Forskrifter hemmer grønn innovasjon

Personer med modeller av bygninger og trær. Foto iStock/gpointstudio
(Illustrasjonsfoto: iStock/gpointstudio)

Krav til standardisering og tekniske forskrifter begrenser muligheter til grønn innovasjon i nye bygg.

Det hevder bedriftsledere i bygg, anleggs- og eiendomsbransjen, som er intervjuet i masteravhandling fra Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det er særlig den byggtekniske forskriften TEK 17 som gjør det vanskelig for små og mellomstore firmaer. Dette er firmaer som ønsker å bidra med innovative løsninger for å bli mer bærekraftige, sier Adnan Afzal og Bjørn Arstad.

De tok master i innovasjon og ledelse på USN Handelshøyskolen våren 2020.

Utdaterte krav

Bak avhandlingen «Bærekraftig innovasjonspolitikk for fremtidens næringsliv» ligger intervjuer med elleve bedrifter innen bransjene bygg, anlegg og eiendom på Østlandet.

Samtlige bedrifter opplever at de må forholde seg til forskrifter og tekniske krav som ikke er oppdatert, i forhold til de mulighetene for innovasjon som finnes i dag.

– Et eksempel er når TEK 17 fokuserer så mye på energiøkonomisering at veggene bare blir tykkere og tykkere, uten at noen tenker på CO2 avtrykket som går med både til produksjon og frakt. Vi intervjuet også et arkitektkontor, som oppleve at de ikke får bygget de beste byggene for menneskene som skal bo der, på grunn av utdaterte forskrifter og reguleringer.

Afzal og Arstad er politisk engasjert, og har lenge vært opptatt av hvordan politiske beslutninger slår ut på bedriftenes evne til å drive innovasjon.

De mener funnene bekrefter at innovasjonspolitikken ikke alltid henger sammen med resten av politikken.

– Det er behov for en bedre koordinering mellom politikk på den ene siden, og forskrifter og regler på den andre. Våre intervjuobjekter kritiserer hvordan myndighetene praktiserer politikken, og gir uttrykk for at den kan fremstå som tom retorikk.

Offentlige anbud hindrer innovasjon

Flere av respondentene er også kritiske til hvordan offentlige anbud utformes, med spesifiseringer og standardiseringer som egentlig har som mål å skape et rettferdig konkurransegrunnlag.

– Det betyr i praksis at det ikke er rom for innovasjon fra leverandørene, fordi det er det offentlige som har satt standarden. Respondenten har et godt poeng her med at hvis man skal være innovativ, så må man kunne tilby en løsning som ingen andre kan levere. Det er det innovasjon handler om, og det bør ikke være en offentlig oppgave, men noe som i større grad overlates til de ulike leverandørene, sier Afzal og Arstad.

De valgte å konsentrere seg om små og mellomstore bedrifter (SMB), og begrunner det med at hele 99% av norske bedrifter er i denne kategorien, og at de står for 44% av all verdiskaping fra norske bedrifter, i følge NHO. Begge to var overrasket over bedriftenes holdning til bærekraft, og sier de ikke hadde forventet en slik positivitet.

F.v:  Bjørn Arstad og Adnan Afzal tok master i innovasjon og ledelse på USN Handelshøyskolen våren 2020. Foto
Opptatt av bærekraftsmålene

– For en bransje som omtaler seg selv som «stokk konservativ», og som har gjort det på samme måte i alle år, fremstår den som ganske fremoverlent og innovativ. Våre funn indikerer at respondentene jobber aktivt med innovasjon, og at bærekraft er en betydelig driver i dette arbeidet. 

– Flere av respondentene beskriver bærekraft som viktig, og at det har blitt inkludert i forretningsmodellen. Samfunnsansvar og samvittighet henger tydelig sammen. Vi ser at FNs bærekraftsmål er med på å endre hvordan bedriftene utfører virksomheten sin. Det skjer først og fremst gjennom at de utvikler forretningsmodellen.

Ressurskrevende virkemiddelapparat

Adnan Afzal og Bjørn Arstad var også opptatt av hvordan det offentlige virkemiddelapparatet slo ut på bedriftenes evne til innovasjon.

En klar tilbakemelding fra bedriftene handler om mange ulike ordninger, som er lite synlige og vanskelige å finne ut av. Enkelte opplever at det å navigere seg frem i de ulike delene av virkemiddelapparatet er vanskelig.

Årsaken kan ligge i selve organiseringen og formålet hos de ulike aktørene, men det kan også være at søkeprosessen er for komplisert og krevende for mange, sier Afzal og Arstad.

– Det andre vi ser er at tidsperspektivet er for langt, for mange små og mellomstore bedrifter. Det ser ut som om selve prosessen fra man starter med å skrive en søknad til den blir godtatt, er for lang. I tillegg er de ulike programmene i regi av virkemiddelapparatet for ressurskrevende for mange. Årsaken er den lange tidshorisonten på slike program, som ikke er godt nok tilrettelagt for de mindre aktørene i bransjen.

Bedriftene uttrykker også tvil om hvorvidt det faktisk vil lønne seg å bruke tid på å skrive søknader. Flere opplever at det er ressurskrevende å drive søkeprosessen fremover, og at det er uvisst både om man får et positivt vedtak, og hva det består i av kroner og øre.

– Enkelte ordninger krever mye rapportering og dokumentasjon, som reduserer muligheten og lysten til å søke om støtte. Enkelte peker også på at det er aktører som kun jager etter midler, uten å faktisk se hva behovet er. Uavhengig av om det er i egen regi eller ved bruk av eksterne konsulenter, kan det være med på å undergrave virkemiddelapparatet, sier Afzal og Arstad.

– Hvorfor valgte dere å skrive om innovasjonspolitikk og bærekraft?

– Norge har, som medlem av FN, forpliktet seg til bærekraftsmålene. Regjeringen har innarbeidet bærekraft i sitt politiske hovedspor, og skal i løpet av 2020 legge frem forslag til ny innovasjonspolitikk. Dermed blir innovasjonspolitikken et viktig virkemiddel for å få til den nødvendige omstillingen. 

LES OGSÅ: «Eiendomsbransjen er grønnere enn mange påstår» debattinnlegg i Drammens Tidende.

«Bærekraftig innovasjonspolitikk for fremtidens næringsliv»

Les oppgaven i USNS åpne vitenarkiv (USN Open Archive)

Førsteamanuensis: – Avdekker betydelige svakheter

Førsteamanuensis Thomas Brekke har veiledet Afzal og Arstad:

– Arbeidet til Adnan og Bjørn er et meget godt faglig arbeid, hvor de har sett på bærekraftsutfordringer i en bransje som blir sett på som konservativ. Deres arbeid har avdekket at det er betydelige svakheter i dagens innovasjonspolitikk. Innovasjonspolitikken viser seg å ikke treffe i tilstrekkelig grad denne bransjens spesifikke innovasjonsbehov. Ikke minst viser det seg at politikken blir suboptimal, når forskjellige politikkområder ikke spiller sammen for å styrke bedriftenes vilje og innsats for å nå bærekraftsmålene.