Praksis i grunnskolelærerutdanningen

Våre lærerutdanningsskoler og lærerutdannere er viktige partnere i grunnskolelærerutdanningen. Studentene skal gjennomføre minst 115 dager i praksis fordelt over fire studieår og denne skal være veiledet, variert og vurdert.

Ved USN har vi både campusbasert og nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning. Du finner våre campusbaserte i Drammen, Porsgrunn og Vestfold, mens nett- og samlingsbasert er lokalisert på Notodden.

Det er praksishåndboken som er det overordnede dokumentet for praksis ved USN, alle lærerutdannere må ha kjennskap til denne. Denne nettsiden gir deg informasjon om praksis og beskrivelser på hvordan du går frem dersom det dukker opp ulike problemstillinger i praksisfeltet.

 

Veiledere og verktøy for lærerutdannere
Pedagogiske ressurser for lærerutdannere

Ved USN utarbeides det mange ressurser som kan være nyttige for praksisfeltet. Ressursene utarbeides ofte som del av forskningsprosjekter eller etter henvendelser fra eksterne aktører.

Uteskole
I samarbeid med NRK er det utarbeidet filmer som har naturfag og uteskole som tematikk. De fire filmene er korte informasjonsfilmer som møter læringsmål i LK20 Naturfag 5-7 trinn. Filmene er ment å skape nysgjerrighet på å lære naturfag og uteskole. Det følger ytterligere med nettsider med en rekke læringstips for lærere til hver av filmene. Fra USN er det førstelektor Ann Christin Ferrari Holme som har vært med på å utarbeide og deltar i disse filmressursene. Med seg i filmene har Ann Christin eleven Bjørnulv som er nysgjerrig og stiller de gode spørsmålene.

Læring og undervisning i digitale omgivelser (LUDO)
Læring og undervisning i digitale omgivelser (LUDO) startet som et prosjekt, men videreføres som en USN-satsing med mål om å:​

  • være en nasjonal pådriver for å utvikle kunnskap om lærerrollen i en digital tid 
  • stimulere til at digital teknologi brukes på måter som fremmer profesjonsrelevans​

På nettsiden for Ludo prosjektet finner du blant annet "Storefri" som er utarbeidet i samarbeid med Ringshaug ungdomsskole.

SAMOT - Samhandling mot vold og overgrep mot barn og unge

Delprosjektet SAMOT er eit delprosjekt under USN Profesjon og skal arbeide tverrfagleg med temaet samordning mot vald og overgrep mot barn og unge. Målgruppa her er profesjonsutøvarar, og siktemålet er å finne fram til basiskompetanse/kjernekompetanse som kan vere felles for alle profesjonsutdanningane.

Målet med prosjektet er å utvikle generiske pedagogiske ressursar og nettstøtta undervisningsopplegg for profesjonsutdanningane. Dei pedagogiske ressursane og undervisningsopplegga kan brukast på tvers av studieprogram og i ulike undervisningsopplegg. Desse skal vere tilgjengelege som eksempelsamling og idébank for alle profesjonsutdanningane på grunnutdanningsnivå ved USN. Tanken er at eksempelsamlinga skal bli tatt i bruk av andre utdanningsinstitusjonar nasjonalt.

Det er etablert samarbeid på tvers av profesjonsutdanningane ved USN og med Politihøgskolens fagmiljø i Stavern om temaet.

Se ressursiden for SAMOT

Andre lenker:

https://www.usn.no/aktuelt/satser-pa-simulering-i-larerutdanninga

Videocase filmet på Tislegård ungdomsskole - Hensikten er å gi lærerutdannere og lærerstudenter et reelt innblikk i praksis

Praksishåndboken

Praksishåndboken beskriver retningslinjer og rutiner som er gjeldende for praksis i grunnskolelærerutdanningen. Er det informasjon du ikke finner på denne nettsiden så benytt praksishåndboken, her er det mer utfyllende informasjon.

Har du studenter fra campus Drammen, Porsgrunn eller Vestfold:

Har du studenter fra campus Notodden:

Møteplaner

Praksisåret er inndelt i praksisperioder og skolene får tilsendt møteplan i starten av semesteret. 

Møtene før og etter praksis kan ha ulikt innhold for de ulike studiestedene. Studentene er med på enkelte av møtene, da som oftest på møtet før praksis.

Typiske temaer for møtene er gjennomgang av emneplaner, møte studenter og evaluering. Praksisfeltet gis god anledning til å komme med tilbakemeldinger og ta opp problemstillinger som de ønsker å diskutere i fellesskap.

Møteplaner

Møteplan for campus Drammen

Møteplan for campus Porsgrunn

Møteplan for campus Vestfold

Organisering av praksis i praksisskoler og lærerutdanningsskoler

Det skilles mellom lærerutdanningsskoler og praksisskoler. Lærerutdanningsskoler er betegnelsen på skoler som har inngått 5-årig samarbeidsavtale med universitetet og som ligger i kommuner tilknyttet det enkelte campus. Lærerutdanningsskolene tar imot flere grupper med studenter. Praksisskoler er betegnelsen på skoler som inngår 1.-2.årige samarbeidsavtaler med universitetet, skolene tar som regel imot enkeltstudenter, eller ev. 2-3 studenter i praksis. USN inngår samarbeidsavtaler med praksisskoler i hele landet. Campus-studenter blir tildelt praksisplasser lærerutdanningsskolene. Studenter ved nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning som bor rundt om i landet, skaffer praksisplass på en skole i nærheten av sitt bosted.

 Avtale med lærerutdannings- og praksisskoler

Avtalen setter rammer og regulerer ansvaret for praksisstudiet. Ved skolen er det skoleleder som har det overordnede ansvaret for praksisstudiene. Skoleleder kan delegere oppgaver, men ikke det overordnede ansvaret. 

Avtalene om praksisplasser beskriver nærmere roller og ansvar i samarbeidet.

Lærerutdanner

Praksislærere som har en eller flere studenter fra USN i praksis er lærerutdanner som jobber ved en lærerutdanningsskole/praksisskole.

En lærerutdanner har ansvaret for å planlegge og gjennomføre praksisperioden for studentene. Praksisperioden skal ende opp med en vurdering bestått/ikke bestått. Ansvaret som lærerutdanner innebærer også å delta på samarbeidsmøter med universitetet (enten fysiske eller digitale).

Relevant dokumentasjon for deg som lærerutdanner:

Praksisadministrasjonen ved USN

Ved campus Drammen, Porsgrunn og Vestfold er det praksisadministrasjonen som organiserer praksisgruppene og plasserer studentene ut i lærerutdanningsskolene. Praksisopplæringen gjennomføres vanligvis i grupper på 4 studenter. Det er studentenes studieprogram, studieår og fag som er styrende for hvor de utplasseres i praksis. Universitetet kan pålegge studenter reisevei på inntil en time hver vei til praksisskolen.

For studenter ved nett- og samlingsbaserte studier tilknyttet campus Notodden vil praksisadministrasjonen i samarbeid med studentene skaffe praksisplass på en skole i nærheten av studentens hjemsted.

Ta kontakt

Ta kontakt med en av praksisrådgiverne ved spørsmål om organisering av praksis, tvil om skikkethet, praksisvurderinger el.

Besøksdag og forberedelse til praksis

Besøksdagen er det første møtet for studentene med skolen, praksislærer og rektor ved skolen de skal ha praksis ved.  

For studenter ved campus Drammen, Porsgrunn og Vestfold vil tidspunktet for besøksdagen fremkomme av møteplanen dersom ikke annet er notert. For studenter ved nett- og samlingsbasert grunnskolelærerutdanning campus Notodden, er det ikke fastsatt tidspunkt, men besøksdagen skal gjennomføres senest en uke i forkant av oppstart i praksis. 

I forkant av praksisperiodene er det studentens ansvar å ta kontakt med sin praksislærer og/eller rektor for å avtale tidspunkt for praksisforberedende møte på praksisskolen. Hensikten er at studentene skal få informasjon om skolen de skal ha praksis på, bli kjent med rutiner og satsingsområder samt bli kjent med praksislærere i god tid før praksisperiodens oppstart. 

Denne artikkelen er en anbefaling på hvordan besøksdagen kan gjennomføres. Det vil alltid være variasjoner, men viktig for oss at studentene opplever at innholdet er gått gjennom. Noe av innholdet kan legges til oppstart av praksisperioden, eller møte før praksis på USN. 

Dokumenter
Ved USN registreres alle politiattester på den enkelte student. Ingen studenter skal møte i skolene før denne er registrert. Ved semesterregistrering undertegner studentene på taushetserklæring og egenerklæring for tuberkulose.  

Dersom skolen har en egen taushetserklæring de ønsker at studentene skal gjøre seg kjent med og underskrive, kan dette gjøres på besøksdagen.  

Tidsramme 
Det er naturlig å sette av en halv arbeidsdag eller mer til besøksdagen og vi tenker oss en todeling av dagen: 

1. Møte med praksislærer og klassen
2. Møte med rektor 

Møte med praksislærer

  • Studenten møter praksislærer og elevene på trinnet, eller trinnene, der praksis skal foregå. 
  • Omvisning på skolen (studenten får se bla klasserom, møterom, personalrom og arbeidsrom som kan benyttes i praksisperioden). 
  • En oversikt over lærernes og praksisperiodens timeplan 
  • En plan for veiledningen 
  • En informasjon om årsplaner for fagene i praksisperioden 
  • En periodeplan med oversikt over temaer i praksisperioden og hva studentene får ansvar for 
  • Studentene gir personopplysninger for å få adgang til skolens digitale læringsplattform
  • Organisering av skoledagen 
  • Avklare kommunikasjonsform for å varsle praksislærer om ev. fravær fra praksis pga. Sykdom. 

Møte med rektor

  • Skolen (antall elever, ansatte, organisering, rutiner osv.) 
  • Skolens satsningsområder
  • HMS-rutiner som blant annet brannvern, skolens ordensreglement og andre fellesrutiner
  • Forventninger til studentene
  • Ansvar som student
  • Arbeidstidsavtalen for grunnskolelærere 
  • Informasjon fra skolen om hensyn ved bruk av sosiale medier
  • Informasjon om skolens regler for bruk av mobiltelefon

Annet 

  • Planer; årsplan, halvårsplan og periodeplan. 
  • Trafikkopplæringsplan og hvordan elevene kommer til skolen; går, sykler, tar buss/drosje osv. 
  • Foreldresamarbeid og læringsverktøy. 
Arbeidstid og studentundervisning i praksis

Vi skiller mellom det å ha studenter i grupper eller enkeltvis. Har du studenter fra campus Drammen, Porsgrunn eller Vestfold vil det mest sannsynlig være grupper med studenter, mens det fra campus Notodden oftest vil være studenter som er enkeltvis ved skolen.

Normal arbeidsdag for studentene i praksis er fra kl. 08.00–16.00, og deltakelse på møter utover dette når det er aktuelt. Studentene skal i praksisperiodene følge en lærers arbeidstid som utgjør ca. 43 timer per uke, bundet og ubundet tid. Arbeidsdagen på skolen skal inneholde veiledning. Det er viktig at både studenter og praksislærere setter av tilstrekkelig tid til dette: Det medfører at både studenter og praksislærere må sette av tid etter endt undervisning.

I øvingslæreravtalen står det: Øvingslærer/teamet skal til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter får gjennomsnittlig 20 timer pr. praksisuke*. Studentene skal til vanlig ha 10 - 13 timer veiledning pr. uke i tilknytning til øvingsundervisningen.

Studentene skal delta (inkludert aktiv observasjon) i mest mulig undervisning/organisert samhandling med elever per uke. Den enkelte student skal ha minimum 4-5 undervisningsøkter per uke, enten alene eller sammen med medstudent(er). Det er stor forskjell på studentene i ulike studiekull, og kravene i praksisopplæringen må derfor tilpasses. Det betyr for eksempel at kravene for 4.årsstudenter skal være langt høyere enn kravene til 1.årsstudenter for å få praksis bestått.

  • Studenten skal som en hovedregel observere aktivt når praksislærer og eventuelle medstudenter underviser og trekkes inn som medlærer når det er naturlig.
  • Studenten skal motta regelmessig veiledning under praksisopplæringen. Praksislærer og student avtaler på hvilken måte de ønsker å gjennomføre veiledningen. Omfanget av veiledning skal være 10-13 timer per uke per student, fordelt på førveiledning, underveisveiledning og etterveiledning. Veiledning kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
  • Studentene må sikres praksisopplæring og veiledning i sine fag, (fagene de studerer på universitetet). Veiledningen skal ivaretas av lærere som har kompetanse på fagområdet. Lærere som er ansvarlig for veiledning skal så langt det er mulig ha formell veiledningskompetanse.
  • Egenvurdering - studenten skal vurdere sitt eget læringsarbeid i praksisperioden gjennom å reflektere over egne erfaringer i praksis og målene for praksis. Den skal bestå av refleksjon rundt det studenten har vært med på og skal fokusere på studentens utvikling i egen lærerrolle. Egenvurderingen skal knyttes opp mot veiledningen underveis i praksis, for eksempel ved å være aktiv med loggskriving.
  • Undervisningstimene studentene har hovedansvaret for skal fortrinnsvis foregå i de fagene studentene har og har hatt på universitetet. Studentene må likevel regne med å delta også i andre fag for å skaffe seg mest mulig erfaring fra skolehverdagen i løpet av praksisperiodene.
Fravær
  • All praksis og praksisforberedelse er obligatorisk og all praksis må være bestått før studenten får vitnemål
  • Planlagt fravær (for eksempel ferieturer) i praksisperiodene godkjennes ikke
  • Praksisskolen kan gi permisjon for enkelttimer der det oppstår behov for legebesøk ol. på kort varsel
  • Hele fraværsdager må tas igjen etter ordinær praksisperiode. Praksisskolen har ansvar for at studenten får gjennomført det antall praksisdager som ligger til gjeldene studieår
  • Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 5 dager
  • Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til praksisskolen når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger fem dager
  • Avtale om tidspunkt for gjennomføring av tilleggsdager gjøres mellom student og praksislærer/rektor
  • Praksislærer/rektor gir beskjed til praksisadministrasjonen om antall dager studenten står til «rest» med samt informasjon om når de resterende praksisdagene skal gjennomføres
  • Alt fravær tas igjen før studenten sluttvurderes

Det er forskjell på godkjent fravær og gyldig fravær.

Godkjent fravær er fravær hvor studenten blir kalt inn til møter i regi av universitetet. Dette fraværet godskrives som praksis, og må ikke tas igjen.

Eksempler på godkjent fravær:

  • Møter i universitetsstyret
  • Møter i Klagenemd
  • Møter i Skikkethetsnemd
  • Tillitsvalgtsmøter
  • Meddommer
  • Politiske møter som folkevalgt

Gyldig fravær gir rett til å ta igjen praksis, og må tas igjen utenom de ordinære praksisperiodene, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-1 (3) og §5-3. For å få gyldig fravær må man søke om det. Det må fremvises legeattest i de fleste tilfeller for å få gyldig fravær. I enkelte tilfeller kan det utvises skjønn.

Eksempler på situasjoner som kan gi gyldig fravær:

  • Egen sykdom eller barns sykdom
  • Permisjon fra studiet
  • Dødsfall i familien, eller lignende personlige påkjenninger
  • Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til universitetet når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger fem dager. Universitetet vil ta kontakt med praksisstedet.

Alt annet fravær medfører stryk i praksis jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-2 (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Fare for ikke bestått praksis

Dersom praksislærer er i tvil om studenten skal få bestått praksis, må studenten og universitetet informeres om dette så tidlig som mulig. Studenten innkalles i slike tilfeller til en samtale med representant for praksisskolen (vanligvis praksislærer) og en representant for universitetet (programleder/faglærer/praksisrådgiver). Studenten skal få god informasjon om innholdet i møtet han/hun innkalles til. Studenten skal etter at slik melding er gitt, ha spesiell oppfølging fra praksislærer og faglærer og veiledningen skal spesielt rettes mot områder studenten må forbedre.

Årsaker til at studenter ikke består praksis, kan være manglende kunnskaper, ferdigheter og/eller manglende generell kompetanse sett i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Andre årsaker kan være at studenten har fravær fra praksis uten gyldig grunn.

Det er utarbeidet et eget skjema som benyttes i tvilstilfeller dersom det er bekymring om en students muligheter for å bestå praksis. Skjemaet "Melding om fare for ikke bestått praksis" finner du i den blå boksen på høyre side øverst på siden. 

Det skriftlige varselet må inneholde en tydelig beskrivelse av hvilke forhold ved studentens kunnskaper, ferdigheter og/eller generelle kompetanse som må forbedres dersom studenten skal sluttvurderes til «bestått» i den gjeldene praksisperioden. Skjemaet skal signeres av praksislærer, representant fra USN og student før det sendes/leveres til praksisrådgiver.

Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått er hjemlet i

For utfyllende bestemmelser:

Praksishåndboken for:

  • Nett- samlingsbasert GLU (finnes i fanen Praksishåndbok)
  • Campusbasert GLU (finnes i fanen Praksishåndbok)

Tilrettelegging av ny praksisperiode ved ikke bestått praksis

En student som får praksis vurdert til ikke bestått i en praksisperiode, får ett nytt forsøk til å bestå praksisperioden, men kan ikke gå videre til neste års praksis før den aktuelle perioden er bestått. Dersom studenten for andre gang ikke består samme praksisperiode, mister studenten studieretten.

Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering, fra ikke-bestått praksis, i dette tilfellet ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven § 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte (utdrag).

Antall praksisforsøk

En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes og gis anledning til å uttale seg i saken, jf. forvaltningsloven § 16.

Ikke bestått praksis er hjemlet i:

For utfyllende bestemmelser:

Skikkethet

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Skikkethet er forankret i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikket lærer skal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften!

Dersom du som praksislærer eller student er bekymret for at en student/medstudent ikke oppfyller disse kravene, ber vi deg ta kontakt med programleder, praksisrådgiver eller faglærer ved USN. Vi vil hjelpe deg med prosessen!
 

Vurdering og vurderingsskjemaer

Praksisvurdering campus Notodden

Her finner du skjema for praksisvurderinger MGLU 1-7 og 5-10:

Enkelte av dokumentene kan du velge om du vil bruke en wordfil (.docx) eller en Acrobat Reader-fil (.pdf). PDF-versjonene finner du nederst i denne fanen. 

Vurderingsskjema - Master GLU - Campus Drammen, Porsgrunn og Vestfold

1.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold

2.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold

3.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold

4.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold

Midtveisevaluering

Dette er en evaluering som er mer uformell, men som er nyttig både for prakislærer og student for videre oppfølging. Dette er en samtale som naturlig legges inn i slutten av høstens praksis. Basert på læringsutbyttebeskrivelsene: Hva har fungert bra og hva kan fungere bedre i neste praksisperiode?

Midtveisevaluering for studenter på fjerde trinn - Campus Notodden

For studenter på fjerde trinn så vil vi at dette gjennomføres med et kort skriftlig notat som studenten har ansvar for å levere til sin PEL lærer. Det er PEL lærer som har ansvar for praksisoppfølgingen i vårsemesteret for disse studentene.

Mal - Midtveisevaluering

Midtveisevaluering.docx

Innsending av vurderingsskjema

  • Vurderingen skal lastes opp i Wiseflow.
  • Studentene har selv ansvaret for å laste opp egen vurdering.

 

PDF-versjoner av vurderingsskjemaene

1.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold (pdf)

2.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold (pdf)

3.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold (pdf)

4.studieår - Drammen, Porsgrunn, Vestfold (pdf)

1.studieår - Notodden (pdf)

2.studieår - Notodden (pdf)

3.studieår - Notodden (pdf)

4.studieår - Notodden (pdf)

Emneplaner for praksis

Det er ulike emneplaner for praksis for GLU 1-7 og 5-10. I emneplanene finner du en beskrivelse av det faglige innholdet, læringsutbytte og læringsaktiviteter for de ulike trinnene. Emneplanen er et viktig dokument for praksisperioden og skal gjenspeiles i vurderingsrapporten.

Emneplaner for GLU 1-7

Førsteårspraksis
Andreårspraksis
TredjeårspraksisFjerdeårspraksis 

Emneplaner for GLU 5-10

Førsteårspraksis
Andreårspraksis
Tredjeårspraksis
Fjerdeårspraksis

 

Erstatningsansvar

Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidsbestemmelser i loven skal følges.

Studenter skal som hovedregel regnes som en arbeidstaker på praksisstedet. Det vil si at studenten er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§5). I praksis skal avvik meldes etter praksisstedets rutiner og det er praksisstedet (arbeidsgiver) som har plikt til å sende skademelding til NAV (NAV-skjema). Det er da praksisstedet som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader studenten har pådratt deg. Avviket skal også meldes USNs avvikssystem, send kopi av skademeldingen til praksisrådgiver ved campus som studenten tilhører.

For studenter - Forsikring/skader i praksis

Du kan søke om å få dekket helseutgifter via Studentsamskipnaden.

Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis bestemmes i lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Når det gjelder hvem som er å regne som arbeidsgiver, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis.

Ved skade på studentens eiendeler (eks. briller) i forbindelse med praksis, må det undersøkes om studenten selv har forsikring som dekker tapet. Om studenten ikke selv har utvist skyld og ikke har forsikring som dekker skaden på eiendelen, vil USN kunne dekke slike tap. Men det må vurderes i hver enkelt sak om USN har ansvar. Studenten kan fylle ut skjema og sende sitt fakultet, ved programleder.

Pedagogisk veiledning

Studentene skal sikres veiledning i sine fag og USN har et tilbud om pedagogisk veiledning.

Gjennom avtalen vi har med partnerskolene skal det legges til rette for at våre praksislærere som ikke allerede har veiledningspedagogikk skal kunne gjennomføre studiet. 

Studietilbud:

Refusjon

Alle våre partnerskoler får refusjon i henhold til inngåtte avtaler. USN utbetaler refusjon to ganger i løpet av et studieår, høst og vår.

For informasjon om utbetaling og rutiner se her:

Refusjon ved grunnskolelærerutdanningene

Utenlandspraksis

Utenlandspraksis er lagt til tredje studieår og studentene forberedes til oppholdet gjennom møter før avreise. 

Studentene har tilbud om utenlandspraksis i India, Libanon, Norden, Spania og Tanzania og Toronto. 

Praksisoppfølging

Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva praksisoppfølgingen innebærer; mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene. Praksisforberedelsene på universitetet skal omhandle form og innhold for praksisoppfølgingen samt informasjon om hvilken faglærer som skal følge opp studentene i praksis. Studentene skal så langt det er praktisk mulig ha praksisoppfølging i «sine fag» i løpet av studiet og oppfølging av ulike faglærere i løpet av praksisstudiet.

Tema/fokus i hver oppfølgingssamtale tilpasses etter behov, men omfatter som hovedregel:

  • Studenten og studentens hverdag i praksis.
  • Refleksjoner knyttet til læringsutbyttene i praksis.
  • Ev. refleksjoner knyttet til praksisoppdraget (der det er aktuelt)
  • Faglig dialog og erfaringsutveksling.

Hensikten er å binde sammen teori og praksis. Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik.

Refusjon av merutgifter i praksis

Refusjon av merutgifter kan i spesielle tilfeller innvilges og er avgrenset til å gjelde for obligatorisk praksis.

Rutinen og søknad 

Kontaktpersoner

Grunnskolelærerutdanningen ved USN ledes av visedekan Carl-Magnus Nystad.

Campusteam grunnskolelærerutdanningen:

Drammen
Programleder 1-7: Siren Billington
Programleder 5-10: May Janne Sandblåst Husevåg
Praksisrådgiver: Turid Bakke Kristiansen

Notodden
Programleder 1-7: Anne Lene Lindrum
Programleder 5-10: Bente Selliseth
Praksisrådgiver: Gro Benedikte Tveitan

Porsgrunn
Programleder: Anne Sandnes
Praksisrådgiver: Thomas Dyrland

Vestfold
Programleder: Guro Huneide Hetland
Praksisrådgiver: Therese Solås 

 

Nyttige lenker:

Skikkethet
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Nettside: Skikkethetsvurdering ved USN

Informasjon om GLU ved USN:

Avtaler

Lærerutdanningsskoler

Kontaktpersoner

Drammen
Praksisrådgiver: Turid Bakke Kristiansen

Notodden
Praksisrådgiver: Gro Benedikte Tveitan

Porsgrunn
Praksisrådgiver: Thomas Dyrland

Vestfold
Praksisrådgiver: Therese Solås