– Hvem som helst kan trives med folkemusikk
Vilde Westeng spiller hardingfele og har drevet med folkemusikk siden hun var ni år. Hun kom til Rauland for å ta et årsstudium, men trivdes så godt at hun byttet til bachelor.
– Jeg kjente flere som hadde studert i Rauland før meg. De anbefalte studiet, og jeg tenkte å ta et årsstudium i folkemusikk, men valgte å fortsette med bachelor fordi jeg trivdes veldig godt både med det faglige og det sosiale. Overgangen fra årsstudium til bachelor var også ganske grei da årsstudium tilsvarer første året på bachelor, sier Vilde.
Teori og praksis
Bachelor i folkemusikk er bred og variert og gir både praktisk og teoretisk innføring i norske folkemusikktradisjoner, kulturhistoriske fag og musikkformidling.
– På studiet lærer man veldig mye forskjellig. Vi jobber både praktisk og teoretisk. Det praktiske arbeidet innebærer både hørelære, selvvalgt hovedinstrument og bi-instrument, kveding, dans og samspill med alle tre gruppene på bachelor/årsstudium i tillegg til de internasjonale studentene på Norwegian Folk Music. Det teoretiske innebærer både musikkteori og arrangering, tradisjonskunnskap og etnomusikologi, organologi (instrumentlære). I tillegg har vi blant annet Folkemusikk formidling som er både praktisk og teoretisk, sier Vilde.
Hun forteller at studiet har gitt henne en dypere forståelse for hele fagområdet. I tillegg står studentene fritt til å velge fordypningsretning selv.
– Når vi jobber med oppgaver er det for eksempel noen som jobber med repertoar, stil og så videre for å utvikle seg som utøver, mens andre jobber med oppgaver som retter seg mot formidling i undervisningsopplegg, sier hun.
Rettet mot arbeidslivet
Studiet har nær kontakt med arbeidslivet og legger opp til at studentene skal møte flere sentrale aktører i kulturlivet underveis i utdanningen. Studentene turnerer og spiller konserter på ulike arenaer og festivaler både i Norge og i utlandet.
– Av konkrete oppgaver mot arbeidslivet vi har hatt kan det nevnes arrangering av kappleik på første året, innblikk i arrangering av konserter og produksjon av forestilling gjennom formidlingsfaget på andre året, samt planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg for en sjuendeklasse. I tillegg ble det lagt opp til at vi fikk prøve oss som forskere på eksamenene første semester på tredje året, sier hun.
I løpet av året får studentene erfaring med å gjennomføre kulturarrangementer på campus, under Vinterfestivalen, Vinterkappleiken og for Folkemusikkscena i Rauland.
– Som utøvere har vi hatt turné-prosjekt, mange samspill-prosjekt og samspill-/solo konserter og forestillinger, forteller Vilde.
Naturen rett utenfor døra
Rauland er ei lita bygd og en av Norges minste studiesteder, men også Telemarks største skidestinasjon.
– Det er mange ting som er bra med å studere på Rauland. En kanskje klisjé ting å si, men som er veldig sant, er at man har natur- og friluftslivmuligheter rett utenfor døra. Selv har jeg vært mye på ski, både langrenn og slalom, i tillegg til kanopadling, hengekøyeturer, mange fine turstier og mye, mye mer, sier Vilde.
– I tillegg har vi et lite, men veldig godt studiemiljø. Så lenge vi er få studenter blir man godt kjent på tvers av linjer. Det er mange klubber, så man har mulighet til å prøve seg i andre fagområder enn sitt eget. Det aller beste må vel være at man aldri trenger å være redd for at det ikke skjer noe. Det er alltid noen å finne, det er alltid en aktivitet som skjer, og det er lett å slenge seg med, sier hun.
Muligheter på kulturfeltet
En bachelor i folkemusikk kan kvalifisere til å jobbe med mye forskjellig; som utøvende kunstner, med formidling og pedagogisk arbeid, forskning, museums- og arkivarbeid, i musikk-/kultur- og mediebransjen, med kulturforvaltning på kommune- og fylkesplan, i scene- og arrangørfeltet og med organisasjonsarbeid.
Vilde er sikker på at hun vil jobbe innenfor kulturfeltet etter endt utdanning, men har ennå ikke bestemt seg for hva hun vil drive med.
– Enn så lenge skal jeg studere mer, for å kombinere kunnskap fra dette studiet med kunnskap fra det neste studiet, for å kunne skape ny kunnskap som jeg kan bruke i en eventuell jobb senere, sier hun.
Selv har Vilde lang fartstid innen folkemusikk, men det er ikke nødvendig for å søke studieplass. Hun tror hvem som helst kan trives på studiet, uavhengig av tidligere erfaring med folkemusikk.
– Studiet passer hvem som helst! Det som er veldig fint er at man kan komme som helt ny på feltet, men man kan også være godt kjent med feltet. Så det gjør at vi er en variert studentgruppe, hvor alle har ulik kunnskap som de kan dele med hverandre, og man kan lage gode diskusjoner, sier hun.
