Noen påstår at de bruker 20-årene til å finne ut hva de egentlig skal bli. Nils Herman Håre Lien derimot, han visste hva han skulle bli lenge før noen hadde rukket å kremte ordet «russebuss».

– Jeg bestemte meg før jeg begynte på ungdomsskolen, allerede i sjuende klasse, så vidt jeg husker, sier Nils Herman.

Det var en slektning som var den store inspirasjonen. Han sørget på sett og vis for at det ble enda en potensiell ingeniør i slekta.

Dataingeniør i genene

– Fetteren min jobber som dataingeniør i Kongsberg Gruppen, og det var han som inspirerte meg til å undersøke faget.

Nils Herman har alltid vært glad i PC-er og datamaskiner, og på mange måter har hobbyen blitt det han skal leve av. Noe av det mest fascinerende er å lage programmene som han bruker selv, men for å komme dit venter minst tre år ved USN.

Slik er studehverdagen for en dataingeniør

Studiehverdagen består som regel av en eller to forelesninger om dagen, i tillegg til praktiske oppgaver. Det er i hovedsak tre fag studielivet til Nils Herman kretser rundt – matematikk, programmering og fysikk.

– Hvilke fag du har, kommer an på hvilket år du studerer. Det er noen dager som bare er matte og fysikk, noen dager som bare er programmering, og noen dager som er en blanding. Fysikk er du ferdig med etter første året. Etterpå er det bare programmering og matte.

Som så mange andre som legger sine liv i hendene på universiteter og høyskoler, har også Nils Herman kommet over noen overraskelser underveis i studiet – en av dem handler om selvstendighet og hvordan du selv må passe tiden.

Mye praksis i studiene

Nils Herman synes det er postitiv at det er mye praksis i studiene. I videoen forteller han mer om hvordan det er å studere bachelor i ingeniørfag - dataingeniør ved campus Kongsberg. 

 

Ingeniør - ikke en tittel, men en tenkemåte

– Det er mye du må gjøre selv, og ta ansvaret for. Det er en stor overgang fra videregående, det er ikke like mange som følger deg opp her, forteller Nils Herman. Likevel virker han ikke bekymret for å bli overveldet av studiet.

– En annen student ved ingeniørstudiet fortalte meg noe overraskende, nemlig at det ikke nødvendigvis er all teorien du skal ha med deg videre etter studiene som er viktigst, men selve tenkemåten – at en lærer seg å bli løsningsorientert.

 

Hva slags ingeniør skal jeg bli?

Hva slags ingeniørutdanning bør du velge? Vi gir deg oversikten!

Mange veier videre

Nils Herman vil aller helst jobbe hos en bedrift som lager programmer, eller simulasjoner – for eksempel simulering av kjøretøy, men han ser også for seg muligheten til å gjøre noe helt annet.

– Det hadde også vært interessant å ende opp som IT-lærer. Jeg er litt sånn at jeg lærer bedre av å lære andre, det er da jeg føler at det sitter.