Ane ville studere barnevern fordi hun alltid har interessert seg for et bedre samfunn, og for å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner. Da hun fant ut at en bachelor i barnevern også kvalifiserer til å jobbe som miljøterapeut, skjønte hun at det var rette veien for henne. 

– Som miljøterapeut kan jeg hjelpe barn og ungdom med å føle seg sett. Jeg kan være en varm og trygg voksen som de har mulighet til å snakke med om alt. Jeg kan bidra til å lage trygge arenaer for de unge, der de kan føle seg inkludert og ivaretatt, samtidig som de får mestringsfølelse. 

Hva gjør en miljøterapeut? 

På bachelor i barnevern lærer Ane hvordan hun kan tilrettelegge for at barn og unge som trenger litt hjelp kan gjennomføre hverdagen sin på en best mulig måte. Miljøterapeuter kan også jobbe med  inkludering, med å motvirke utenforskap eller bidra til livsmestring på andre områder. 

– På barnevernsstudiet hadde vi et helt semester hvor vi lærte miljøterapeutiske metoder. Det er metoder for å bygge opp et godt forhold til barn og unge som vi jobber med. Det er også metoder for å kunne tilrettelegge for dem vi hjelper, med utgangspunkt i deres situasjon eller behov. 

Ane Reinholt forteller at hun for eksempel kan bruke miljøterapeutiske metoder til å bygge relasjoner med barn og unge, og på den måten hjelpe dem bedre med å mestre sine egne liv. 

Hva er forskjellen på miljøterapeut og barnevernspedagog?

Når du utdanner deg til å bli barnevernspedagog blir du også miljøterapeut. Det er ikke klare skillelinjer mellom det å være barnevernspedagog og miljøterapeut. Ane tenker det handler litt om at man som miljøterapeut har mulighet til å jobbe mer forebyggende, med for eksempel miljøet i klasser eller på skolen.

Mange lurer på forskjellen mellom miljøterapeut og miljøarbeider. Litt enkelt sagt har en miljøterapeut en treårig høyere utdanning, mens miljøarbeidere har en fagutdanning fra videregående skole.

Hvor kan en miljøterapeut jobbe? 

Det jobber miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner, flyktningmottak, skoler, fritidsklubber, bofellesskap, dagsentre, barnehager og mange andre steder. Du kan rett og slett jobbe på alle steder der det finnes mennesker i sårbare situasjoner, forteller Ane.

Ane Reinholt har veldig lyst til å jobbe som miljøterapeut på en skole, eller et sted som Fellesverket, en arena for ungdom, driftet av Røde Kors i 13 byer i Norge. Ane har hatt sin såkalte lang-praksis nettopp på Fellesverket.  

– Der har jeg har fått mulighet til å jobbe både forebyggende med inkludering av ungdommen, og mer terapeutisk med unge som har det vanskelig. 

Du får praksis i ulike jobber i løpet av barnevernsstudiet. Det gir erfaring og inntrykk fra ulike arbeidssteder, og gir deg et godt grunnlag for å velge hvor du har lyst til å jobbe senere. Tidligere ønsket for eksempel ikke Ane å jobbe i barnevernstjenesten, men etter et opplegg med barnevernstjenesten i studiet så kan hun også tenke seg å jobbe der.

God veiledning

Når du er i praksis blir du fulgt opp både fra universitetet, og av en veileder på praksisstedet. Det har vært helt gull, forteller Ane.

– Å få individuell veiledning har vært veldig givende. Vi lærer mye av å få tilbakemelding på egne styrker og svakheter, og hvordan vi kan jobbe videre for å bli bedre. Det lærer du mye av både som person og fagperson. Du får en liten selvtillitsboost av å ha en ærlig veileder som forteller deg at du faktisk er god på noe.

– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe. Jeg vet at det er annerledes i det virkelige livet, og at det kan være hardt. Men jeg føler at både teori, praksis og god veiledning gjør at jeg nå snart er klar for arbeidslivet.

Les også

Dette er forskjellene mellom barnevernspedagoger og vernepleiere

Vet du hva forskjellen er? Vi prøver å gi deg svarene.