Videreutdanning i hverdagsrehabilitering

Videreutdanning i hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Hvordan kan helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester legge best mulig til rette for dette?

Studienivå
Etter- og videreutdanning
Søknadsfrist
Vi har ledige studieplasser! Søknadsfristen er forlenget til 4.mars 2019
Studiepoeng
30
Oppstart
Vår 2019

Hvorfor hverdagsrehabilitering?

Målgruppen for studiet er tverrfaglig helsepersonell som arbeider i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Modellen med hverdagrehabilitering beskrives som et paradigmeskifte i hvordan man yter kommunale tjenester. Man gikk fra å planlegge for hvordan leve lengst mulig i eget hjem, til å legge til rette for at flere i større grad kunne leve lengst mulig i eget liv (jfr. den nye eldrereformen Leve hele livet).

Det er en satsing på hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Formålet er å legge til rette for utvikling og utprøving av modeller som er tilpasset omsorgstjenesten med hensyn til ansvar, organisering og kompetansesammensetning. De erfaringene som er gjort med hverdagsrehabilitering så langt i Norge, viser hvor viktig det er at kommunene tenker nytt rundt sine hjemmetjenester.

Dette lærer du i hverdagsrehabilitering

Det skilles ofte mellom hverdagsmestring som tenkesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform:

Tankesettet hverdagsmestring kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett.

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis justering av tiltak og avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres (Ness m.fl., 2012).

Helsepolitiske føringer og teorigrunnlag innen rehabilitering/hverdagsrehabilitering

  •  
  • nasjonale føringer på feltet
  • prinsipper for gode omsorgstjenester
  • helsefremmende arbeid
  • mestringsteori (approach-avoidance)
  • motivasjonsteori (SDT)
  • pasientens helsetjeneste
  • den nye pasientrollen
  • fremtidens pårørendepolitikk

Endringsprosesser i kommunens helse- og omsorgstjenester

  • hemmende og fremmende faktorer
  • kommunikasjon og samarbeid
  • tjenesteutvikling
  • metoder for kvalitetsforbedring av tjenestene

Hverdagsrehabilitering som metode og faglig tilnærming

  • personorientert tilnærming
  • brukermedvirkning; hva er viktig for deg- samtaler
  • ulike målgrupper for hverdagsrehabilitering (eldre, personer med psykiske helseutfordringer osv.)
  • rehabiliteringspyramiden
  • organisering av tjenesten og arbeidsformer; ulike modeller
  • tverrfaglige team; samarbeid og rollebeskrivelser
  • faktorer som påvirker hverdagsrehabiliteringsprosessen
  • kartlegging av brukerens ressurser og funksjonsnivå
  • kartlegging av bolig og omgivelser
  • utarbeidelse av Min Rehabiliteringsplan
  • dokumentasjon og evaluering (monitorering)
  • brukertilfredshet

Helsepedagogikk

  • læring, mestring og motivasjon; forholdet mellom motivasjon og mestring
  • brukerundervisning og -veiledning
  • helsepsykologi og motivasjon, motiverende samtale
  • kollegaveiledning

Treningslære

  • kartlegging av hva som er forsvarlig trening ift. brukerens helsetilstand
  • styrketrening og eldre
  • monitorering, progresjon og dosering av trening
  • ernæring og trening
  • faktorer som fremmer/hemmer prosessen:
    • smerter
    • balanse
    • medikamentbruk

Samlinger 

Våren 2019

UKE 11: 11.mars - 14.mars

UKE 25: 17.juni - 20.juni

Opptakskrav

Opptakskravet er helsefaglig bachelorutdanning som f.eks. fysioterapi, ergoterapi, sykepleie, vernepleie eller sosionom og to års praksis fra helse- og omsorgstjenester.

Helsepersonell som ikke har bachelorgrad, men 3-årig helsefaglig høyskoleutdanning kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studieinformasjon


Samlingsbasert – Drammen

  • Antall semester: 2
  • Kostnader 35 000 kr. + semesteravgift. Utgifter til pensumlitteratur kommer i tillegg.
  • Opptakskrav Les mer om opptakskrav

 

Bli student
BLI STUDENT
Vi gir deg kunnskap for fremtiden!
studentbolig
STUDENTBOLIG
Studentsamskipnaden tilbyr boliger på alle våre campus
Våre campus
CAMPUS
Mer informasjon om våre studiesteder
FAQ. Icon.
OFTE STILTE SPØRSMÅL
Svar på det du lurer på som ny student