Slik er det å studere dataingeniør på Kongsberg

Nils Herman har alltid vært interessert i datamaskiner, og var ikke i tvil om å starte på en bachelor i ingeniørfag - dataingeniør. Slik er studiehverdagen for en dataingeniørstudent.


Noen påstår at de bruker 20-årene til å finne ut hva de egentlig skal bli. Nils Herman Håre Lien derimot, han visste hva han skulle bli lenge før den tid.

– Jeg bestemte meg allerede i sjuendeklasse, sier Nils Herman, som utdanner seg til dataingeniør.

Det var en slektning som var den store inspirasjonen. Han sørget på sett og vis for at det ble enda en potensiell ingeniør i slekta.

– Fetteren min jobber som dataingeniør i Kongsberg Gruppen, og det var han som inspirerte meg til å undersøke faget.

Nils Herman har alltid vært glad i datamaskiner, og på mange måter har hobbyen blitt det han skal leve av. Noe av det mest fascinerende er å lage programmene som han bruker selv.

Slik er studiehverdagen for en dataingeniør

Det er i hovedsak tre fag studielivet til Nils Herman kretser rundt – matematikk, programmering og fysikk. Studiehverdagen hos oss består som regel av en eller to forelesninger om dagen, i tillegg til praktiske oppgaver.

– Hvilke fag du har kommer an på hvilket år du studerer. Det er mye matte og fysikk de første årene samtidig som du lærer grunnprinsippene rundt programmering, mens det siste året har man valgfag og bacheloroppgave. Dagene er også bygd opp litt forskjellig. Noen dager har man bare matte og fysikk, mens noen dager har man bare programmering. Andre dager er en blanding av begge to, forteller Nils Herman.

Som så mange andre som starter å studere på universiteter og høyskoler, har også Nils Herman kommet over noen overraskelser underveis i studiet. En av dem handler om selvstendighet og hvordan du selv må passe tiden.

Mye praksis i studiene

Nils Herman synes det er postitiv at det er mye praksis i studiene. I videoen forteller han mer om hvordan det er å ta en bachelor i ingeniørfag – dataingeniør.

Ingeniør – ikke en tittel, men en tenkemåte

– Det er mye du må gjøre selv, og ta ansvaret for. Det er en stor overgang fra videregående, det er ikke like mange som følger deg opp her, forteller Nils Herman.

Likevel er han ikke bekymret for å bli overveldet av studiet.

– En annen student ved ingeniørstudiet fortalte meg noe overraskende, nemlig at det ikke nødvendigvis er all teorien du skal ha med deg videre etter studiene som er viktigst, men selve tenkemåten – at en lærer seg å bli løsningsorientert.

Flere ulike karriereveier som dataingeniør 

Nils Herman vil aller helst jobbe hos en bedrift som lager programmer, eller simulasjoner – for eksempel simulering av kjøretøy. Men han ser også for seg muligheten til å gjøre noe helt annet.

– Det hadde også vært interessant å ende opp som IT-lærer. Jeg er litt sånn at jeg lærer bedre av å lære andre, det er da jeg føler at det sitter.

[show_related]