I denne artikkelen forteller vi deg om hvorfor det er et smart valg å bli ingeniør.

Randi Toreskås Holta er visedekan, eller nestsjef på fakultetet som tilbyr ingeniørutdanninger på USN. Hun har jobbet med å utdanne ingeniører og sivilingeniører i mange år, og har også jobbet i ingeniørbedrifter.

Vi har stilt henne noen spørsmål om ingeniørutdanning. Du kan hoppe rett til spørsmålet du lurer på, hvis du ikke vil lese alt.

Hva er egentlig en ingeniørutdanning?

  • Ingeniørstudiet er et treårig bachelorstudium. 
  • Vi snakker ofte om de fem klassiske ingeniørdisiplinene: bygg, data, elektro, maskin og kjemi. Innenfor hver av disse finnes det flere studieretninger. 
  • Alle ingeniørutdanninger i Norge er styrt av en felles rammeplan. Det betyr at du er sikret en god utdanning uansett hvor du tar studiet.

Hvorfor er ingeniørutdanning en smart utdanning å ta?

  • En treårig ingeniørutdanning er en fantastisk plattform for yrkesmessig utvikling og karriere. Den kan ta deg videre til lederoppgaver eller til spesialistoppgaver, eller du kan bygge på med master og doktorgradsutdanning.
  • Ingeniører har god lønn.
  • Det er lav arbeidsledighet og fortsatt stort behov for ingeniører. Hvis vi ser bort fra kriser som koronapandemien, så er arbeidsledigheten blant ingeniører en av de laveste, sammenliknet med andre yrker.
  • Løsningene på de store spørsmålene knyttet til miljø og klima ligger i hendene på ingeniører og realister. Du kan være med og skape en bedre verden!

Hva gjør egentlig en ingeniør?

  • Du finner ingeniører i alle deler av arbeidslivet – fra sykehus til oljeplattformer.
    Noen jobber i hektiske omgivelser, mens andre fordyper seg tekniske detaljer.
  • Ingeniøren bygger ikke selv og sveiser ikke selv, men bruker kunnskapene sine til å designe løsninger. Det kan for eksempel være design av en ting som skal produseres, et styresystem for en robot eller planlegging av et nytt boligfelt.

Er det noe som kjennetegner en typisk ingeniør? Noen egenskaper du mener er viktige? 

  • Det er fryktelig vanskelig å svare på, men alle ingeniører jeg kjenner er opptatt av faget sitt og liker å løse tekniske problemer.
  • Man kan vel si at ingeniøren er nysgjerrig, og liker å forstå hvordan ting henger sammen.
  • Verden er så kompleks at ingen finner svaret alene. Ingeniøren må derfor være god til å kommunisere, og kunne samarbeide med fagpersoner fra andre områder.
  • Ingeniøren bruker kunnskaper om matematikk og fysikk i arbeidet. Så det passer for deg som har kjent gleden ved å få et regnestykke til å gå opp. Men du behøver ikke å være et såkalt mattegeni for å bli en flink ingeniør. 
  • Ingeniøryrket er også for deg som liker å se konkrete resultater. Det kan være i form av et dataprogram du har kodet og som handler automatisk på børsen, eller i form av en motorveibru som du har styrkeberegnet. 

Vil du si at ingeniør er et kreativt yrke?

  • Ja, ingeniøryrket er absolutt et kreativt yrke, men ikke i den kunstneriske betydningen av ordet. Det handler om å bruke den kunnskapen du har til å finne nye løsninger, lage nye duppeditter og finne nye metoder. Eller til å se nye muligheter. Mange ingeniører starter sin egen bedrift, basert på sine egne ideer.

Det er flest menn som er ingeniører. Passer ingeniøryrket best for menn - eller like godt for jenter?

  • Det er faktisk en gåte for meg hvorfor ikke flere jenter går inn i ingeniøryrket!
  • Det er god lønn og gode arbeidsvilkår for både jenter og gutter.
  • Kvinnelige ingeniører er ettertraktet av arbeidsgivere, fordi de trenger både kvinnelige og mannlige talenter og erfaringer.
  • Ingeniøryrket krever ikke fysisk styrke, men en smart hjerne, og der er jenter like gode som gutter.
  • De fleste ingeniørjobber krever samarbeid i store eller små prosjekter, og da må du kunne kommunisere med andre. Det er mange jenter veldig gode til.
  • USN arrangerer temadagen «Jenter og teknologi» 3. februar, for deg som ønsker å vite mer om hva teknologi og ingeniørstudier kan tilby jenter. 

 

Det er 5 ulike veier for å bli ingeniør

5 ulike veier for å bli ingeniør

Ønsker du å bli ingeniør, men mangler realfag? Vi viser deg fire andre veier for å fullføre en ingeniørutdanning.

Mange av de andre utdanningene våre har obligatorisk praksis i studiet. Sånn er det ikke for ingeniører. Hvor mye praksis får en som tar ingeniørutdanning?

  • Ingeniørutdanningen har mye praksis på campus, der du trener på arbeidsmetoder gjennom lab og prosjekter. 
  • Ingeniørstudentene møter dessuten arbeidsgivere på karrieredager på campus. Mesteparten av kontakten med arbeidslivet skjer likevel det siste studieåret. 
  • Bacheloroppgaven i siste semester handler om virkelige problemstillinger fra industri og arbeidsliv, ofte med veiledere fra bedriftene. Det gir deg en kjempesjanse til å knytte kontakter for jobb etter ingeniørstudiet.
  • USN har en ordning som heter Næringsbachelor som betyr at siste studieår tas over to år, mens ingeniørstudenten arbeider i bedrift. 
  • Vi har også et valgemne som heter Ingeniørpraksis, som innebærer at ingeniørstudenten er ute i bedrift ca. en dag pr uke i ett semester. 
  • Så har vi et tilbud i entreprenørskap til den som går med en grunder i magen. Her lærer ingeniørstudenten å etablere bedrift, utvikle ideen sin, skrive forretningsplan og markedsføre produktet.

Hvis du skulle se inn i krystallkulen. Hva tror du fremtidens ingeniører kommer til å jobbe med?

  • For 50 år siden var det kun en tv-kanal i Norge, skiløpere konkurrerte på treski, PC fantes ikke og smart-telefonen var bare en vill drøm hos sci-fi-forfatterne. De som tar ingeniørutdanning nå, har opptil 50 år i yrkeslivet foran seg. Vi vet i hvert fall at verden vil se helt annerledes ut i år 2070 enn i dag, og at ingeniørene vil være viktige i hele den utviklingen.
  • Det som driver utviklingen er digitalisering av bedrifter, og behovet for grønn energi for å dekke energibehovet vårt. Det vil fortsette framover.
  • Sirkulær-økonomi vil bli viktigere. Vi ser allerede knapphet på flere råvarer, så det blir viktig å gjenvinne og ta vare på ressursene.
  • I løpet de neste femti år vil verden ganske sikkert gå bort storforbruk av fossil energi. Noen av de som tar ingeniørutdanning i dag vil sikkert være med på å utvikle nye løsninger med fornybar energi.
  • Alle ingeniører arbeider med databaserte systemer i dag, ikke bare dataingeniøren. Det vil skapes nye arbeidsplasser som ikke finnes i dag. Det er et veldig behov for personer med kunnskap om datasikkerhet, nettopp fordi samfunnet blir mer og mer avhengig av sikre databaserte løsninger.
  • Det som er viktig er at jo mer teknologisk komplisert samfunnet blir, desto større behov blir det for de som har kunnskap om teknologien