Praksis i faglærerutdanningene

barn i klasserom

Faglærerutdanningen ved USN er lokalisert på campus Notodden, hvor du kan velge mellom bachelor i kroppsøving og idrettsfag eller design, kunst og håndverk. Vi kan også tilby årsstudium i begge studieprogram. Årsstudiene følger det samme studieløpet som første studieår på bachelor faglærerutdanningen. De følger derfor de samme praksisperiodene dette året. Studenter ved faglærerutdanningen har nedfelt et visst antall praksisdager i henhold til nasjonale retningslinjer for studieprogrammene.

Det er praksishåndboken som er det overordnede dokumentet for praksis ved USN, alle lærerutdannere og studenter må ha kjennskap til denne.

Du vil finne alt du trenger i forbindelse med praksis i de ulike studieprogrammene på de enkelte praksissidene, enten du er student eller fra praksisfeltet.

Studieprogrammer
  • Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk (3-årig) (Kode 890)
  • Årsstudium i kunst og håndverk (Kode 630)
  • Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (3-årig) (Kode 140)
Praksishåndboken
Praksisuker 

Praksisåret er inndelt i praksisperioder og skolene får tilsendt møteplan i starten av semesteret. 

Studentene er med på enkelte av møtene, da som oftest på møtet før praksis.

Typiske temaer for møtene er gjennomgang av praksisplaner, møte studenter og evaluering. Praksisfeltet gis god anledning til å komme med tilbakemeldinger og ta opp problemstillinger som de ønsker å diskutere i fellesskap.

 

 

Høstsemester

Vårsemester

Faglærer Kroppsøving og idrettsfag (FKØ)

Faglærer Design, kunst og håndverk (FDKH)

1. studieår

5 dager (observasjon)

10 halve dager (punktpraksis)

 

Barneskole

2. studieår

3 uker

4 uker

Ungdomsskole

Ungdomsskole

3. studieår FKØ

4 uker

1 uke (Ridderuka)

VGS

 

3. studieår FDKH

 

5 uker

 

VGS

 

  • Praksisforberedende møter: Obligatoriske møter mellom student, faglærer og praksislærer.
  • Praksisoppfølging: Universitetet har ansvar for å oppsøke praksisskolene minimum en gang i perioden, og være tilstede når studentene underviser.
  • Evalueringsmøter/samarbeidsmøter: Møte mellom faglærere, praksisadministrasjon og praksislærer i etterkant av praksisperioden.
Organisering av praksis – Lærerutdannere og lærerutdanningsskoler
USN har avtaler med skoler i Vestfold og Telemark (Telemark) og Viken (Buskerud). 
 
Praksisadministrasjonen organiserer tildeling av praksisplasser og gir informasjon om fremgangsmåte i forkant av periodene. Det er ønskelig at det blir grupper på 4 studenter på hver praksisskole. Det gjøres individuelle avtaler med praksisskoler i videregående opplæring.
 
Ved å ha studentgrupper fra USN så er du en lærerutdanner som jobber ved en lærerutdanningsskole. Du vil derfor se at dette er begreper som innføres i våre dokumenter som omhandler praksis. 
 
Partnerskoleavtalen
Avtalen setter rammer og regulerer ansvaret for praksisopplæringen. Ved skolen er det skoleleder som har det overordnede ansvaret for praksisstudiene. Skoleleder kan delegere oppgaver, men ikke det overordnede ansvaret. 
 
Lærerutdanner
Som lærerutdanner har du ansvaret for å planlegge og gjennomføre praksisperioden for studentene. Praksisperioden skal ende opp med en vurdering bestått/ikke bestått. Dette innbærer å også delta på samarbeidsmøter med universitetet (møte før og etter praksis).
 

Praksisadministrasjonen ved USN
Det er praksisadministrasjonen ved USN som setter sammen grupper og plasserer studentene ut på skoler. Praksis gjennomføres vanligvis i grupper på 4 studenter. Det er studentenes fag som er styrende for hvor de utplasseres i praksis og de må påregne reisevei.

USN har hovedansvaret for at studentene oppnår læringsutbytte i praksisstudiet og skal sørge for at faglærere følger opp studenter ved lærerutdanningsskolene.

Ta kontakt
Er du i tvil om en student skal bestå praksis, er skikket for yrket eller andre ting, ta kontakt med praksisadministrasjonen.

Besøksdag og forberedelse til praksis

Studentene skal ha praksis i de fagene som de har i studieåret. Praksisperioden vil derfor være en integrert del av fagene studentene tar ved USN. Studentene forberedes til praksis gjennom fagene de har i semesteret, besøksdag i skolen og møter med praksisfeltet.

Politiattest - Det er et absolutt krav til at alle studenter må levere politiattest

Taushetserklæring - Studentene må underskrive en taushetserklæring ved USN. Merk at skolene må fortsatt sørge for at studentene skriver under egen erklæring der.

Egenerklæring for tuberkulose - Det er krav om tuberkuloseundersøkelse dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan.

Arbeidstid og studentundervisning i praksis

Undervisning 
Hver student skal minimum delta i 16 undervisningsøkter i uken og hver enkelt student har i tillegg hovedansvar for 4 undervisningstimer (gjennomsnittlig) per uke. Dette vil ikke gjelde det første og andre semester da studenten har observasjons- og punktpraksis (punktpraksis betyr 10 halve onsdager over 10 uker). Studenten og praksislærer skal sammen bli enige om hvordan undervisningen skal legges opp i de periodene.

Veiledning 
Hele praksisopplæringen skal være veiledet. Veiledningen kan foregå både i grupper og individuelt, før, under og etter undervisning. Temaene for veiledningen er studentens utvikling av egen lærerrolle og skal være knyttet opp mot læringsutbyttebeskrivelser som er aktuelle for praksisperioden.

Studentene har rett til individuelle veiledningssamtaler- midtveis og til slutt i perioden. De formelle veiledningssamtalene skal være basert på forhåndsbestemt tematikk, muntlige eller skriftlige veiledningsgrunnlag som presenteres på forhånd eller ved starten av veiledningssamtalen. Veiledningsgrunnlag kan utformes på ulike måter, og kan relateres til oppgaver man skal ha ansvar for (førveiledning) eller noe man har hatt ansvar for (etterveiledning).

Fravær

Fravær i praksis håndheves forholdsvis strengt da det er krav til 100% oppmøte. Det er allikevel noe fravær som godkjennes som går under kategorien godkjent fravær. Alt fravær som betegnes som gyldig må imidlertid tas igjen etter avtale mellom student og praksislærer.

Det er viktig at ikke praksisvurdering ferdigstilles før alle dager i praksis er gjennomført.

Det er forskjell på godkjent fravær og gyldig fravær. 

Godkjent fravær er fravær hvor studenten blir kalt inn til møter i regi av universitetet. Dette fraværet godskrives som praksis, og må ikke tas igjen.
Eksempler på godkjent fravær:
    - Møter i universitetsstyret
    - Møter i Klagenemd
    - Møter i Skikkethetsnemd
    - Tillitsvalgtsmøter
    - Meddommer
    - Politiske møter som folkevalgt

Gyldig fravær gir rett til å ta igjen praksis, og må tas igjen utenom de ordinære praksisperiodene, jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-1 (3) og §5-3. For å få gyldig fravær må man søke om det. Det må fremvises legeattest i de fleste tilfeller for å få gyldig fravær. I enkelte tilfeller kan det utvises skjønn.
Eksempler på situasjoner som kan gi gyldig fravær:

  •    Egen sykdom eller barns sykdom
  •    Permisjon fra studiet
  •    Dødsfall i familien, eller lignende personlige påkjenninger
  •    Studenten leverer egenmelding til praksisskolen ved fravær under 3 dager.
  •    Studenten leverer sykemelding/bekreftelse fra lege til universitetet når fravær på grunn av egen eller barns sykdom overstiger tre dager. Universitetet vil ta kontakt med praksisstedet.

Alt annet fravær medfører stryk i praksis jfr Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge §5-2 (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Fare for ikke bestått

Det kan være ulike årsaker til at en praksisperiode kan være i fare for ikke å bestås. Eksempler på dette er ugyldig fravær eller manglende kunnskaper og ferdigheter sett opp mot læringsutbyttene som er satt for praksisperioden. Det er viktig at tvil meldes så tidlig som mulig i praksisperioden. 

Ved tvil om at en student ikke vil bestå sin praksisperiode skal Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått fylles ut. Send skjemaet til praksisrådgiver som tilhører det campus du har studenter fra.

Uavhengig av når i praksisperioden bekymringen oppstår, skal det gis skriftlig varsel/melding om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. 

Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått er hjemlet i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (kap.5).

§ 5.2.1. Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbytte og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden.

(2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav eller tilstedeværelse.

Rutinebeskrivelse

  • Dersom praksislærer er usikker på om studenten vil bestå praksisstudiet, begrunnet i læringsutbyttene for praksis og/eller læringsutbyttene for studentens fag, evt ugyldig fravær, skal praksislærer så snart som mulig ta kontakt med praksisrådgiver ved aktuelt campus.
  • I samråd med praksisrådgiver legges videre føringer for oppfølging av student. Saken drøftes med programleder og/eller aktuell faglærer. Praksisrådgiver/programleder/aktuell faglærer blir med på samtale med studenten og praksislærer.
  • Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått tas opp med studenten i forbindelse med individuell veiledningssamtale og skjemaet «Melding om fare for å få praksis vurdert til ikke bestått praksis» fylles ut. Skjemaet gjennomgås og signeres av praksislærer, student og praksisrådgiver/programleder. Studenten mottar kopi av skjemaet.
  • Det skal komme tydelig fram i skjemaet hvilke kriterier studenten må oppfylle i løpet av praksisperioden for å få karakteren bestått praksis. Det skal beskrives nærmere hvilke områder i læringsutbytte for praksisstudiet (emneplanen for praksis og/eller emneplan for faget studenten har) studenten må vise fremgang i og spesielt forbedre for å bestå praksis.
  • Praksisrådgiver ved det aktuelle campus har det koordinerende ansvaret for videre oppfølging av studenten.
  • Praksisrådgiver har ansvaret for at praksislærer og student får tilbud om utvidet/forsterket oppfølging fra universitetet i den videre veiledningen og vurderingen av studenten i praksis. Med utvidet veiledning og vurdering menes ekstra (ukentlige) veiledningssamtaler med studenten og vurderingssamtaler med praksislærer.
  • Det skal skrives referat fra hver veiledningssamtale. Referatet signeres av alle parter på slutten av møtet/samtalen.
  • Praksisrådgiver er ansvarlig for at studenten får tilbud om samtale med samtaleterapeut ved studentsamskipnaden SSN Helse

Tilrettelegging av ny praksisperiode ved Ikke bestått praksis

Studenter som har fått praksisperioden vurdert til ikke bestått, har rett til ett nytt forsøk, hjemlet i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

§ 5-4. Antall praksisforsøk

   1. Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til ikke bestått.
   2. En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5.


Ved gjennomføring av 2. forsøk i samme praksisemne skal studenten gjennomføre praksis på en ny skole med ny praksislærer og ny faglærer med ansvar for praksisoppfølgingen. Det presiseres også at studentens praksisvurdering fra perioden som ikke er bestått, ikke skal videreføres til ny praksislærer med mindre studenten selv ønsker det. Denne bestemmelsen følger av vilkårene i universitets- og høyskoleloven § 3-9 Eksamen og sensur, første ledd; (1) Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. (utdrag)

  • Studenten må ha bestått praksisperioden før neste års praksis kan gjennomføres.
  • 2. gangs forsøk i samme praksisemne gjennomføres så snart det er praktisk mulig.


Antall praksisforsøk

En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før vedtak om tap av studierett fattes og gis anledning til å uttale seg i saken, jf. forvaltningsloven § 16.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En skikkethetsvurdering skal være en veileder og støtte for studenten det angår og i første rekke en hjelp for å komme seg videre i studiet.

Skikkethet er forankret i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. I denne forskriften er det beskrevet en rekke konkrete krav for hva en skikket lærer skal være i stand til å gjøre. Det betyr at alle som er i kontakt med en student, må kjenne til innholdet i skikkethetsforskriften!

Dersom du som praksislærer eller student er bekymret for at en student/medstudent ikke oppfyller disse kravene, ber vi deg ta kontakt med programleder, praksisrådgiver eller faglærer ved USN. Vi vil hjelpe deg med prosessen!
 

Vurdering og vurderingsskjemaer

Vurderingsskjema - Faglærerutdanningene

Design, kunst og håndverk:

Kroppsøving og idrettsfag:

Midtveisevaluering:
Dette er en evaluering som er mer uformell, men som er nyttig både for prakislærer og student for videre oppfølging. Dette er en samtale som naturlig legges inn i slutten av høstens praksis. Basert på læringsutbyttebeskrivelsene: Hva har fungert bra og hva kan fungere bedre i neste praksisperiode?


Innsending av vurderingsskjema:
Vurderingsskjema kan tas med til møtet etter praksis.

Vurderingsskjema kan sendes til praksisrådgiver per epost. Merk deg da at studenten må gi sitt samtykke til at denne sendes elektronisk.
Vurderingsskjema kan sendes til praksisrådgiver per post. Merk deg da at du må merke konvolutten nøye med navnet til praksisrådgiver.

Pedagogisk veiledning

Studentene skal sikres veiledning i sine fag og USN har et tilbud om pedagogisk veiledning.

Gjennom avtalen vi har med partnerskolene skal det legges til rette for at våre praksislærere som ikke allerede har veiledningspedagogikk skal kunne gjennomføre studiet. Studiet går over to semestre og er på 15 studiepoeng.

USN har et solid fagmiljø med erfarne forelesere og ytterligere informasjon om studiet og hvordan du søker finner du på studietilbudssiden for pedagogisk veiledning.

Praksisoppfølging

I praksisoppfølgingen inngår både møter for å forberede praksisperioden og oppfølging i skolene. Praksisoppfølgingen skal bidra til økt læringsutbytte for studenten og binde sammen teori og praksis.

Det er studentens læring som står i sentrum – oppfølgingen skal ikke bære preg av eksamen.

Ved praksisoppfølging vil det være ulike tilnærminger og variasjoner i hvordan dette utføres. Vi har her et forslag til hvordan oppfølgingen kan gjennomføres. Selv om det er variasjoner, er det lagt føringer for enkelte deler av oppfølgingen.

Intensjon for praksisoppfølging

Alle faglærere, studenter og praksislærere skal ha en felles forståelse for hva praksisoppfølgingen innebærer: mål, hensikt, form og innhold i de ulike studieårene.
Studentene skal oppleve og erfare praksisoppfølgingen som nyttig og lærerik.


Møte før praksis
I møteplanen for praksis er det oppført datoer for møtet før praksis. I forkant av møtet sendes det ut en innkalling med agenda for møtet.

Faglærerne møter sine studenter/praksisgrupper og praksislærere og avtaler tidspunkt for oppfølging på partnerskolen/lærerutdanningsskolen. På denne måten blir også praksislærerne kjent med hvilken faglærer som kommer til partnerskolen/lærerutdanningsskolen.

Fokusområde for oppfølgingen av studentene er satt før møtet slik at alle parter er forberedt. Eksempler på tema kan være innenfor klasseledelse og fagdidaktikk, det kan være tema fra praksisoppdraget og/eller fra læringsutbyttebeskrivelsene for praksis eller studentenes fag.

Læringsutbytter i praksis
Læringsutbyttebeskrivelsene for praksis som står beskrevet i vurderingsskjemaet, skal tas opp til refleksjon som del av innholdet i praksisoppfølgingen. Hver praksisperiode har sine hovedtemaer:

1.studieår FKØ/årsenhet: Faglærerrollen
2.studieår FKØ: Klasseledelse og læringsprosesser
3.studieår FKØ: Læringsmiljø og danningsprosesser

1.studieår FDKH/årsenhet: Faglærerrollen
2.studieår FDKH: Klasseledelse og læringsprosesser
3.studieår FDKH: Profesjonalisering og utviklingsarbeid, Vitenskapsteori, Tilpasset opplæring

Gjennomføring av praksisoppfølging
Form og innhold for praksisoppfølgingen skal være avklart på forhånd slik at alle parter har fått anledning til å forberede seg og avklare forventninger til gjennomføringen. Det er faglærers ansvar å ta kontakt med praksislærer og avtale tid.

  • Fokusområde for oppfølgingen av studentene er satt før møtet slik at alle parter er godt forberedt.
  • Observasjon av studentenes undervisning gjennomføres ved at praksislærer og faglærer observerer sammen. Observasjonene knyttes til fokusområdet. Observasjonen av undervisningen skjer fortrinnsvis i det faget som faglærer representerer.

Det skal settes av tid til egne samtaler mellom faglærer og studentgruppa og mellom faglærer og praksislærer knyttet til studentens forberedelse og gjennomføring av undervisning.

I samtalen mellom faglærer og praksislærer skal det det også inngå en vurdering av studentens skikkethet.

Ved å gjennomføre de foregående punktene i praksisoppfølgingen, kan dette gi et godt utgangspunkt for at både faglærer og praksislærer skal vurdere studentens praksis.

Møte etter praksis
Møtet etter praksis gjennomføres oftest kun med praksislærerne og trinnleder. Det er viktig at møtene oppleves som nyttige og som en arena for erfaringsutveksling. I forkant av møtet har ofte faglærer/trinnleder hatt en evaluering sammen med studentene av praksisperioden.

Viktige momenter til møtet

  • Praksislærerne trekker frem hva de gjør for at praksis skal være en best mulig læringsarena for studentene.
  • Møtene skal oppleves som nyttige og at de får delt gode opplegg og tanker med hverandre.
Erstatningsansvar

Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstidsbestemmelser i loven skal følges.

Studenter skal som hovedregel regnes som en arbeidstaker på praksisstedet. Det vil si at studenten er underlagt arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§5). I praksis skal avvik meldes etter praksisstedets rutiner og det er praksisstedet (arbeidsgiver) som har plikt til å sende skademelding til NAV (NAV-skjema). Det er da praksisstedet som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader studenten har pådratt deg. Avviket skal også meldes USNs avvikssystem, send kopi av skademeldingen til praksisrådgiver v/campus Notodden, Anita Feyling (anita.o.feyling@usn.no).

For studenter - Forsikring/skader i praksis
Du kan søke om å få dekket helseutgifter via Studentsamskipnaden.

Det er Statens pensjonskasse som er ansvarlig for erstatningskrav fra studenter. Dette er hjemlet i  Lov om yrkesskadeforsikring. 

Økonomi og kostnader
  • 70 dager av bachelorutdanningen for både kroppsøving og design, kunst og håndverk er praksis i grunnskolen og videregående skole.
  • Mesteparten av praksisperiodene foregår i Notodden, men reising til f.eks. Kongsberg, Grenland og Drammen forekommer i 2. og 3. studieår.
  • Studentene må belage seg på at skyss til og fra praksisskolene ikke dekkes.
  • Vi anbefaler at studentgruppene går sammen om kjøring.
Refusjon

Alle våre partnerskoler får refusjon i henhold til inngåtte avtaler. USN utbetaler refusjon to ganger i løpet av et studieår, høst og vår.

For informasjon om utbetaling og rutiner se her:

Refusjon i lærerutdanningene