– Hvorfor valgte du å studere ved høyskolen og hva interesserte deg mest med studiet?
På tross av at jeg opprinnelig kommer fra Hedmark, har jeg alltid vært opptatt av det maritime. Mye av grunnen til det er at skipsfart har dype tradisjoner i min familie. Morfaren min seilte som kaptein i konvoifarten under krigen, en onkel har vært maskinist/chief hele sitt arbeidsaktive liv og faren min har bakgrunn fra marinen. Da jeg dimmet fra marinen, var vi tre kamerater som hadde bestemt oss for å fortsette i den maritime retningen og studere nautikk. Med østlandsk tilhørighet ble maritime studier på HSN (den gang Høgskolen i Vestfold) det naturlige valget.
Det som var mest interessant ved studiet var nok å lære navigasjon. Ikke minst astronomisk navigasjon hvor vi lærte den tradisjonelle kunsten å navigere etter sola og stjernene. Denne interessen holdt jeg ved like også etter endt studium da jeg begynte å seile. Jeg brukte sekstant for å ta solhøyde og peilet stjerner så ofte som jeg kunne, og ble ganske godt kjent med himmellegemer og konstellasjoner. Det er tilfredsstillende å se at manuelle beregninger faktisk stemmer med GPS posisjoner.
– Hva husker du best fra tiden ved høyskolen?
Ikke alle fag var det like lett å motivere seg til, og sånn er det vel på alle studier. Men det maritime studiet er veldig praktisk rettet. Du får innblikk i hvordan skip fungerer både rent teknisk og operativt, men også det økonomiske. Høydepunktet, som var et avbrekk fra den vanlige teorien, var sikkerhetskurset med brannslukking og redning, samt medisinkurset. Også var samholdet på studiet og det sosiale veldig bra.
Hva var den første jobben du fikk etter studiet?
Mens jeg studerte, seilte jeg som kadett i Wilh. Wilhelmsen i sommerferiene. Etter endt studium fortsatte jeg å seile styrmann på roro-skipene til Wilhelmsen, og gikk omsider på land som overstyrmann. Da begynte jeg som Port Captain hos Höegh Autoliners og har vært på land siden.
– Hva kan du fortelle om din nåværende arbeidsplass?
I dag jobber jeg som fagsjef for skipssikkerhet i Norges Rederiforbund. Hverdagen her går mye ut på å bistå våre medlemmer med å løse både store og små problemer. På et overordnet nivå er vår oppgave å jobbe for at Norge er/blir et konkurransedyktig land å drive maritim virksomhet fra. Vi jobber mye med regelverksutvikling, hvor vi påvirker nasjonale, regionale og internasjonale myndigheter for å få et så godt og bærekraftig regelverk som mulig for våre medlemmer.
– På hvilken måte er utdanningen og erfaringene du fikk som student på høyskolen relevant for arbeidet du gjør nå?
Utdanningen fra høyskolen er grunnleggende for at jeg kunne seile som styrmann med mulighet til å bli kaptein, og det var det som var målet med studiet. Erfaringen fra de årene som styrmann i utenriksfart har vært avgjørende for senere jobber på land. I maritime virksomheter, enten det er rederier, leverandører eller organisasjoner, er det et stort behov for personer med maritim bakgrunn som har forståelse for hva som skjer «der ute» og kan kommunisere med maritimt personell.
– Er det noen spesielle fag fra høyskolen som du har hatt spesielt nytte av i din nåværende jobb?
Siden jeg jobber mye med regelverksutvikling må det være sjørettsfaget. Jeg fikk et godt innblikk i den juridiske verden i dette faget, og studerte senere sjørett på Universitetet i Oslo etter maritim høgskole fordi jeg syntes det var interessant. I 2016 fullførte jeg en master i maritime management ved Høgskolen i Sørøst-Norge for å få faglig påfyll etter en del år i næringen. Dette har vært veldig lærerikt og nyttig for jobben jeg har i dag. Spesielt med tanke på at jeg skrev en høyst aktuell masteroppgave i forbindelse med utveksling av seilingsruter mellom los og skip for å forbedre situasjonsbevisstheten og sikkerheten ved losseilas.