Fra kokk på Sørpolen til Bø og bærekraft-studier

– Det er artig å studere igjen. Bruke hodet og lære, sier Malin Høiseth (48).

Masterstudenten går siste året på bærekraftsledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Bø.

Nå om dagen går tiden for det meste med til å jobbe på masteroppgaven om forbrukeradferd og strømforbruk. Men Malins historie før hun endte i Bø er lang og fascinerende. Egentlig er hun nemlig fagutdannet kokk, og har jobbet mest med det gjennom yrkeslivet.

Kokke-faget har tatt henne bokstavelig talt over hele verden.

– Jeg jobbet blant annet 10 sesonger på Antarktis, på basen for turister og forskerteam fra hele verden, forteller Malin.

Sammen med samboeren har hun også bygget om en bil og kjørt over hele Amerika og Afrika i den.
 

Ny kunnskap, ny energi

Men så var det på tide å slå seg i ro, og kjøpe hus hjemme i Grenland, der hun kommer fra. Med seg i bagasjen hadde hun også en bachelor i Sør-Asia-studier fra 2006. For å komme inn på masteren i bærekraft, trengte hun likevel noen ledelsesfag. Det ble også en anledning til å børste støv av studie-evnene:

– Jeg ringte USN og sjekket, og fant ut at jeg kunne ta 15 studiepoeng i ledelsesfag ved siden av jobben. Det var det som måtte til for å kunne komme inn, forteller Malin.

Interessen for bærekraft har vært der lenge, og har spisset seg inn mot bærekraftig energibruk. Noe av inspirasjonen kommer fra oppussing av eget hus:

– Vi startet et stort renoveringsprosjekt, og endte opp med å oppdatere det meste elektriske til «smarte» løsninger, installerte solceller på taket og LED-lys der vi kan. Interessen startet vel der, sier Malin.

LES MER: Fra butikksjef til master i bærekraft og videre til drømmejobben

Samarbeider med Lede

For masteroppgaven sin har hun tatt utgangspunkt i strømnettselskapet Ledes prosjekt, kalt «StrømFleks». Her deltar frivillige husstander i Porsgrunn i et forsøk på å jevne ut strømforbruket i løpet av døgnet, ved hjelp av teknologiske løsninger.

– Min master skal undersøke innvirkningen av StrømFleks ved å se på forskjeller mellom deltakerne i Lede-prosjektet og en kontrollgruppe på 150 husstander. Hva skal til for å endre folks adferd når det kommer til strømforbruk? forklarer Malin.

– Vi er nødt til å bruke strøm smartere i fremtiden, påpeker hun.

– I Norge er vi vant til at elektrisitet er en ressurs som bare er der, tilgjengelig for oss når som helst. Men når vi den siste tiden har begynt å måtte betale dyrere for den, blir vi tvunget til å endre adferden vår.  

Malin har også fått stipend fra Telemarksforskning for prosjektet sitt, der hun har fått en sparringspartner som hjelper henne, i tillegg til veilederen fra USN.

– Stipendet er en fin anerkjennelse av at temaet for masteren min er relevant. Adferdsendring i bruk av energi blir viktigere og viktigere, tror Malin.
 

Kanskje en doktorgrad?

Bærekraftsledelse er et masterstudium med internasjonalt preg. På Malins kull er det folk fra hele verden, de fleste av dem fra utenfor Europa. Det gleder den bereiste kvinnen fra Skien.

– Det er veldig artig og spennende med andre perspektiver, særlig når det kommer til bærekraft, sier hun.

Hun jobber også som forskningsassistent på et prosjekt i Nome kommune ved siden av studiene, et samarbeid med USN.

– Vi ser på hvordan man kan involvere innbyggerne i spørsmålet om utvikling av gruvedrift på Fensfeltet, forteller Malin.

Sommeren 2024 skal masteroppgaven leveres. Hva som skjer etter det, er fortsatt åpent.

– Jeg har fått sansen for å studere igjen, så kanskje en doktorgrad? Ellers er bærekraft et spennende felt med mange muligheter i arbeidslivet. Det blir stadig flere krav om bærekraftrapportering i mange bransjer, for eksempel, sier Malin.