KRONIKK: Kunstig intelligens øker i norsk næringsliv

Kunstig intelligens, illustrasjonsbilde, iStockphoto/xijian
Illustrasjonsbilde: iStockphoto/xijian

Utviklingen av kunstig intelligens innen norske bedrifter er sterkt økende innenfor svært varierte områder, skriver professorene Aurilla Aurelie Arntzen og Arvid Siqveland.

AV: Professor Aurilla Aurelie Arntzen og professor Arvid Siqveland, Institutt for realfag og industrisystemer, Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag.

Bruken av kunstig intelligens (KI) er økende i Norge, og antar nå former som tilnærmer seg forretningssegmentet. Så hva er KI? Hva er verdien for næringsliv og samfunn, og hvorfor engster vi oss? Svarer KI til våre forventninger?

Ordet "kunstig intelligens" ble lansert i 1956 av John McCarthy under en tverrfaglig konferanse. Der deltok forskere innen bl. a. språksimulering og nevrale nettverk. Målet var å danne grunnlaget for å utvikle en maskin som kan etterligne læringsprosesser og intelligens.

I dag defineres kunstig intelligens (KI) som et område innenfor informatikk, som legger vekt på utviklingen av intelligente maskiner, som virker og oppfører seg som mennesker. Maskinlæring er et område av KI. Ved hjelp av matematiske anvendelser på store datamengder, gir maskinlæring kunnskap til datasystemer for å lære gjennom data, observasjoner og samspill med sitt operasjonsområde. Denne læringen består i at maskinen kontinuerlig reprogrammerer seg selv.

LES OGSÅ: Starter forum for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er den neste store tingen

Gjennombruddet for KI kom da Google utviklet et program som beseirer en topp menneskelig spiller i det eldgamle spillet Go. Google gjorde dette ved å anvende teorien for KI. Dette spillet er kjent for å kreve sterk intuisjon og abstrakt tenkning, hvilket definerer intelligens i denne forstand. Utover dette får KI mye oppmerksomhet. Private og offentlige europeiske organisasjoner har som mål å øke investeringen til å nå 20 milliarder euro (200 milliarder kroner) innen 2020, for å møte USA og Asia som investerer 3 ganger mer enn Europa. I Norge tar fondet Norwegian.AI sikte på å være det største skandinaviske fondet, og bevilger mer enn 1 milliard kroner i de kommende årene.

Former livene våre

Kunstig intelligens, og maskinlæring former måten vi lever, jobber, lærer og underholder oss på. Mange produkter som benytter KI, er utviklet over hele verden. KI-applikasjoner spenner fra personlige taleassistenter som Siri (Apple) eller Alexa (Amazon), selvkjørende biler (Tesla) til kraftige systemer for å forutsi kapasitetsbehov brukt i helsevesenet, shopping og energiovervåking.

Akademia og næringslivet

Akademia og næringsliv i Norge står bak flere initiativer rundt bruken av KI i utviklingen av intelligente systemer. For eksempel har Artificial Intelligence Research Center (CAIR) som mål å skape superintelligens, og fokuserer på optimalisering av vannkraftproduksjon. Foreningen for Kunstig Intelligens og Robotikk Norge (KIRN) fokuserer på å skape en arena for organisasjoner som er interessert i teknikker for chatbot-utvikling og robotisert forretningsuvikling (Robotic Business). Et nytt initiativ, «Norsk Open AI Lab» ledes av Telenor, Sintef og NTNU og fokuserer på industrielle applikasjoner.

Voksende bedrifter

Itillegg til de store norske aktørene, har flere små og mellomstore bedrifter blitt tatt av KI-bølgen. Disse har startet utviklingsarbeid for å utforske kraften i KI og data-analyse. Eksempler på voksende bedrifter innen KI er Blue Tree As som utvikler løsninger for datanett og sikkerhet, Orbit som spesialiserer seg innenfor behandling av språk og Arundo som utvikler analyseverktøy for industribedrifter. I tillegg finner vi Globus, som er en av mange leverandører av spesialiserte verktøy for data-analyse.

Lang vei til superintelligens

Bruk av KI på forskjellige områder fører til etiske bekymringer, som for eksempel frykt for at arbeidsplasser forsvinner. Elon Musk og Stephen Hawking viste til to KI-programmer på Facebook, som kommuniserte med hverandre på et språk bare de to forstod. Andre eksperter mener at faren for at KI vil ta over menneskeheten er sterkt overdrevet.  KI-systemet Watson fra IBM skulle endre kreftbehandlingen. Det fungerte ikke etter hensikten, og har vist at det er en lang vei å gå før kunstig intelligens blir selvstendig (superintelligens).

Det er likevel helt klart at utviklingen av systembasert KI innen norske bedrifter er sterkt økende innenfor svært varierte områder.