– Spørsmålet er ikke om vi trenger en grønn omstilling, men hvordan vi skal få det til, sier Benja Stig Fagerland, som er førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har arbeidet med og forsket på sosial bærekraft internasjonalt i 24 år. Fagerland har i løpet av disse årene opparbeidet seg et stort internasjonalt nettverk hun benytter i undervisningen ved USN. Hun er blant invitert med i Copenhagen Business School ESG tenketank, og sammen med professorer ved Stanford University jobber hun med ny forskning og publiseringer innen feltet. De planlegger blant annet å gjennomføre en sustainable leadership/ESG forskningsworkshop på Stanford sammen med utvalgte teknologiske virksomheter i Silicon Valley.

Sammen med Annita Fjuk i Digital Norge har hun utarbeidet emnet Bærekraftig ledelse, som tilbys på USN i både vår- og høstsemesteret.

Bærekraft og digitalisering henger sammen

Bærekraft er et vidt begrep som brukes på mange måter, og definisjonen kan avhenge av hvilket forskningsfelt du representerer. Det brukes også vel så mye i næringslivet.

– Vi ser imidlertid et økende fokus på at bærekraft nå må ses i sammenheng med den raske utviklingen og bruk av digitale teknologier, det vil si knyttet til deling og bruk av data og videre til utnyttelsen av AI-verktøy, sier Fagerland.

Dette omtaler EU som «the twin transition», det vil si at vi ikke kan skille bærekraft og grønn omstilling fra den digitale omstillingen. Denne sammenhengen mellom bærekraft og digitalisering kommer til å bli enda tydeligere for alle virksomheter i tiden som kommer.

– Skal Norge klare den grønne og digitale omstillingen, må flere ha kompetanse på både sirkulærøkonomi, nye forretningsmodeller, AI og digitalisering. Virksomheter som forstår å utnytte sammenhengen, vil lede an som fremtidsrettede virksomheter. Dette er noe av det du vil lære om i studiet, sier Fagerland.

Gjennomsiktighet er viktigere for forbrukerne

En stadig viktigere trend i det digitale grønne skiftet er kravet om gjennomsiktighet. Forbrukerne har strengere krav til hva som ligger bak produktene og tjenestene de kjøper. Det må virksomhetene svare opp.

– Vi ser et økende krav fra både forbrukere, kunder og samarbeidspartnere og ikke minst investorer, om at pengene følger de som jobber grønt – og samtidig oppfyller andre bærekraftskrav knyttet til sosiale forhold og selskapsstyring, sier Fagerland.

Benja Stig Fagerland

Slik kan du bli en god, bærekraftig leder

Emnet som tilbys på USN er et deltidsstudium som tas på ett semester og som passer for ledere i alle bransjer og sektorer, både privat, offentlig og frivillig. I høstsemesteret tilbys det på campus Drammen, i vårsemesteret tilbys det nett- og samlingsbasert i Honningsvåg. Emnet kan også inngå i årsstudium i ledelse. I emnet lærer du om:

  • Sirkulærøkonomien og nye forretningsmodeller
  • Betydningen av data og kunstig intelligens for bærekraftig verdiskapning
  • Forretningsstrategier for å håndtere usikkerheter og endringer på en smidig måte
  • Moderne ESG- strategi og rapportering

Gjennom sitt arbeid har Fagerland og Fjuk opparbeidet store internasjonale nettverk som de kobler studentene sine på.

– Vi er opptatt av at vårt emne skal være praksisnært. Da er koblingen og tettheten mellom næringsliv og akademia ekstremt viktig. Derfor er det både viktig og helt naturlig for meg å bygge bro mellom mitt nettverk, partnere og styre til våre studenter, for å bygge ny innsikt, kunnskap og læring. Vi har derfor utviklet og lansert et helt nytt rammeverk med støtte fra HK-Dir og forståelse for bærekraftig ledelse med avsett i  vår nye pedagogiske modeller som vi presenterer vår forskning og publikasjoner.

Fire kjappe om bærekraftig ledelse

  1. Hvem har nytte av å studere bærekraftig ledelse?
    – Alle formelle og uformelle ledere som ønsker å bli bedre rustet til både endringene og kravene som kommer.
     
  2. Teori eller praksis?
    – Vi ønsker at studiet skal være veldig praksisrettet, og at det skal gi umiddelbar lærings- og forretningsverdi for deltakerne. Dette innebærer at vi legger opp til praktiske oppgaver som kan relateres til egen virksomhet, men også at deltakerne reflekterer og lære av hverandre og på tvers av sektorer og bransjer. Vi vet at dette gir høy verdi for arbeidslivet.
     
  3. Hva vil du at studentene skal oppnå?
    – Jeg vil at de skal føle at de kan sette i gang med omstilling, og at de får en forståelse av hvor de skal starte og sette inn handlinger og aktiviteter.
     
  4. Min bedrift er ikke så stor – er det noen vits for meg å studere dette?
    – Dette er et EU-krav som også norske virksomheter – uavhengig av størrelse – må forholde seg til før eller senere. For eksempel vil kunderelasjonen til en bank kreve at virksomheten kan rapportere på valgte bærekraftsmål, og at det gjøres transparent og gjennom hele verdikjeden til virksomheten.