Haakon skaper ny teknologi som maskiningeniør

Haakon Snersrud. Foto.
For meg var maskiningeniørstudiet naturlig å velge siden det appellerte til skaperglede og en praktisk tilnærming til produktutvikling, sier Haakon Snersrud.

- Jeg var siden ungdomskolen klar på at jeg skulle bli ingeniør. For meg var maskiningeniørstudiet naturlig å velge siden det appellerte til skaperglede og en praktisk tilnærming til produktutvikling, sier Haakon Snersrud.


Når studerte du?

– Jeg begynte på min bachelorgrad i produktutvikling i august 2011, direkte etter at jeg fullførte videregående i Kongsberg. Ved fullført bachelorgrad i 2014 gikk jeg deretter videre til den 3-årige industrimasteren i Systems Engineering som jeg fullførte i juni 2017. Siden industrimasteren baserte seg på jobb i industrien parallelt med studiet, begynte jeg også å jobbe som maskiningeniør i Kongsberg Automotive i august 2014.

Hvorfor valgte du dette maskiningeniørstudiet?

– Jeg var siden ungdomskolen klar på at jeg skulle bli ingeniør. For meg var maskiningeniørstudiet naturlig å velge siden det appellerte til skaperglede og en praktisk tilnærming til produktutvikling. Jeg ble spesielt lokket av å se hvordan man fikk mulighet til å koble sammen teori og praksis ved bruk av 3D-modellering og analyseverktøy.

Hva synes du om studiet?

– Veldig fornøyd med hvordan studiet forberedte meg på arbeidslivet. Ved endt bachelorgrad følte jeg at jeg hadde lært og forstått mye om «alle» aspekter en maskiningeniør burde kjenne til. Altså, vi ble ikke dybdespesialister på noen felter, men generelt gode på «alt». Dette synes jeg også er en bra tilnærming for bachelorstudier – det er ofte videre masterstudier som bygger spesialister.

Hva var mest interessant og matnyttig ved studiet?

– At jeg lærte «hvordan jobbe som ingeniør». Linken mellom teori og praksis var veldig godt balansert. Fokuset første året var å bygge et solid fundament bestående av teoretisk forståelse, grunnleggende analytiske metodikker og bruk av dataverktøy. Dette endret seg raskt i løpet av år nummer to da vi begynte i stadig større grad å anvende disse teknikkene i kombinasjon for å skape våre egne designløsninger. Derfor var jeg fort i stand til å beregne hvordan en konstruksjon burde være, designe den i et 3D-modelleringsverktøy og deretter analysere hvordan jeg kunne optimalisere den. Slik satt jeg igjen med en pragmatisk evne til å skape gode løsninger på egenhånd.

Hvordan var koblingen mot arbeidslivet under studiet?

– Kongsbergindustrien er ganske unik og var synlig for oss underveis i hele studiet. Vi besøkte flere bedrifter i Kongsberg, hadde gjesteforelesere fra industrien og ble invitert på ulike events på kvelder. Vi kunne ikke bedt om noen bedre kobling til industrien!

Hvem tror du dette studiet passer for?

– Studiet passer for realfagsinteresserte med skaperglede og de som har sansen for å løse problemer. Man vil fort finne ut at det å løse problemer ikke alltid trenger å være en ren teoretisk øvelse. Derfor vil også personer med praktisk forståelse passe godt inn på dette studiet. Jeg synes studiet i stor grad legger opp til at man former sin tilnærming selv, noe som fører til at den enkelte kan utfolde seg ved å bruke sine egne styrker. Alt i alt bør man like å leke med tall, kunne etablere strukturerte rutiner og metodikker, samt være genuint opptatt av teknologi. Man skal tross alt vie store deler av livet sitt til teknologi om man velger denne utdanningsveien!

Hvordan var overgangen fra studie til jobb?

– I og med at jeg var så heldig å bli tatt opp til masterstudiet i Systems Engineering og Kongsberg Automotive ville ha meg som deres kandidat, gikk overgangen veldig fint. Allerede før bacheloroppgaven var levert hadde jeg takket ja til jobben og en plass på studiet.
Ved oppstart i august fikk jeg raskt bruk for den praktiske anvendelsen av kunnskap fra maskiningeniørstudiet. Etter knappe to uker satt jeg i direkte kontakt med en kunde som ønsket en designendring på et av våre eksisterende produkter. Det føltes naturlig og kjempegøy å kunne løse faktiske problemer, nettopp fordi det i bunn og grunn var det jeg ble lært opp til på høgskolen. Den lille endringen var at nå fikk man betalt for å løse disse problemene.

Jobbet du målbevisst mot å kvalifisere deg mot jobben du nå har fått, eller var det mer tilfeldig at du endte i denne jobben?

– Jeg har jobbet meget bevisst mot den jobben jeg nå har. Underveis i masterstudiet (2014-2017) fikk jeg utfoldet meg som maskiningeniør samtidig som jeg utviklet mer og mer kompetanse innenfor systems engineering. Det ble tidlig klart for meg at systems engineering og optimalisering av produktutvikling var min store interesse. Derfor fikk jeg allerede fire måneder etter endt masterstudie lov til å jobbe som systemingeniør i et omfattende utviklingsprosjekt. Som systemingeniør må man forstå seg på ikke bare mekanikk, men også elektronikk og software. Mekanikkforståelsen var dekket av bachelorstudiet og min erfaring i jobb, men elektronikk og software har jeg bevisst måttet jobbe med for å forstå underveis. Slik har jeg aktivt etablert mer og mer innsikt innenfor alle disipliner som skal samkjøres underveis i en utviklingsprosess. Dette fører igjen til at jeg stadig står mer solid til å forstå hvordan man kan optimalisere samspillet mellom disse disiplinene.

– Nylig gikk jeg over til nok en ny rolle, denne gang som spesialist innenfor Functional Safety. Dette er en rolle hvor jeg får som ansvar å bekrefte at vår (Kongsberg Automotives) produktutvikling blir gjort korrekt i henhold til krav i bilindustrien, samt at produktene vi selger kan kvalifiseres som «trygge» i trafikken. Her får jeg maks utbytte av min systems engineering bakgrunn og etter hvert økende forståelse for alle disipliner innenfor kompleks produktutvikling. Jeg kunne virkelig ikke bedt om å få en rolle som passer meg bedre med tanke på utdanning, interesse og hardt til-arbeidet erfaring!

Har du fått drømmejobben, eller ser du for deg en videre utvikling og karriere?

– Jeg kunne ikke drømt om å få mer ansvar, utfordring og karrieremuligheter enn det jeg nå nylig har fått i Kongsberg Automotive. Jeg føler meg privilegert som får være del av et dynamisk utviklingsmiljø og aktivt bruke all min kunnskap fra både studier og jobb. Samtidig er jeg under en del press og må «levere varene», men det er en av de tingene som gjør at man konstant holder fokus på å forbedre seg.

– Maskiningeniørstudiet var det første steget i denne retningen, og selv om jeg i stor grad har forlatt dette domenet, ville aldri disse mulighetene dukket opp uten en solid bakgrunn fra bachelornivå. Mitt budskap får derfor til slutt være at veien vil alltid forme seg underveis. Produktutvikling – Maskiningeniør er én av mange utmerkede veier inn i en stor industri som er full av muligheter.

 

Fakultet: Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag

Navn: Haakon Snersrud

Alder: 25

Kommer fra: Flesberg, Buskerud

Bosted: Kongsberg

Studiet du tok:
Bachelorgrad: Produktutvikling – Maskiningeniør
Mastergrad: Systems Engineering industrimaster

Jobber som: Maskiningeniør, Spesialist i Functional Safety for Kongsberg Automotive