Studentambassadør Tirosh Amin

Rettslingvistikk

Nettstudier - Deltid

Lær mer om språkets rolle i det juridiske systemet og hvordan språk påvirker avgjørelser som tas innen offentlig forvaltning, politiarbeid og etterforskning.

  • Søk opptak fra: 01. Aug 2024
Legg varsel i kalenderen min

Studieinformasjon

  • Studiested: Nettstudier
  • Studienivå: Videreutdanning
  • Progresjon: Deltid
  • Oppstart: Vår 2025
  • Studieopplegg: Nettbasert
  • Studiepoeng: 15
  • Kostnader: 19.950,- Semesteravgift kommer i tillegg.
  • Søknadsfrist: 01.10.2024
  • Antall semester: 1
  • Undervisningsspråk: Norsk, Engelsk
  • Antall studieplasser: 50
Vis flere keyboard_arrow_down keyboard_arrow_up

Hvem passer rettslingvistikk for?

Emnet passer for ansatte i offentlig forvaltning, for lærere, jurist, politi- og etterforskningssektoren. Emnet passer også for akademikere som ønsker en forskningsbasert tilnærming til språk og jus.

Hvorfor studere rettslingvistikk?

Politietterforskning og bevisførsel i flere høyprofilerte saker har de siste årene vist at lingvistisk kompetanse er etterspurt og nødvendig i rettssystemet. Kompetansen er viktig for å opprettholde rettssikkerhet og demokrati når det gjelder rettssaker, men også innen barnevern- og asylsaker og lignende prosesser innen offentlig forvaltning.

Vil du vite litt mer? Skjekk ut podcasten Rettslingvistikk NÅ! 

Hvordan kombinere utdanning og jobb?

Emnet er lagt opp med nettbaserte samlingsdager, 8 samlingsdager som tilsvarer ett semester. Disse er fordelt mellom høst 2024 og vår 2025. Mellom samlingene jobber studentene selvstendig med selvstudier og arbeidskrav. 

Les mer om: 

Forventet arbeidsomfang i studiet er ca 400 timer og inkluderer alle lærings- og vurderingsaktiviteter; som samlinger, selvstudier og eksamen.

Samlingsdatoer vår 2025 kommer

Nettundervisning i Zoom på onsdager kl. 9.15–12.00. 
 

For høsten 2023: 

8. november
Introduksjon til fagfeltet, ved Guro Nore Fløgstad, Ingunn Indrebø Ims, Aafke Diepeveen (USN)

29. november
Rettslingvistikk og flerspråklighet, ved Guro Nore Fløgstad, Ingunn Indrebø Ims, Bente Ailin Svendsen (UiO)

Vår 2024 - 

10. januar
Rettslingvistisk profilering og opphavsanalyse, ved Tanya Karoli Christensen (Københavns universitet)  

24. januar
Språk og avhør, ved Aafke Diepeveen (USN)

31. januar
Språk og asyl, ved Irmelin Kjelaas (NTNU) 

7. februar
Arbeid med klart språk i lovtekster, ved Anna Senje (Språkrådet) 

14. februar
Avhørsteknikk, ved Asbjørn Rachlew

Språk, demokrati, medborgerskap, ved Hilde Reinertsen (UiO) 

6. mars
Språk og ytringsfrihet, ved Anine Kierulf (UiO) og Vidar Strømme (NIM)

Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen. 

Med forbehold om endringer

Finansering

Lærere ansatt i skole kan søke støtte til studiet gjennom UDIRs støtteordninger for videreutdanning (Frie midler): https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning/larere/

Studiet gir også rett til støtte fra Lånekassen. 

Se også muligheter for utdanningsstipend gjennom din fagforening. For mer informasjon om kriterier og søknadsfrist for utdanningsstipend, ta kontakt med din fagforening.  

Emneplan

En emneplan beskriver det faglige innholdet i emnet og hvilket læringsutbytte du skal ha av å ta nettopp dette emnet. Her finner du også pensumlister og annen informasjon om gjennomføringen.

Lenke til sist publiserte emneplan

Opptakskrav

Emnet er på masternivå. For opptak kreves to års arbeidserfaring og:

  • 180 stp, tilsvarende 3 år høyere utdanning/ bachelorgrad / cand.mag.grad

Emnet er på masternivå, men hører ikke til et bestemt masterprogram. For opptak til masterprogram kreves karaktersnitt C eller bedre. Hvis du fyller dette kravet ved opptak, kan emnet senere søkes innpasset som valgfritt emne i en mastergrad.

Kvalifiserte søkere tas opp fortløpende (uten rangering) til studiet er fulltegnet. Er det ledige plasser etter søknadsfristens utløp tar vi opp studenter frem til studiestart. Ved oversøking får søkere informasjon om venteliste.

Det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere for å kunne starte emnet.

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk.