Steinar Vikholt er universitetslektor ved USN, har en bachelor i vernepleie, jobbet som miljøterapeut og har en master i forebyggende arbeid med barn og unge.

Han er en solid profesjonsbærer i vernpleierutdanningen og ønsker å dele sine erfaringer og meninger for å gjøre en forskjell for de mest sårbare av oss.

Med denne bakgrunnen har han stor tro på at flere vernepleiere bør ta en mastergrad. Dette er hans viktigste grunner til at du som er vernepleier bør vurdere en master i samfunn og helse - studieretning funksjonshemming og samhandling: 

1. Norge trenger flere vernepleiere som deltar i samfunnsdebatten

Steinar er ikke i tvil, vi trenger vernepleiere som i større grad deltar i samfunnsdebattene. Gjerne i form av innlegg i lokale og nasjonale aviser, men også deling og kommentering i sosiale medier. Når det viser seg å være vanskelig å skulle få tilgang til nyere forskning innenfor vernepleie, og kanskje spesielt etter at man har blitt ferdig på skolebenken og pensumlistene er et fjernt minne, er det viktig å bruke de nye plattformene til å dele erfaringer og meninger. 

Vi trenger flere som kan og tør delta i den offentlige debatten og være talspersoner for de mest sårbare.

– Vi trenger flere som tør å skrive innlegg, og trekker debatten ut fra debattgrupper og til det offentlige rom. 

Det kan være skremmende å skulle ta sine første skritt ut i samfunnsdebatten, men gjennom å ha fått både skrivetrening og større faglig tyngde gjennom utdannelsen kan det trygge deg når man sitter der for å skrive sine første innlegg i en debatt eller sin første kronikk i lokalavisen sin.

Vernepleiere som talspersoner

Det er flere som har påpekt at vi går en tid i møte der velferdsstaten står under press, og at vi på flere områder må effektivisere og drive innsparinger. I denne prosessen er det viktig at vi har vernepleiere som er talspersoner for de mest sårbare i samfunnet. De personene som ikke selv skriver kronikker i aftenposten eller stiller til valg. De personene som er trenger tjenester fra det offentlige som lett blir salderingsposter når nye budsjetter skal skrives. Som vernepleier kan man på den ene siden være talsperson for en gruppe, men kanskje enda viktigere tilrettelegge for at personenes egne stemmer kommer frem. 

Steinar Vikholt om hvorfor vernepleiere bør ta en master

Steinar går foran som et godt eksempel og er selv engasjert i samfunnsdebatten, blant annet med hans egen blogg. 

2. Vernepleiere som innovatører

Som vernepleier har man en mulighet til å jobbe med tjenesteinnovasjon og sosialt entreprenørskap. Ved USN har vernepleierutdanningen et tett samarbeid med forskningssenteret SESAM, som er et forskningssenter som er et nasjonalt kunnskapsmiljø for økt forskningsbasert sosial innovasjon i det norske velferdssamfunnet. Hvert år uteksaminerer vi vernepleiere som skriver sin bacheloroppgave på bakgrunn av at de har hatt en studentbedrift innen sosial entreprenørskap.

– Det å finne nye løsninger og drive med innovasjon er jeg glad for å se at vår nye masterutdanning også inkluderer i sin utdanning, mener Steinar.

3. Vernepleiere må komme i posisjon til å påvirke

Som vernepleier jobber du ofte i direkte kontakt med mennesker med funksjonsnedsettelser og taler deres sak og rettigheter. Du hjelper dem til å få en bedre livskvalitet. Vernepleiere har et driv for å minske gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav til fungering. Så da Steinar selv begynte på en master tenkte han på om han ville miste denne jobben og den viktige kontakten med individet. Men han mener at om vi ser på at vi skal minske samfunnets krav til fungering i et større perspektiv, så må vi derimot gå lengre vekk fra individet.

– Vi må ikke glemme individet, men for å kunne endre større samfunnsmessige krav, må vi komme i posisjon til å påvirke.

Om vi kommer i slike posisjoner, ja da kan vi påvirke gjennom å delta i samfunnsdebatter. Samtidig må vi også kunne jobbe i de posisjonene der vi kan trekke med den grunnleggende kompetansen vi har fått gjennom vernepleierutdanningen vår.

4. Fra vernepleier til «vernepleier med masterkompetanse»

Da Steinar valgte å ta en master, var han redd han ville miste identiteten sin som vernepleier. Skulle han ikke lenger få jobbe med individet? Skulle han ikke få jobbe med det han brandt mest for og likte aller best: de man gir tjenester til? Realiteten slo ham.

– Jeg følte at jeg på flere måter sviktet de jeg gjennom så mange år hadde jobbet med. Etter endt masterutdannelse så ville jeg formelt sett være overkvalifisert for å jobbe som «tradisjonell» vernepleier. 

Steinar diskuterte dilemmaet med sin kollokviegruppe på campus. De kom til en enighet. Deres nye identitet ville bli «vernepleier med masterkompetanse». – Min lille «profesjonidentitetskrise» kunne avsluttes. Med en master blir du en vernepleier med kompetanse på masternivå.

– Jeg kom til å være en vernepleier. En vernepleier som har en kompetanse på masternivå.

5. Fordypning innen spesielle interessefelt

Som masterstudent kan du fordype deg i det du interesserer deg mest for. Og bli ekstra god på det. 

På den ene siden har man ved master i samfunn og helse et 15 studiepoeng valgemne som gjør at du kan fordype deg i et bestemt emne, samtidig som du på den andre siden har 30 studiepoeng til masteroppgaven din. Gjennom masteroppgaven har man muligheten til å gjennomføre et mindre forksningsprosjekt nettopp mot en problemstilling som du selv brenner for og har lyst å fordype deg i. Steinars erfaring har vært at USN er flinke til å koble masterstudenter opp mot aktuelle forskningsklynger som allerede er etablerte (fra PYC.no, UngSA og MaCE f.eks.) og praksisfeltet har også blitt invitert til å komme med sine problemstillinger som de ønsker at masterstudenter kan skrive sin masteroppgave på bakgrunn av.

Med masteren vil du få muligheten til å diskutere spennende spørsmål som: 

  • Hvordan kan du som profesjonsutøver sikre selvbestemmelse og autonomi for de vi gir tjenester til slik at CRPD blir fulgt
  • Hvordan kan man være med å påvirke betingelsene vi legger til grunn når vi skal gi tjenester? 
  • Hvordan kan man som profesjonsutøvere trekke inn innovasjon og samskaping som begreper når vi skal utvikle nye tjenester? 

Daniel Lauritzen studerer bachelor i vernepleie
Les også

Derfor valgte Daniel å bli vernepleier

Daniel Lauritzen visste at han ville jobbe med noe som gir ham mening. Valg av yrke ble enkelt: Vernepleier!