Hjelp! Jeg har skrivesperre
Fristen for innlevering nærmer seg med stormskritt, men du får ikke til å skrive noen ting. Stirrer tomt på PCen og det er helt umulig å få ned noe på papiret.
Hva gjør du?
Det kalles skrivesperre, og du er ikke alene om å bli rammet av den. Det er både frustrerende og slitsomt, men det finnes råd til hvordan du kan bli kvitt skrivesperre.
Vi har spurt Merete Morken Andersen, som er førsteamanuensis hos oss og tilknyttet masterstudiet i faglitterær skriving, pluss at hun er forfatter.
Hun råder blant annet til at du skal sette på klokka og la pennen gli, og strukturere det du har skrevet etterpå.
– Full stopp i skrivingen er en helt normal del av skriveprosessen, beroliger hun.
– Det stopper opp iblant. Det er rett og slett sånn det er. Vi er ikke en maskin
Slik er den typiske studenten med skrivesperre
Skrivesperre, det at skriveprosessen stanser opp, kan skyldes mange forskjellige ting, så medisinen må være individuelt tilpasset.
Merete Morken Andersen forteller at det er forsket på personligheten til dem som oftest rammes av skrivesperre, eller som får «styggen på ryggen», som hun kaller den.
– Å forstå skrivesperre og komme ut av skrivesperre, handler i stor grad om hva er din «styggen på ryggen» og hva skal vi gjøre med det
Er du den typiske studenten med skrivesperre?
Dette er noen tegn en med skrivesperre kan ha. kanskje kjenner du deg igjen?
- Får ikke kontakt med stoffet
- Kan ikke nok om emnet
- Har konsentrasjonsproblemer
- Kommer ikke i gang
- Har ikke tid
- Går for bredt ut
- Føler seg presset
- Er engstelig for ikke å få det til
- Tviler på seg selv
- Har dårlig dagsform (sliten og lei)
– Men også «Jeg forstår ikke hva akademisk skriving er» og «Jeg vet ikke hvordan de vil ha det», sier Merete Morken Andersen.
– Når alt dette kommer samtidig, da ender du gjerne der som en stiv pinne med styggen på ryggen eller motstanden
9 gode råd for å bli kvitt skrivesperre
Her er noen råd som kan hjelpe deg å bli kvitt skrivesperren:
1. Søk hjelp med en gang. Ikke tro at dette er noe bare du opplever. Alt blir lettere når du får snakket med noen. Det behøver ikke være veileder, men snakk med en medstudent, kjæresten din, venninnen, kamerat eller bikkja di. Få satt ord på hvor dørstokkmila begynner. Ofte får du hjelp til noe annet du kan lese som gjør deg inspirert.
2. Lese andres oppgaver. Spør noen du kjenner som har kommet litt lenger, om å få lese oppgaven hans eller hennes. Slik at du får noe helt konkret. Eller spør veileder.
3. Få hjelp til å gjøre gode søk. Å skjønne hvor du finner informasjon. Slik at du finner akkurat det du trenger for å skrive teksten.
4. Les teksten høyt for deg selv. Eller få noen andre til å lese den høyt. Teksten har en rytme.
5. Ikke vis frem teksten for tidlig. Hvis du viser frem noe du vet er dårlig fordi det ikke er ferdig, kommer fort styggen på ryggen.
6. Tillat deg å skrive litt løst. Ikke knot med detaljene før du omtrentlig har sydd det sammen. Skru på klokka og la pennen gli, og så tar du et steg tilbake og strukturerer det du har skrevet etterpå.
7. Husk å hvile! Ta pauser. Superviktig for kropp og hjerne, slik at du ikke blir utbrent. Du må selv ta ansvar for å hvile.
8. Kontakt med virkeligheten. Det du skriver, bør kunne trekkes til noe du har erfart.
9. Viktig å feire. Ha det gøy og vær sammen med venner og gjør noe helt annet innimellom.
