Ansatte ved Insitutt for mikrosystemer (IMS) får en god kollega gjennom 14 år som sin nye instituttleder. Einar Halvorsen har jobbet ved Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Sørøst-Norge og nå Universitet i Sørøst-Norge siden han i 2004 ble ansatt for å bidra til oppbyggingen av fagmiljøet innen mikro- og nanoteknologi. I 2009 fikk Einar en nyopprettet pris som årets forsker på daværende Avdeling for realfag og ingeniør. I 2010 ble han professor.
Energihøsting
Halvorsens fagfelt er i utgangspunktet faste stoffers fysikk. Hovedbeskjeftigelsen de siste årene har vært forskning på mikroelektromekaniske komponenter. Han har jobbet aller mest med energihøsting, det vil si med forskning og utvikling av små generatorer som lager elektrisk energi basert på vibrasjoner som når vi beveger kroppen, sjøgang eller vibrasjon i motorer. Energihøstere kan gjøre batterier og ledninger overflødige. For eksempel kan man slippe å bytte batterier på pacemakere eller bidra til mer lønnsom og sikker drift av vindmøller ved å muligjøre tilstandsovervåking.
Min tur til å gjøre en innsats
Ei
nar Halvorsen forteller at det på instituttet var en bred enighet om at man ønsket seg en intern arvtaker etter tidligere instituttleder Yngvar Berg. Halvorsen har vært en av dem som har ment mye om mangt og fant ut at det nå var hans tur til å påta seg en slik lederoppgave:
- Jeg har trivdes godt på instituttet i mange år, nå var det på en måte min tur til å bidra. Det blir kanskje litt som når høylytt opposisjonspolitiker som plutselig befinner seg i posisjon, men jeg håper og tror det blir bra både for meg og kollegaene.
Har du noen ambisjoner som ny instituttleder?
- Mine umiddelbare ambisjoner er å sørge for at de mange gode prosjektene som er dratt i gang på IMS under forrige instituttleder ikke stopper opp, men går videre med uforminsket styrke. Så har jeg vel noen ideer til ting som etter hvert kan forbedres, men det må jeg komme tilbake til.
Universitetet i Sørøst-Norge har en profesjons- og arbeidslivsorientert hovedprofil, og legger stor vekt på å være en viktig samarbeidspartner for industri og næringsliv. Hvordan ser du som professor i akademia på dette?
- Dette er veldig på linje med hvordan instituttet her har jobbet lenge. Ganske mange av oss har jobbet både i industri og i akademia. Det har vært verdifullt og gitt oss mange samarbeidsprosjekter med industrien, både innen forskning, utvikling og utdanning. Samarbeidet er viktig både for instituttet og den enkelte ansatte. Vi ser på vår gode tilknytning til industrien som et konkurransefortrinn både ved rekruttering av studenter og ansatte og ikke minst ved søking av midler til forskningsprosjekt.
Studenter på institutt for mikrosystemer blir ofte kontaktet av bedrifter med forslag til tema for bacheloroppgaver. Instituttet har lenge tilbudt en næringsbachelor, der studentene får jobb samtidig som de studere. I høst tilbys også for første gang nyvinningen industrimaster, et masterstudium der studentene får deltid i en bedrift samtidig som de gjennomfører master i mikro- og nanosystemteknologi.
Glad og bekymret
Halvorsen gleder seg til å ta fatt på instituttlederoppgavene, men er også litt bekymret for at han vil savne den faglige jobbingen. Han må kutte ut undervisningen, men vil holde forskningsaktivitet i det minste på sparebluss. Noen veiledningsoppgaver og prosjekter vil han fortsette med, for eksempel piezo-forskningen som er strategisk viktig for IMS og for deres industrisamarbeidspartnere.
Einar er også glad for at det er en betydelige robusthet i USN-systemet:
- Høstsemesteret er allerede planlagt. Det er betryggende å vite at det er mange dyktige og selvgående mennesker på instituttet vårt.