Vigdis Aaltvedt is defending her thesis for the degree philosophiae doctor (PhD) at the University of South-Eastern Norway.
The doctoral work has been carried out at the Faculty of Health and Social Sciences in the PhD programme for Person-centred Health Care.
Everyone is welcome to follow the trial lecture and the public defence.
The entire thesis is available here (in Norwegian):
Summary (in norwegian only)
“Kunnskapsbasert praksis” fremheves som et ideal i sammenhenger hvor planlegging og utøvelse av helse- og omsorgstjenester diskuteres og avgjøres. Men hvilken kunnskap trekkes det på i slike sammenhenger?
Det overordnede målet med denne studien er å bidra med økt kunnskap om nettopp de virkelighetsoppfatningene som påvirker vurderingene og avgjørelsene som tas av de ansatte i forbindelse med tildeling og tilrettelegging av kommunale helse- og omsorgstjenester. Bakteppet er en kommunal helse- og omsorgstjeneste som blir pålagt stadig flere oppgaver og et større ansvar, uten, vil noen hevde, store nok rammer til å ivareta alle oppgavene. Samtidig forventes det individuelle løsninger.
Ved å følge tildelingen og tilretteleggingen av et dagaktivitetstilbud til en hjemmeboende yngre person med demens, bidrar studien med nye innsikter i hvilke virkelighetsoppfatninger som dominerer i de ulike fasene av denne prosessen.
Et hovedfunn i studien er at en kost/nyttediskurs dominerer prosessen. Innenfor denne diskursen modifiseres brukernes/pasientenes ønsker og behov på måter som gjør at tjenestene holdes på et minimumsnivå, dog uten at ideen om universelle tjenester kompromitteres. I studien diskuteres hvordan dette avgrensningsarbeidet, som modifiseringen representerer, kan føre til en dreining mot andre velferdsmodeller enn den universelle, uten en forutgående politisk diskusjon.
I tillegg viser studien at en rettsdiskurs er i ferd med å etableres som en dominerende virkelighetsforståelse. Med en slik forståelse blir individuelle rettigheter og krav viktige. Studien synliggjør hvordan et for ensidig fokus på enkeltindivider og individuelle rettigheter kan tilsløre den hegemoniske oppfatningen om å begrense offentlige utgifter. Studien viser videre hvordan de dominerende virkelighetsforståelsene begrenser saksbehandlernes og helsepersonellets muligheter til å påvirke tjenestene i en retning hvor den enkelte bruker/pasient gis reell innflytelse over eget hjelpetilbud.
Et annet vesentlig funn fra studien er at en uklar forståelse av kategorien yngre personer med demens, kan føre til en tilbøyelighet til å marginalisere denne gruppen i en sammenheng hvor kost/nyttediskursen dominerer.
Studien er resultatet av et samarbeid mellom Skien kommune og Porsgrunn kommune som begge har vært med på å finansiere prosjektet. I tillegg har prosjektet mottatt midler fra Norges Forskningsråds «offentlig sektor-ph.d.»-ordning.
Ph.d.-kandidat Vigdis Aaltvedt er ansatt i Skien kommune. Hun er utdannet sykepleier og har master i klinisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg. Under prosjektperioden har hun hatt sin akademiske tilknytning til Senter for omsorgsforskning Sør og fakultet for helse- og sosialvitenskap, USN. Som «offentlig sektor-ph.d.»-kandidat har hun også vært faglig tilknyttet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester/Porsgrunn kommune og Klyvetunet ressurssenter for demens/Skien kommune.