Masterstudiet i klinisk helsearbeid vekket forskerlysten i Torgeir

Torgeir Solberg Mathisen stipendiat HSN  Ph.d.-programmet personorientert helsearbeid (Person-Centred Healthcare) etter å ha tatt en master i klinisk helsearbeid - geriatisk helsearbeid. foto.
Stipendiat: Torgeir Solberg Mathisen jobber i dag på campus Kongsberg der han forsker på oppfølging av synsvansker etter hjerneslag og underviser om hjerneslag og rehabilitering. Foto: Jan-Henrik Kulberg.

Som stipendiat ved HSNs Ph.d.-program personorientert helsearbeid får Torgeir Solberg Mathisen muligheten til å forbedre dagens helsetilbud.


Hvorfor valgte du yrke som stipendiat innen klinisk helsearbeid?

– Interessen for å fordype seg i forskningsarbeid ble vekket gjennom masterstudiet i klinisk helsearbeid (med spesialisering innen geriatri). Gjennom mastergradsarbeidet fikk vi jobbet med et mindre forskningsprosjekt fra start til slutt med god veiledning. Dette ga mersmak og da sjansen om å søke en stipendiatstilling dukket opp ville jeg prøve det.

Hvorfor valgte du masterstudiet i klinisk helsearbeid ved HSN?

– Tidligere jobbet jeg som slagsykepleier ved Kongsberg sykehus, og følte da et behov for mer kunnskap om aldring og helsetjenester til eldre. Dette behovet fikk jeg dekket ved å velge studieretning i geriatrisk helsearbeid. I tillegg var det viktig for meg at studiet rettet seg mot klinisk helsearbeid slik at jeg kunne få tilført ny kunnskap i egen praksis. Gjennom studiet fikk jeg anledning til å bruke erfaringer fra egen praksis og videreutvikle denne.

Hvordan opplevde du studietiden?

– Studietiden var tidvis hektisk med full jobb ved siden av deltidsstudier. Samtidig er det moro å lære noe nytt som er aktuelt for den daglige jobben. Flott å bli kjent med andre engasjerte studenter som kunne dele med sin erfaring fra helt ulike praksiser enn min egen.

Hvordan gikk du frem for å få jobb etter studiene?

– Etter studiene hadde jeg god nytte av kunnskapen i min daværende jobb på sykehuset. Etter dette kom jeg over en jobb som helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL), søkte på den og fikk den. Her fikk jeg også god nytte av erfaringen og kunnskapen fra masterstudiet. Deretter ble det utlyst en stipendiatstilling på HSN som passet godt til min fagbakgrunn.

Hva går jobben din ut på?

– En mastergrad er forutsetning for å kunne ta en Ph.d. og mye av det vi skal gjøre og videreutvikle bygger på den læringen vi hadde på masterstudiet. Særlig kunnskap om forskningsmetoder og kritisk kunne vurdere ulike typer kunnskap er viktig i denne jobben og andre stillinger jeg har hatt etter masterutdanningen.

Hva er det beste med jobben din?

– Å få muligheten til å fordype seg i et enkelt område. I en klinisk hverdag kan det være hektisk og lite mulighet for særlig fordypning innen enkeltområder. Gjennom muligheten som et stipendiat gir så er det nettopp fordypning som er hensikten sammen med å utvikle ny kunnskap innen området. På denne måten kan en kanskje bidra til å forbedre enkelte deler av helsetilbudet. Jeg jobber med oppfølging av synsvansker hos personer som har gjennomgått hjerneslag og jeg møtte flere i min praksis som savnet en slik oppfølging. Kanskje kan vi gjennom dette prosjektet bidra til at noe av disse får en bedre hverdag.

Hvorfor vil du anbefale andre å bli stipendiat?

– Har du interesse for å bidra til å utvikle fagfeltet videre og er interessert i forskning og undervisning så kan det anbefales. Gjennom en stipendiatstilling på Institutt for optometri, radiografi og lysdesign blir en også en del av et engasjert forskningsmiljø som hele tiden søker etter å utvikle faget sitt. Man får god veiledning og støtte av et godt fagmiljø.

Hvilke tips har du til kommende klinisk helsearbeid-studenter?

– Ta sjansen og start på studiet. Det vil være nyttig enten man ønsker seg en ny jobb eller vil utvikle den jobben man allerede har. Arbeidet blir enda mer interessant når en vet enda mer og kan være med å videreutvikle praksis. Man treffer mange fra ulike fagbakgrunner og praksissteder og lærer mye av andre engasjerte studenter. Det er også en bred kompetanse hos foreleserne som de villig deler.