Samarbeid og tillit – bra for grønn omstilling i næringslivet

Bedrifter som ønsker å bli mer bærekraftige har en fordel av den norske samfunnsmodellen, mener forskere ved USN Handelshøyskolen. Foto: iStock/NicoElNino
Illustrasjonsbilde: iStock/NicoElNino

Bedrifter som ønsker å bli mer bærekraftige har en fordel av den norske samfunnsmodellen, mener forskere ved USN Handelshøyskolen.


Førstelektor Ansgar Ødegård, førsteamanuensis Jon Reiersen og førsteamanuensis Are Branstad sier samarbeid og tillit er viktige kjennetegn ved norsk næringsliv, og mener dette er verdier som gjør det enklere å lansere nye bærekraftige forretningsmodeller.

– Det norske samfunnet er preget av høy tillit og evne til samarbeid. Vi har vel­utviklede institusjoner for fordeling av verdiskapingen, og disse institusjonene nyter stor legitimitet. I tillegg kjenne­tegnes det norske samfunnet av en omfattende velferdsstat, som forsikrer mot uforutsett tap av inntekt. Til sammen skaper disse forholdene gode rammebeting­elser for omstilling og bærekraftig fornyelse, sier Are Branstad.

Annerledes i Norge og Norden

USN-forskerne er enige med klimarisikoutvalget i at overgangen til en økonomi med lavere klimautslipp, på kort sikt vil påføre samfunnet store omstillingskostnader (NOU, 2018, 17). Dersom kostnadene ved nødvendig omstilling oppleves som urimelige og urettferdig fordelt, blir omstilling vanskelig.

Derfor mener de systemet som bedriftene befinner seg i, er så viktig. Og dette systemet er annerledes i Norge og Norden, enn for eksempel i Frankrike og USA.

Liten oppmerksomhet om dette

Forskerne hevder norske bedrifter har konkurransefordeler som ledere bør ivare­ta. Dette er konkurransefordeler som bare i liten grad har vært viet oppmerksomhet i den internasjonale forskningen omkring nye innovative forretningsmodeller.

– Bærekraft dreier seg om at bedrifter integrerer hensyn til miljø og samfunn i kjernevirksomheten sin. Bærekraftige forretningsmodeller skal dermed gjøre at bedriftene oppnår positive resultater på de tre bunnlinjene – den økonomiske, den sosiale og den miljømessige, sier Branstad.

LES OGSÅ: Vil måle bærekraftig vekst i kommunene

BÆREKRAFT I NÆRINGSLIVET: F.v. Are Branstad, Ansgar Ødegård og Jon Reiersen tror at bærekraftige forretningsmodeller blir avgjørende for utviklingen av bærekraftige samfunn. (Foto: An-Magritt Larsen)

Gule vestene i Frankrike

I en fagartikkel i Econas magasin Magma bruker de opptøyene i Frankrike som en illustrasjon på hvor vanskelig det kan være å gjennomføre endringer, i samfunn med mindre samarbeid og tillit.

– Grønn omstilling og bærekraftig fornyelse dreier seg ikke bare om insentiver, smarte løsninger og ren energi. Institusjonelle rammebetingelser vil også påvirke hvor lett eller vanskelig overgangen til en grønn økonomi blir, sier de.

Jon Reiersen sier situasjonen i Frankrike og fenomenet med de gule vestene kan stå som en illustrasjon.

– Det hele startet ganske uskyldig med at president Macron satte opp avgiftene på fossilt drivstoff, av hensyn til miljøet,. De sosiale protestene kom raskt – først og fremst blant folk med lav inntekt i distriktene som mente at de nok en gang ble sittende igjen med regningen.

Etter hvert økte protestene i omfang.

– Det som startet som en protest mot en miljøavgift, endret seg til et sosialt opprør mot økende inntektsforskjeller, arbeidsledighet og vanskeligere levekår blant folk flest, sier Reiersen.

Sosial endring for døve

Branstad, Ødegård og Reiersen trekker også frem to Vestfold-bedrifter, som jobber for sosial endring for døve.

Mediebedriften Supervisuell og byggefirmaet NTS Bygg er to private firmaer som ble etablert i 2016, med døve eiere, ledere og ansatte.
Gjennom dialog på Facebook, flere møter, foredrag, mailutveksling og sam­skriving av kronikk har forskerne fått tilgang til informasjon om hvordan bedriftene arbeider med å integrere sosial bærekraft i forretningsmodellene sine.

– Ifølge Døveforbundet er cirka 50 prosent av døve i Norge arbeidsledige. Til tross for høy formalkompetanse fikk de to gründerne i vår undersøkelse avslag når de søkte på jobber de åpenbart var kvalifisert for. De valgte derfor å etablere to virksomheter som de nå leder sammen: NTS Bygg og Supervisuell, forteller Ansgar Ødegård.

SOSIAL BÆREKRAFT: Mediebedriften Supervisuell har døve eiere, ledere og ansatte. (Foto: Supervisuell) - Gruppebilde av ansatte.
Snur opp ned på vedtatte sannheter

Siden etableringen i 2016 har NTS Bygg reist flere hus og hytter for både privatkunder og firmakunder. Det eneste som skiller NTS Bygg fra andre byggevirksomheter, er at samtlige ansatte er døve.

– Å bygge hus krever først og fremst fagkompetanse og arbeidsvilje – egenskaper man kan ha selv om man er døv. For døve er utfordringen å kommunisere på talespråk. I NTS Bygg snakker alle tegnspråk. De ansatte er inkludert i et arbeidsfellesskap med varierte oppgaver og stor grad av autonomi og indre motivasjon. Kommunikasjonen med kunder foregår i hovedsak skriftlig. Ved befaringer, møter og telefonsamtaler bruker man tegnspråktolk, sier Ødegård.

Han mener dette er en modell som utfordrer eksisterende bedrifter og virksomheter, som arbeider med inkludering og arbeidstrening for lignende marginaliserte grupper.

– Det unike og etter vårt syn bærekraftige ved disse virksomhetene er at forretningsmodellen snur opp-ned på det vi som samfunn tar for gitt – at døve ikke kan være gründere, eiere og ledere og utføre normale jobber.

Ikea involverer de ansatte

Forskerne trekker også frem Ikea, som eksempel på en bedrift som har lykkes.

– Ikea arbeider, slik vi ser det, strategisk, målrettet og innovativt i sin tilnærming til bærekrafts-utfordringene ved å integrere økonomiske, sosiale og miljømessige sider i sin forretningsmodell, sier Ansgar Ødegård.

Han mener Ikea har tjent på dette.

Forskerne har gjort dybdeintervjuer og oppfølgende telefonintervjuer med nøkkelinformanter hos IKEA Norge. De har også studert arkiver og medieomtale. Dette har gitt dem et godt bilde av hvordan Ikea i praksis arbeider med å integrere bærekraft i forretningsmodellen sin. I artikkelen skriver de:

"Ifølge informantene har Ikea en lang tradisjon for medarbeiderinvolvering i utviklingen av selskapet. I Norge oppfordres ansatte i stor grad til å ta initiativer og prøve ut bærekraftige produkter i sine hjem før lansering for kunder, og fremstår derfor også som representanter for ulike interessegrupper, og ikke kun som ressurser internt i organisasjonen. Ansatte ser også ut til i stor grad å slutte seg til Ikeas integrerte forretningsmodell hvor bærekraft får en økende betydning, og de ansatte gir samtidig uttrykk for at bærekraftsatsingen føles meningsfull.».

IKEA involverer de ansatte i bærekraftsarbeidet sitt. Foto

Oppfordring til norske ledere

Ansgar Ødegård, Jon Reiersen og Are Branstad sier systemet som omslutter norske virksomhete både fører til at den nyskapende kraften lettere mobiliseres, og at motstanden mot endring blir mindre.

– Vi oppfordrer derfor ledere til å være seg bevisst de gunstige omgivelsene norske bedrifter er forankret i – både når det gjelder å utnytte dem og vedlikeholde dem, ja endog forsterke dem. Vi antar samtidig at bærekraftige forretningsmodeller blir avgjørende for utviklingen av bærekraftige samfunn.

– Derfor blir kompetanse knyttet til sosiale og økologiske temaer viktig for bærekraftig ledelse i fremtiden – det vil si ledelse forankret i samarbeids- og tillitsrelasjoner både internt i organisasjoner og eksternt med ulike interessenter.

Artikkelen «Bærekraftige samfunn og forretningsmodeller» er fagfellevurdert og publisert i Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse

Den er skrevet av førstelektor Ansgar Ødegård, førsteamanuensis Jon Reiersen og førsteamanuensis Are Branstad ved USN Handelshøyskolen.

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for studenter, siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag.

Magma nr. 5-2019 er viet temaet "Bærekraftige forretningsmodeller"

Denne reportasjen er også publisert hos forskning.no