Når det uforutsette skjer – har vi blitt bedre forberedt?

INTERNASJONALT: F.v Professor Ole Boe med et internasjonalt panel under konferansen. Foto
INTERNASJONALT: F.v Professor Ole Boe med et internasjonalt panel under konferansen.

Forskere og praktikere diskuterte lederutvikling, kjønn, mangfold og beredskap i Tønsberg.

NATO-programmet «Science for peace and security» fyller 60 år i år.

Universitetet i Sørøst-Norge var vertskap da akademikere og militære fra en rekke land møttes i Tønsberg til NATO «Science for peace and security» workshop. Deltakerne var militære ledere og forskere fra Japan, India, Egypt, Albania, Bulgaria, Sverige, Danmark, Ungarn, Aserbajdsjan og Norge.

Overraskende lite læring fra øvelser

Fylkesberedskapssjef Jan Ruud fra Telemark presenterte hvordan sikkerhet og beredskapsarbeid har lange tradisjoner i vår "beredskapsregion". Han viste til samspillet mellom beredskapssamarbeid og industri- og næringsutviklingen fra teknologibedrifter som Simrad og Yara.

Et av funnene fra USNs beredskapsforskning som ble presentert på konferansen, er at store samvirkeøvelser bidrar med overraskende lite læring i form av evne til improvisasjon. Læringen som skjer, henger sammen med antall år med erfaring, og læringen i samvirkeøvelser er synkende. Det kan innebære at store øvelser med detaljerte dreiebøker ikke skaper læring over tid. Erfaring fra eget arbeid bidrar like mye (eller lite).

LES OGSÅ: Utdannes til å takle kriser og katastrofer

KOMPETANSE PÅ BEREDSKAP: Fra venstre professor Eric Carlstøm, professor Glenn Egil Torgersen, instituttleder Annett Arntzen, senterleder Leif Inge Magnussen, førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen og professor Ole Boe. Førsteamanuensis Jon Reiersen var ikke tilstede da bildeT ble tatt. Alle fra USN Handelshøyskolen. GruppebildeTillit og beredskap

Førsteamanuensis Jon Reisersen (USN) viste sammenhengen mellom tillit og støtte til velferdsstaten. Relativ økonomisk likhet mellom kjønnene bidrar til tillit, som bidrar til økt tillit til både staten og samfunnet generelt. I noen land, for eksempel i USA, er det en negativ trend i utviklingen av den generelle tilliten i samfunnet.

Mangfold eller diversitet er viktig for at forsvaret skal utvikle tillit og stridskraft, sa professor og oberst Samir Rawat fra Military Mind academy i Mombay, India. Han viste til at den indiske hærens oppgave er overordnet kjønn, religion og regional tilhørighet. Dette krever et lederskap hvor du blir respektert.

Gjelder også Norge

– Diskusjonene er aktuelle for Norge, selv om mange eksempler kommer fra utlandet, sier Leif Inge Magnussen som er leder for Senter i beredskap og integrert kristhåndtering ved USN. NATO betaler reise og opphold for alle deltakere, i tillegg til å finansiere publisering av vitenskapelige artikler i etterkant av konferansen.

– Det er en ære for Senter for beredskap og integrert krisehåndtering ved Universitetet i Sørøst-Norge og få være vertskap for et slikt arrangement sier Magnussen. Senteret arbeider med samhandling i en beredskapssammenheng, både i forskning og undervisning, og har også som mål å skape nettverk mellom regionale, nasjonal og internasjonale aktører. Denne workshopen er viktig for nødetater og forsvar, men også for forskningen.

LES OGSÅ: Operatører best trent på landulykker

Militære ledere fra mange land deltok, her professor og oberst Hisanori Fukada. National Defence Academy, Japan. Foto