Hverdagsrehabilitering
Drammen - Deltid
Studieinformasjon
- Progresjon: Deltid
- Studiested: Drammen
- Studieopplegg: Samlingsbasert
- Studienivå: Videreutdanning
- Kostnader: 37.000,-
- Studiepoeng: 30
- Søknadsfrist: 10.08.2020
- Oppstart: Høst 2020
- Undervisningsspråk: Norsk
- Antall semester: 2
Organisering av studiet
Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium på 30 studiepoeng. Det gjennomføres fire samlinger av fire dager over to semestre, dvs. totalt 16 dager.
Samlingsdatoer for høstsemester 2020
1. samling: 7. - 10. september
2. samling: 2. - 5. november
Hvorfor hverdagsrehabilitering?
Målgruppen for studiet er tverrfaglig helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Modellen med hverdagrehabilitering beskrives som et paradigmeskifte i hvordan man yter kommunale tjenester. Man gikk fra å planlegge for hvordan leve lengst mulig i eget hjem, til å legge til rette for at flere i større grad kunne leve lengst mulig i eget liv (jfr. den nye eldrereformen Leve hele livet).
Det er en satsing på hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Formålet er å legge til rette for utvikling og utprøving av modeller som er tilpasset omsorgstjenesten med hensyn til ansvar, organisering og kompetansesammensetning. De erfaringene som er gjort med hverdagsrehabilitering så langt i Norge, viser hvor viktig det er at kommunene tenker nytt rundt sine hjemmetjenester.
Dette lærer du i hverdagsrehabilitering
Det skilles ofte mellom hverdagsmestring som tenkesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform:
Tankesettet hverdagsmestring kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett.
Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis justering av tiltak og avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres (Ness m.fl., 2012).
Helsepolitiske føringer og teorigrunnlag innen rehabilitering/hverdagsrehabilitering
- nasjonale føringer på feltet
- prinsipper for gode omsorgstjenester
- helsefremmende arbeid
- mestringsteori (approach-avoidance)
- motivasjonsteori (SDT)
- pasientens helsetjeneste
- den nye pasientrollen
- fremtidens pårørendepolitikk
Endringsprosesser i kommunens helse- og omsorgstjenester
- hemmende og fremmende faktorer
- kommunikasjon og samarbeid
- tjenesteutvikling
- metoder for kvalitetsforbedring av tjenestene
Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming
- personorientert tilnærming
- brukermedvirkning; hva er viktig for deg- samtaler
- ulike målgrupper for hverdagsrehabilitering (eldre, personer med psykiske helseutfordringer osv.)
- rehabiliteringspyramiden
- organisering av tjenesten og arbeidsformer; ulike modeller
- tverrfaglige team; samarbeid og rollebeskrivelser
- faktorer som påvirker hverdagsrehabiliteringsprosessen
- kartlegging av brukerens ressurser og funksjonsnivå
- kartlegging av bolig og omgivelser
- utarbeidelse av Min Rehabiliteringsplan
- dokumentasjon og evaluering (monitorering)
- brukertilfredshet
Helsepedagogikk
- læring, mestring og motivasjon; forholdet mellom motivasjon og mestring
- brukerundervisning og -veiledning
- helsepsykologi og motivasjon, motiverende samtale
- kollegaveiledning
Treningslære
- kartlegging av hva som er forsvarlig trening ift. brukerens helsetilstand
- styrketrening og eldre
- monitorering, progresjon og dosering av trening
- ernæring og trening
- faktorer som fremmer/hemmer prosessen:
- smerter
- balanse
- medikamenter
Studieplan
En studieplan beskriver innhold, oppbygging og organisering av et studieprogram. Til hver studieplan er det knyttet emneplaner som beskriver de enkelte emnene. Her finner du også pensumlister. Nedenfor ser du en studiemodell som viser deg hvilke emner som går i de ulike semestrene. Fra studiemodellen finner du også lenker til de ulike emneplanene.
Lenke til sist publiserte studieplanOpptakskrav
Opptakskravet er helsefaglig bachelorutdanning eller høyskoleutdanning som f.eks. fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, vernepleie eller sosionom, samt to års praksis fra helse- og omsorgstjenester.
