. Faget skal gi dem oversikt og kjennskap til yrkeslivet, slik at elevene er bedre forberedt når de eventuelt skal velge videregående- og studieløp.

Utdanningsvalg ble etablert som obligatorisk fag på ungdomstrinnet i 2008, og den politiske bakgrunnen var at en kvalitativt god veiledning sammen med studentenes karrierekompetanse skulle bidra til å redusere omvalg og frafall og å forbedre effektiviteten av utdanningssystemet (NOU, 2016:7).

Nyere undersøkelser viser derimot at «fag som utdanningsvalg og andre veiledningstiltak i ungdomsskolen ser ikke ut til å nå godt nok frem til de unge» (Mjaavatn, & Frostad 2018).

Fakta om emnet Utdanningsvalg ved USN

Hensikten med emnet er å utdanne lærere som kan lede og strukturere prosesser som skal bidra til at elevene settes i stand til å ta mer reflekterte utdanning- og yrkesvalg.

Lærerstudentene skal blant annet tilegne seg ferdigheter i å legge til rette for at elevene utforsker egen identitet, og de skal kunne bidra til at elevene utforsker videregående opplæring, høyere utdanning og fremtidige arbeidsmuligheter. 

Studentene skal også lære å kunne bidra til å skape samarbeid mellom elever i lys av det å være medborgere i et samfunn og det å være deltagere i et mellommenneskelig arbeidsdelingsfellesskap.

Les mer om emnet i emneplan 1 og emneplan 2.

Verdens lærerdag 5. oktober

Utdanning og en sterk lærerprofesjon er et viktig tema i FN. FNs bærekraftsmål nummer 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning samt fremme muligheter for livslang læring for alle.

Lærere er spesifikt nevnt i delmål 4.c som lyder "Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.”

Dagen er en fin anledning til å markere hva som er oppnådd, men også til å se på utfordringene, som for eksempel at det er akutt lærermangel over store deler av verden. I følge FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) trenger verden 69 millioner lærere dersom vi skal nå målet om at alle barn skal ha tilgang til grunnskole innen 2030.

KILDE: FN-Sambandet