Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg
- Historie, det er jo så mye. Da John Lennon og Paul McCartney møtte hverandre i Liverpool, og begynte å skrive låter sammen. Da Hitler ikke kom inn på kunstakademiet, og startet med å bygge hatet sitt mot samfunnet. Det samfunnet vi lever i og de utfordringene vi har i dag, er et resultat av hvordan vi har håndtert historien vår. Hvis vi glemmer historien var, så skjønner vi heller ikke tiden vi lever i nå, sier Magnus Møller engasjert.
Han nevner velkjente norske temaer som velferdsstaten, demokrati og sosiale sikkerhetsnett.
En personlig reise
- En som fødes et annet sted i verden, vokser kanskje opp med diktatur og mangel på menneskerettigheter. Hvorfor er det sånn, spør Magnus.
Han forteller om en personlig reise, som har endt opp med at han nå sitter hjemme i Skien og skriver på en bacheloroppgave med snarlig innlevering, som altså handler om NKP i Grenland.
- I mange år var jeg medlem i FrP. Nå sitter jeg og skriver, mens jeg hører kommunistiske sanger på stereoen. Den røde armès kor for eksempel. Det er mektig musikk, og passer godt til skrivingen.
- Hva har skjedd?
- Det handler blant annet om at historiestudiet gir deg et mer nyansert syn på Norge og resten av verden. Du skjønner at alle samfunnssystemer har sine svakheter, både kapitalismen og kommunismen. Det er vanskelig å tenke sort hvitt etter å ha studert historie, sier Magnus.
Studerer hjemmefra
Han har benyttet seg av HSNs nett- og samlingsbaserte studiemodell.
- Jeg har to små barn, er i full jobb som saksbehandler i NAV og har en kone som er i full jobb. Det er eneste måten å gjøre det på. Det fungerer, fordi jeg er så interessert i studiet. Jeg tror det er helt avgjørende når du skal velge studiet for deg, og særlig hvis du skal studere nettbasert. Det er ikke noe stort offer for meg å droppe å se en kamp i Champions League for å lese, fordi jeg er så motivert. Men litt koster det jo, når jeg er sliten på kvelden og helst vil synke ned i sofaen, sier Magnus med et smil.
- Du jobbet som telefonselger. Hvordan var det?
- Jeg jobbet for et stort norsk forsikringsselskap, og ringte private kunder for å tilby dem forsikring. Det var slitsomt, og et stort press på resultater hver dag. På det tidspunktet hadde jeg en nesten ferdig bachelor i statsvitenskap. Jeg manglet kun et fag, og skjønte at jeg var nødt til å få avsluttet med en siste eksamen, dersom jeg skulle komme meg videre. Jeg har alltid vært interessert i kultur, samfunn og politikk og endte opp med å ta faget Global historie.
- Og da var det gjort?
- Ja, da fikk jeg virkelig øynene opp for historie-faget, og særlig det å kunne se verdenshistorien fra Asia og Afrika sitt ståsted. Mye av forståelsen vår bærer jo preg av at vi betrakter verden med et vestlig blikk. Den ser ganske annerledes ut fra Asia og Afrika.
- Nå skriver du om NKP i Grenland. Hvorfor det?
- Kommunistene stod sterkt i Grenland, og jeg kommer fra Langesund og bor i Skien. Jeg synes det er spennende å lære om historien i mitt eget nærområde. NKP var også ekstreme på sin måte, men det var en annen situasjon enn i dag. Mange hadde gode grunner til å bli kommunister, og hadde en brennende lidenskap i ønsket om å skape et bedre samfunn. Jeg tenkte egentlig på å skrive noe om arbeiderbevegelsens historie i Telemark. For et år siden hadde vi et kurs om 1920-tallet i Norge. og hvor redde vi egentlig var for revolusjon. Mange mener det er det nærmeste vi har kommet en revolusjon. Både fascismen og kommunismen vokste. På den ene siden opprettet Nansen Fædrelandslaget, og på den andre siden gikk Arbeiderpartiet inn for væpnet revolusjon. Jeg skjønte at 20-tallet og de politiske motsetningene var veldig spennende. Problemstillingen min går på hvorfor NKP var så sterke i Grenland fra stiftelsen i 1923, under krigen og litt etter krigen.
Lære av historien, ikke gjenta feilene
Magnus har fått tilgang til arkivmateriale fra arbeiderbevegelsen i Telemark, og har også flere andre skriftlige kilder. Han sier det er spesielt å skrive om mellomkrigstiden, samtidig som det er en så ustabil situasjon i Europa og andre deler av verden.
- Vi er så raske til å gjenta historien. Dagens Europa har økonomiske utfordringer, og etterkrigstidens største flyktningekatastrofe. Politikerne løser det ved å stenge grensene. De tyr til enkle populistiske løsninger, og lar høyrepopulismen vokse. Det er skummelt. Jeg ser mange likhetstrekk med det som skjedde etter første verdenskrig. Vi må passe oss så vi ikke begår de samme feilene om igjen. Hvis du går sytti år tilbake og bytter ut ordet jøde med muslim, så er det skummelt likt. Frykten og hatet likner. Da var det jødene som skulle ta over verden, nå er det muslimene.