Hopp direkte til:
De var blant dem du har sett på TV. Strandet i Libanon. I gummibåter over Middelhavet. Bak piggtråd i Hellas, Makedonia og Serbia. Tatt i mot i Tyskland, og til slutt bosatt i Vestfold.
Amani reiste alene og bor i Sandefjord, med far, mor og søster i Syria, mens Esraa forlot Syria med mannen og to små døtre og bor i Holmestrand.
Lærte raskt norsk
I likhet med mange syrere, har de høyere utdanning fra hjemlandet, og en svært høy motivasjon for å bidra og få seg jobb i Norge. Derfor snakker de allerede godt norsk. Gjennom økonomi-miljøet på campus Vestfold er de nå faglig skodd for yrkeslivet, og med god hjelp og støtte fra NAV ønsker de seg aller helst praksis i nærheten av Holmestrand og Sandefjord.
Seniorrådgiver Nina Martinsen er koordinator for Akademisk praksis. Hun har nå 15 flyktninger og immigranter inne i programmet, de fleste i arbeidstrening. Regnskapsgruppen i Vestfold består av fem flyktninger, som alle ønsker seg ut i en bedrift. (Fire fra Vestfold, en fra Buskerud).
Et kvalitetsstempel
- De kom med en god kompetanse, men er enda bedre rustet nå, siden de har lært om faget i Norge. At de har vært her, fulgt undervisningen og gjort det så bra på prøvene de har fått, er et kvalitetsstempel på dem. Bedriftene slipper å lære dem opp. De har lært om feriepenger, skatt, moms og andre særnorske ordninger og regler. Det de trenger og ønsker nå er arbeidstrening, og der støtter jo NAV. Saksbehandlerne i NAV har fulgt opp tett, og kommet hit til møter og inspirasjonsdager, sier Nina Martinsen.
Hun beskriver arbeidet med Akademisk praksis som noe av det mest meningsfylte hun har gjort gjennom et langt yrkesliv. Og møtene med flyktningene og immigrantene har gjort sterkt inntrykk på henne.
- HSN ønsker å være et skritt på veien inn i arbeidslivet, også for flyktninger. Jeg møter så mange flotte, rause, motiverte og engasjerte mennesker - både flyktninger og HSNs egne mentorer, sier Martinsen.
Amani Alhusseins historie
- Jeg kom til Norge for to år siden. Jeg reiste alene fra Damaskus gjennom Libanon, Tyrkia, Hellas, Makedonia, Serbia og Tyskland. Først kom jeg til Arendal, så Kongsberg og nå Sandefjord. Jeg kommer fra Raqqa, men gikk fire år på høyskole i Damaskus, og har en bachelor som er godkjent av NOKUT. I Damaskus jobbet jeg også fem år i bank, og jeg jobbet i flere bedrifter under studiene.
- Jeg har veldig høy motivasjon for å få til noe her. Jeg vil ikke bare sitte og vente på hjelp. Jeg er vant til å jobbe, og jeg studerte for å jobbe. Norge er et moderne land, men det var også Syria før krigen.
- Det jeg trengte mest, var å lære norsk og å få undervisning i lover og regler som gjelder faget mitt her i Norge. Det viktigste for meg er å få praksis. Selv om jeg har lang erfaring fra Syria, er det viktig med erfaring fra Norge. Praksis kan åpne dører til forskjellige jobber. Jeg ønsker meg veldig praksis i nærheten av Sandefjord. Hovedfaget mitt er regnskap, men jeg har jobbet mye med finance og banking.
- Det har vært veldig nyttig å være på høyskolen. Jeg er på et annet nivå nå, enn da jeg kom. Det har vært vanskelig å følge undervisning på et annet språk, men vi fikk god hjelp av de norske studentene.
- Lærerne våre på HSN (Rune Nygård og Tove Lill Johannesen) har også hjulpet oss. De har gitt oss tilgang til Canvas (digital læringsplattform) uten å være studenter, og de har lastet ned videoer som forklarer forelesningene for oss. Jeg var overrasket over at lærerne er så tilgjengelige her. Vi kan ringe dem og maile dem. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få takket dem. Og Nina. All ære til henne. Vi som har vært på denne gruppen tar buss. Noen av oss har brukt flere timer for å komme til campus og lære.
Esraa Alhaddads historie
- Jeg kommer fra Homs og giftet meg i Syria. Jeg gikk fire år på universitet i Tishreen, og har en bachelor i økonomi og administrasjon. Men det ble krig, så vi flyttet til Libanon. Vi hadde med oss de to jentene våre. Der bodde vi i tre år, men det var vanskelig for oss. Derfor flyttet vi til Tyrkia. Vi bodde der i seks måneder, men det var også veldig vanskelig.
- Jeg var ofte lei meg, og det var også familien min. Vi tenkte at vi måtte gjøre noe. At livet ville være bedre i Europa. Derfor tok vi båt til Hellas. Vi reiste gjennom Makedonia, kom til Tyskland og Sverige. Den minste jenta vår var to og et halvt år. Nå går hun i barnehagen i Holmestrand og er fire og et halvt år. Den eldste er åtte år gammel og går på skolen.
- Jeg har fått hjelp fra flere norske familier i Holmestrand, med språk og alt mulig. I går bestod jeg teoriprøven for å få førerkort. Det er synd at så mange flyktninger med høy utdanning ikke får brukt den i Norge. Drømmen min er å få jobb i Norge, og helst i nærheten av Holmestrand. Hovedfaget mitt er regnskap, og nå har jeg lært meg å bruke norske regnskapsprogram. Det var ikke så vanskelig.
- Jeg vil gjerne si at Syria er et sivilisert samfunn, med bra læresteder. Vi har derfor god utdanning. Tilbudet om Akademisk praksis er en mulighet for mange studenter fra utlandet, ikke bare oss. I Syria var vi ikke vant til å møte ledere på universitetet. Her har vi fått møte instituttleder og andre. De har vært så tålmodige med oss, selv om vi ikke snakket så godt norsk. Mannen min er utdannet ingeniør fra Syria. Jeg håper han også kan få tatt kurs, så han kan få jobb her.