Ifølge Samordna opptak finnes det rundt 1300 ulike studier ved 27 ulike utdanningsinstitusjoner av ulik størrelse, med ulik beliggenhet og ulike tradisjoner. Mye spiller inn når du skal velge studium.

Vibeke Narverud Nyborg er stipendiat hos oss og er genuint opptatt av historie. Prosjektet hennes er knyttet opp mot personorientert helsearbeid i en historisk kontekst. – Jeg har forståelse for alle som velger trygge utdanninger som sykepleie, lærer- eller ingeniørutdanning. Likevel vil jeg slå et slag for historie som et studium for framtiden.

Du tenker kanskje: Hvorfor skal jeg velge å studere fortiden, jeg som vil ha et yrke for framtiden? Det er nettopp det jeg skal forsøke å svare på.

Historie er et dannelsesfag

Mange tror historie er et fag som bare består av realhistorie, altså kunnskap om fortidens hendelser og fortidens mennesker. Det er feil; historie er så mye mer.

– Historie er et dannelsesfag hvor begreper som årsak-virkning, kontinuitet-endring og historiebevissthet står sentralt.

Kort forklart betyr dette at vi skal forstå samtiden, altså den tiden vi lever i nå, med alle de sammensatte strukturene som påvirker hverandre. For å få til det må du både forstå hvorfor og hvordan det har blitt slik. Du må forstå hva som har forårsaket de store endringene i fortiden, hvilke endringer det førte til, hvilke konsekvenser det hadde, hvilke strukturer som eventuelt ble videreført, og hvorfor nettopp disse holdt stand mot andre endringer.

Historiebevissthet

Historiebevissthet handler for eksempel om å utforske om historien blir brukt til å skape identitet eller til å spre propaganda. Når Norge spiller landskamp i for eksempel fotball eller håndball, så dukker supportere opp i vikinghjelmer og med rød, hvit og blå maling i ansikt og på kroppen.

vikinghjelm - illustrerer vår historie

Vikinghjelmene spiller på de norske vikingenes erobring av områder utenfor Norge, og flagget viser at vi samler oss om et symbol på det å være norsk. Bevisst eller ubevisst bruker vi elementer fra fortiden for å skape en felles identitet.

På samme måte kan historie misbrukes gjennom propaganda. Bare tenk på hvordan holocaustfornektere stadig forsøker å overbevise om at jødeutryddelsen under 2. verdenskrig aldri fant sted. Det er historieforfalskning. Akkurat dette er verdt å nevne fordi den amerikanske professoren Deborah Lipstadt måtte kjempe en kamp i det britiske rettsvesenet for å bevise at Holocaust faktisk skjedde, etter at hun ble saksøkt av den britiske forfatteren David Irwing.

Kildegranskning og kildekritikk

En vesentlig del av historiefaget er å opparbeide seg kunnskap om å vurdere troverdigheten til ulikt kildemateriale. Historie er ikke objektivt; historie er å bruke spor fra fortiden (kildene) til å konstruere en fortelling om hendelser i fortiden og hvordan disse har påvirket menneskene som levde før oss.

Hvordan den enkelte historiker tolker, setter sammen og skaper fortellingene basert på det kildematerialet som foreligger, avgjør hvilke fortellinger som blir fortalt. Dette betyr ikke at man ikke kan finne fram til enkelte historiske fakta; ingen vil for eksempel betvile at Norge fikk sin grunnlov i mai 1814, men hvilke faktorer som var utslagsgivende for at dette var mulig har vært tolket ulikt opp gjennom tiden.

Evnen til kritisk tenking og til å vurdere troverdigheten til det man leser og hører er en uvurderlig kunnskap som til stadighet utfordres i vår samtid. Velger du å studere historie er det min påstand at du blir svært godt rustet til å vurdere både fortidens og samtidens bruk av kilder, og lettere vil kunne vurdere troverdigheten til det du leser og hører både fra journalister, politikere og andre.

Historikere er ettertraktede

Dersom du fremdeles ikke er overbevist om at historie er faget for deg, kanskje fordi du tenker: «Det er vanskelig å få en relevant jobb senere», eller: «Det eneste man kan jobbe som er lærer eller ved et museum», så kan jeg nok en gang betrygge deg med at dette er langt fra sannheten, og at mulighetene er uendelige med en utdanning innenfor historie.

Fra USA kan vi lese at historikere gjør det godt innenfor både offentlig og privat næringsliv, at de er ettertraktede arbeidstakere og i tillegg tjener godt. Erfaringene fra Norge viser det samme: Historikere er ettertraktede både innenfor privat og offentlig næringsliv nettopp på grunn av sin evne til å sammenstille og behandle store mengder komplisert materiale, vurdere materialet kritisk og bruke kunnskapen til å fatte viktige beslutninger.

Å tenke historisk

I framtiden kommer vi til å trenge flere mennesker med denne typen kunnskap. Så om du fortsatt er i tvil: Søk opptak til historie. Min påstand er at du ikke vil angre.

Til slutt vil jeg sitere James Grossman, direktør i det amerikanske historiske forbund:

To think historically is to recognize that all problems, all situations, all institutions exist in contexts that must be understood before informed decisions can be made

 

Du har kanskje ikke tenkt utdanningsvalg på denne måten før

Hva skal du bli når du blir stor? Få tips til det store utdanningsvalget.