Hvorfor hverdagsrehabilitering?
Målgruppen for studiet er tverrfaglig helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Modellen med hverdagrehabilitering beskrives som et paradigmeskifte i hvordan man yter kommunale tjenester. Man gikk fra å planlegge for hvordan leve lengst mulig i eget hjem, til å legge til rette for at flere i større grad kunne leve lengst mulig i eget liv (jfr. den nye eldrereformen Leve hele livet).
Det er en satsing på hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Formålet er å legge til rette for utvikling og utprøving av modeller som er tilpasset omsorgstjenesten med hensyn til ansvar, organisering og kompetansesammensetning. De erfaringene som er gjort med hverdagsrehabilitering så langt i Norge, viser hvor viktig det er at kommunene tenker nytt rundt sine hjemmetjenester.
Dette lærer du i hverdagsrehabilitering
Det skilles ofte mellom hverdagsmestring som tenkesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform:
Tankesettet hverdagsmestring kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett.
Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis justering av tiltak og avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres (Ness m.fl., 2012).
Helsepolitiske føringer og teorigrunnlag innen rehabilitering/hverdagsrehabilitering
- nasjonale føringer på feltet
- prinsipper for gode omsorgstjenester
- helsefremmende arbeid
- mestringsteori (approach-avoidance)
- motivasjonsteori (SDT)
- pasientens helsetjeneste
- den nye pasientrollen
- fremtidens pårørendepolitikk
Endringsprosesser i kommunens helse- og omsorgstjenester
- hemmende og fremmende faktorer
- kommunikasjon og samarbeid
- tjenesteutvikling
- metoder for kvalitetsforbedring av tjenestene
Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming
- personorientert tilnærming
- brukermedvirkning; hva er viktig for deg- samtaler
- ulike målgrupper for hverdagsrehabilitering (eldre, personer med psykiske helseutfordringer osv.)
- rehabiliteringspyramiden
- organisering av tjenesten og arbeidsformer; ulike modeller
- tverrfaglige team; samarbeid og rollebeskrivelser
- faktorer som påvirker hverdagsrehabiliteringsprosessen
- kartlegging av brukerens ressurser og funksjonsnivå
- kartlegging av bolig og omgivelser
- utarbeidelse av Min Rehabiliteringsplan
- dokumentasjon og evaluering (monitorering)
- brukertilfredshet
Helsepedagogikk
- læring, mestring og motivasjon; forholdet mellom motivasjon og mestring
- brukerundervisning og -veiledning
- helsepsykologi og motivasjon, motiverende samtale
- kollegaveiledning
Treningslære
- kartlegging av hva som er forsvarlig trening ift. brukerens helsetilstand
- styrketrening og eldre
- monitorering, progresjon og dosering av trening
- ernæring og trening
- faktorer som fremmer/hemmer prosessen:
- smerter
- balanse
- medikamentbruk
Samlinger
Våren 2019
UKE 11: 11.mars - 14.mars
UKE 25: 17.juni - 20.juni
