Lærerutdanningen får skryt for digitalt løft og god praksisordning

Lærerstudent Vanessa Sunnset underviser skoleelev om noe på nettbrett. foto.
PRAKSIS: Lærerstudent Vanessa Sunnset har praksis på Gullaug skole, der hun blant annet lærer 1. klassinger om koding. (Foto: Stian Kristoffer Sande).

200 lærerstudenter fra campus Drammen praktiserer denne høsten kodeundervisning i skolen. Samtidig trekkes USNs arbeid med digital kompetanseutvikling og gode praksisordning på lærerstudiet frem som gode eksempler i nye rapporter fra NIFU og NOKUT.


– «Herlighet, hvordan skal jeg få til dette?», var det første jeg tenkte, sier lærerstudent Vanessa Sunnset.

Hun beskriver følelsen da hun fikk vite at alle lærerstudentene på GLU 1-7 ved campus Drammen skulle ut til skoler for å lære elever om koding. 

– Jeg trodde det skulle bli vanskelig, men kodeprogrammet vi bruker er visuelt tiltalende og lett å forstå. Jeg lærte meg derfor enkel koding og programmering kjapt, og nå har jeg ingen problemer med å lære det bort.

Bak Sunnset sitter elevene i praksisklassen hennes på Gullaug skole i Lier kommune, dypt konsentrert med nettbrettene sine.

– Jeg koser meg med å undervise i koding. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd.

Lærerstudent Vanessa Sunnset underviser elever i koding. foto.

LES OGSÅ: Koding + gaming + lærerutdanning = sant?

LUDO leder an ved USN

Ifølge en fersk NIFU-rapport er USN det universitetet som sterkest vektlegger profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i sin lærerutdanning.

USN er sammenlignet med de øvrige universitetene i Norge, som også har fått penger for å styrke utdanningens arbeid med digital kompetanse. Ved USN er det prosjektgruppen Læring og undervisning i digitale omgivelser (LUDO) som har ansvaret for arbeidet med PfDK. 

– Basert på det elevene mine gjør og får til med kodeprogrammet, tror jeg denne undervisningen gir dem et stort faglig utbytte, sier lærerstudent Cecilie Bryhn Hansen.

– Jeg er derfor glad for at lærerutdanningen vår vier mye undervisningstid til bruk av digitale verktøy, og trening på å drive læring i digitale omgivelser. 

Toril Aagaard, leder for LUDO, sier de involverer både studenter og lærerutdannere i sitt arbeid.

– Sammen finner vi ut hvordan vi på best mulig vis kan forberede studenter for et læreryrke i digitale omgivelser. Den brede involveringen skaper eierforhold til oppgaven vi står overfor og vi blir mange som jobber for samme sak, men på ulikt vis. 

Lærerstudent Cecilie Bryhn Hansen underviser elever. foto.

LES OGSÅ: Her er lærerutdanningene du kan velge

Studentene inspirerer lærerne

Caroline Skaugen Holmen, kontaktlærer og praksisveileder for Sunnset og Hansen ved Gullaug skole, mener det er riktig av USN å øke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos studentene.

– Vår skole profiterer mye på å få inn nyutdannede lærere med den seneste kunnskapen innen digitale læringsverktøy og metoder. Foruten at det kommer elevene til gode, kan det også inspirere oss erfarne lærere til å tenke nytt om våre mer tradisjonelle læringsmetoder.

Holmen merker at kappløpet med elevene om å ha de seneste digitale kunnskapene er blitt tøffere med årene.

– Noen førsteklassinger kan enda ikke skrive navnet sitt, men likevel tar de denne formen for koding og bruk av digitale verktøy veldig kjapt. Dette tilsier at lærerstaben må jobbe enda mer med å utvikle digital kompetanse, samtidig som det også gjør nyutdannede lærere med gode digitale ferdigheter og kunnskaper til mer ettertraktede kandidater til jobber i skolen.

Caroline Skaugen Holmen på Gullaug skole. foto.

LES OGSÅ: Derfor er praksis den beste opplevelsen i lærerutdanningen

Først i Norge

Kodetimen som Sunnset og Hansen gjennomførte på Gullaug skole er del av en verdensomspennende frivillig, digital dugnad for å lære flere elever om koding. I alt skal 200 lærerstudenter fra USN campus Drammen ut på praksisskolene i nærområdet og holde kodetime denne høsten. 

– Vi holdt timen for en 1. klasse, og jeg er overrasket over hvor høyt det digitale kunnskapsnivået er hos de små. På en annen side burde jeg kanskje ikke være det, for disse elevene er vant til at undervisningen foregår på digitale tavler og de har ingen fysiske lærebøker. Alt av læringsmateriale finner de på læringsprogram på nettbrettene sine, sier Hansen.

Ifølge Stig Halvorsen, utviklingsrådgiver ved Læreverkstedet i Drammen, er USN det første universitetet i Norge som lar sine lærerstudenter utføre Kodetimen som en del av praksisen.

– Ingen lærerutdanninger har tidligere lagt til rette for at lærerstudenter får opplæring i programmering, som de deretter tar det med ut på praksisskolene og veileder både elever og eksisterende lærere i. Vi er strålende fornøyd med å ha fått dette til. Arbeidet samsvarer også godt med de nye læreplanene, som sier at læring i digitale ferdigheter skal vies større oppmerksomhet.

Vanessa Sunnset driver undervisning for elever. foto.

LES OGSÅ: 5 grunner til å bli grunnskolelærer

Et viktig språk

May Janne Sandblåst Husevåg, programleder for lærerutdanningen ved USN campus Drammen, har vært en av pådriverne for å få lærerstudentene til å gjennomføre Kodetimen ute i skolene. Hun mener det er viktig at barn og unge tidlig blir introdusert for kodespråket.

– Språk er makt, og kodespråk er intet unntak. Bare tenk over hvor mange digitale tjenester og teknologiske verktøy du bruker i hverdagen. Alt dette må kodes for å fungere, men fortsatt er det slik at få mennesker, og særlig få jenter i Norge kan språket. Derfor er vi er opptatt av å få kodeundervisning inn i lærerutdanningen, slik at fremtidige lærere kan introdusere flere elever for koding og programmering på et tidlig stadium. Uansett hvilket yrke man skal inn i, så vil det på en eller annen måte preges av digitalisering fremover. Derfor er det meget gunstig å kjenne til kodespråket når man skal søke jobb i fremtiden.

Det er ingen tilfeldighet at det er lærerstudenter ved USN som har vært først ute i landet med å praktisere gjennomføringen av Kodetimen. I NOKUTs rapport «Praksis i høyere utdanning – gode eksempler» blir nemlig GLU 1-7 ved campus Drammen trukket frem som et eksempel på et lærerutdanningstilbud med god praksisordning.

– Det er flott at det gode arbeidet blir lagt merke til, for praksis er et satsingsområde for USNs femårige lærerutdanninger, sier Anne Fængsrud, visedekan for grunnskolelærerutdanningen.

– Vårt mål er at studentene skal oppleve helhet og sammenheng mellom praksisfeltet og fag ved USN. Derfor er vi opptatte av å opprettholde og utvikle de gode relasjonene, den gjensidige respekten og samarbeidet med lærerutdanningsskolene i Drammen og omegn om lærerstudentenes profesjonelle utvikling.

Vanessa Sunnset og Cecilie Bryhn Hansen. foto.

LES OGSÅ: Også bachelorprogrammet Barnevern i et flerkulturelt samfunn fremheves som et godt eksempel på praksis i en barnevernspedagogutdanning

Kodetimen

  • En timelang introduksjon til informatikk, utformet for å avmystifisere programmering og vise at alle kan lære det grunnleggende. Helper elever med å lære datavitenskap, gjennom å trene på problemløsningsferdigheter, logikk og kreativitet.
     
  • Målet med Kodetimen er bred deltakelse på tvers av kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske grupper over hele verden. Ved å starte med innføring av kodekunnskap tidlig, får elever et fundament for suksess i et hvilket som helst 21-århundre karriereløp.
     
  • Arrangeres årlig til minne om datapioneren Admiral Grace Murray Hopper.
     
  • Med støtte fra LUDO-prosjektet har lærerutdanningen ved USN, sammen med Læringsverkstedet i Drammen og læringsnettverket Lær Kidsa Koding gått sammen om å få lærerstudentene involvert i å gjennomføre Kodetimen ute i skolene.

LUDO

  • Med LUDO-prosjektet har USN fått ansvar for å utvikle en fremtidsrettet GLU som forbereder studentene for arbeid i digitale omgivelser.
     
  • Prosjektet fikk tildelt 20 mill. kr. i 2017 av Kunnskapsdepartementet og Norgesuniversitetet.
     
  • LUDO skal gi lærerstudenter kompetanse og tydelig retning for arbeidet med å fremme grunnskolelærerstudentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK).
     
  • Satsing vil skje i samarbeid med bl.a. kommunene Drammen, Larvik, Notodden og Porsgrunn.
     
  • Prosjektet varer fra 1.4.2018 til 31.3.2021.

Les mer på LUDO-prosjektets egne nettsider.