USNs eget senter for bærekraftig omstilling og avdeling for forskning og internasjonalisering (AFI) stod bak arrangementet på Kongsberg 9. og 10. mai.
Deltakerne kom fra alle campuser og nær sagt alle fagmiljøer. I to dager satt de sammen og diskuterte ideer, muligheter og utfordringer knyttet til bærekraft og bærekraftig omstilling, både innen undervisning og forskning/utvikling.
Samlingen var delt inn i plenumsforedrag/presentasjoner og parallelle sesjoner, der ansatte jobbet sammen i arbeidsgrupper.
Samlingen var delt inn i plenumsforedrag/presentasjoner og parallelle sesjoner, der ansatte jobbet sammen i arbeidsgrupper.
Liten kjennskap til hva andre jobber med
Annette Bischoff leder senter for bærekraftig omstilling, og hennes ønske for samlingen var å gi inspirasjon, nye ideer og muligheter til å knytte nye kontakter for spennende samarbeid.
– Vi ønsker å begynne dialogen om de store, komplekse spørsmålene i vår tid. Det er avgjørende at vi adresserer problemstillingene og går inn i dem. Vi kan ikke løse dem over natten, men vi må ta dem på alvor og begynne en dialog som går på tvers og som kommer nedenfra, sa Bischoff.
Rektor Petter Aasen åpnet samlingen med å vise til en intern arbeidsgruppe som tidligere avdekket at alle fire fakulteter har fagmiljøer som jobber med bærekraft.
– Så det finnes allerede en rekke prosjekt der bærekraft står sentralt, og mange på USN har jobbet målrettet med bærekraft over lengre tid. Samtidig viste kartleggingen også liten kjennskap til hva andre fagmiljøer forsker på, eller jobber med i utdanningssammenheng, sa Aasen.
Det inntrykket deler også Annette Bischoff, som har blitt veldig imponert over «fantastiske fagmiljø med høy kompetanse».
– Hvis vi samordner oss, kan vi skape noe som vil være veldig positivt for oss som universitet og samfunnet rundt. Vår arbeidsmetode er «bottom up». Vi satser på dere. Vårt bidrag er å lage de koblingene som trengs, samtidig som vi må unngå en forflating av bærekraftsbegrepet, sa Bischoff.
Positive ansatte
Professor Peter Fjågesund (HiU), førsteamanuensis Elise Dees Krekling (HS) og universitetslektor Joakim Bjørk (TNM) var tre av de rundt 70 deltakerne.
Elise:
– Fagsamlingen var lærerik og nyttig. Det var veldig inspirerende å møte og disukter med kollegaer som både har et sterkt et engasjement rundt bærekraft og høy kompetanse på området. Jeg sitter igjen med mange nye ideer til hvordan vi kan implementere bærekraft i studieprogrammene våre, og jeg ser frem til videre arbeid med dette.
Peter:
– Først og fremst har det vært spennende å treffe kolleger fra andre fagmiljøer over et felles tema som er både intenst aktuelt, utfordrende og komplekst. Nå håper jeg vi sammen skal sprenge gamle rammer og samtidig åpne nye dører.
Joakim:
– Det har vært spennende og lærerikt å få et innblikk i hvordan andre fagmiljø tenker rundt disse utfordringene. Det er viktig at vi har større fokus på bærekraft fremover, både i undervisning og forskning. Jeg har inntrykk av at det jobbes med dette på mange av instituttene, men at man trenger en samordning og en kompetanseheving.
«Bærekraftig økonomisk vekst»
Et spørsmål som skapte diskusjoner, og som nok vil fortsette å engasjere, er hva vi egentlig legger i begrepet «bærekraft». Gir det for eksempel noen mening å snakke om bærekraftig økonomisk vekst, slik Brundtland-kommisjonen var så opptatt av?
Her er det ulike meninger på USN som i resten av samfunnet. Men diskusjonen er i hvert fall i gang, med god høyde under taket og gjensidig respekt for de ulike meningene.
Og ikke bare det: På slutten av samlingen presenterte arbeidsgruppene splitter nye ideer til bærekrafts-prosjekter innen både forskning og undervisning.
Ny UNESCO-rapport
Har så høyere utdanning noen rolle å spille, og på hvilken måte? På UiO har diskusjonene gått høyt i kjølvannet av et forslag til klimastrategi. Ansatte har pekt på at det ikke er universitetets rolle å utdanne «endringsagenter» eller «Blekkulf-aksjonister».
18. og 19. mai presenterer professor Dag O. Hessen fra UiO og hans uavhengige ekspertgruppe en helt ny UNESCO-rapport om hvordan verdens universiteter kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål.
Hessen fortalte om rapporten på bærekraftsamlingen.
Den vil peke på tre store utfordringer eller områder som blir avgjørende for om høyere utdanning vil lykkes med dette:
-
tverrfaglighet
-
å ta all kunnskap i bruk
-
interaksjon med samfunnet
– Høyere utdanning må ta dette innover seg, hvis vi skal være relevante i fremtiden. Vi har bare åtte år på å oppnå 1,5-gradersmålet, og jeg er blant dem som er skeptisk til om det er mulig å få til. Vi har gjort undersøkelser blant studentene, og blant annet spurt dem om hvorfor de vil studere kjemi. Nesten alle svarer at de vil bruke faget til å gjøre verden til et bedre sted. Så vi skylder studentene å ta dette på alvor, sa Hessen.
Han er opptatt av at dannelsesbegrepet i høyere utdanning også må omfatte kritisk refleksjon rundt klima og naturkrisen som vi står midt oppe i.
– Driverne bak klima og naturtap er overforbruk. Derfor berører det grunnleggende aspekter ved hvordan samfunnet er organisert. Dette angår absolutt alle fagfelt på et universitet, sa Hessen.
Ane Marte Rasmussen, som leder seksjon for forskning og innovasjon, oppsummerte fagsamlingen på denne måten
– Det har vært noen lærerike og inspirerende dager, og det er veldig oppløftende at bærekraft kan samle oss på tvers av fagmiljøer og institutter.
Hun trakk frem:
- stor bredde i tematikk, faglige perspektiver og metoder
- felles forståelse av at utfordringene krever omstilling og alvoret i situasjonen
- litt ulike syn på strategiene for endring
- anerkjennelse av at universitetene spiller en nøkkelrolle gjennom undervisning, forskning og formidling
Allerede 16. juni er det møte med Regionalt Forskningsfond for Vestfold og Telemark på campus Bø, der noen av ideene fra fagsamlingen kan være aktuelle, sa Rasmussen.