Førsteamanuensis Annette Bischoff er født i Frederiksværk på Nordsjælland i Danmark. Hun har sin utdanning innen idrettspedagogikk og -psykologi fra Københavns Universitet og avla doktorgrad med fokus på relasjon til natur, naturopplevelse, tilrettelegging, politikk og forvaltning ved NMBU.
Hun har vært instituttleder i to perioder: 2005-2008 og 2011-2020. Nå har hun altså tatt fatt på jobben som senterleder.
– Hva trakk deg mot stillingen som leder for senter for bærekraftig omstilling?
– Gjennom alle årene som instituttleder har jeg vært opptatt av de faglige mellomrommene mellom institutter og fakulteter og potensialet som finnes i samarbeid på tvers. Senterleder-funksjonen er en mulighet til å få til akkurat dette i stor skala på USN. Jeg er definitivt tiltrukket av muligheten til å jobbe i et team med folk som vil være med å realisere potensialet som finnes for tverrfaglig samarbeid på USN – i tett samarbeid med regionale og nasjonale aktører.
– Hvilke visjoner vil du trekke fram?
– Jeg har en visjon om at senteret skal få til utstrakt og viktig samarbeid som fører til at USN bidrar til å iverksette «misjoner», altså at det springer konkrete handlinger ut fra visjonene våre, og at disse kan skape nødvendige omstillinger i vårt samfunn til det beste for både mennesker og natur.
– Hvilke utfordringer vil du trekke fram?
– Utfordringene er knyttet til å skape den nødvendige omstilling i tenkning og relasjoner knyttet til vår fagoppdelte forståelse av «verden». Det snakkes jo mye om tverrfaglighet og transdisiplinaritet, og jeg tenker at det er helt nødvendig hvis vi skal kunne løse komplekse samfunnsutfordringer.
– Hva bør folk flest vite om deg?
– At jeg er opptatt av å skape og å få til helhet og sammenheng i det vi driver med. Jeg lar meg utfordre av det komplekse og sammenhengende – og i tiden med doktorgradsarbeidet mitt var jeg langt inne i en studie av neurofenomenologien, for å kunne forstå mer av hvordan mennesker opplever og forstår naturen. Jeg ser etter sammenhenger i mellomrommene mellom disiplinene og er nok oppvokst med en forståelse av at «alt henger sammen med alt», og at det er i forbindelseslinjene vi skal jobbe for å utforske mer enn enkeltdelene. Vi må bevege oss både i dybden og bredden for å vinne ny innsikt, og det kan vi ikke gjøre alene. Derfor må vi bringe spesialistene i spill sammen med generalistene.
– Hva gjør du når du tar helt fri?
– Da drar jeg til «Fjellstaul», en liten støl i tregrensa i nærheten av Rauland, uten verken vann eller strøm, og helt for seg selv. Ellers går jeg gjerne tur eller leser gode bøker. Jeg har akkurat lest Et liv forbi av Helga Flatland, og den anbefales!