Milosz Jan Puczydlowski

Jeg er filosof, utdannet i Krakow (Polen). 2016 tok jeg doktorgrad ved det Jagellonske universitetet. Da forsket jeg på forskjellige sekulariseringsteorier (Charles Taylor, Jürgen Habermas, John Milbank, Hans Blumenberg, Grace Davie). Fra sekularisme beveget jeg meg gradvis til postsekularisme. Jeg ble interessert i hvordan religion har overlevd den moderne sekulære kritikken, og hvordan denne kritikken samtidig har forandret religionen selv. En postsekulær religion kan forstås som mindre dogmatisk, mer apofatisk, fleksibel og flertydig enn tidligere. På denne måten kom jeg inn på et nytt forskningstema: ironi. Mine interesser knytter seg nå til ironi i tre ulike dimensjoner: A) Religionsmessig – jeg er interessert i likhetene mellom ironi og apofatisk teologi. Begge uttrykker noe som ikke sies direkte. Begge kan være enten stabil eller ustabil. Begge gjør religion mer fleksibel og mindre dogmatisk. B) Pedagogisk (teoretisk) – siden Sokrates har ironi vært en viktig pedagogisk strategi for å avdekke uvitenhet og stimulere refleksjon. Skal ironi forstås kun retorisk? Hva med eksistensiell ironi? Hvilken rolle spiller risiko i ironisk undervisning? Er ironi nødvendigvis ekskluderende, eller kan den kombineres med inkluderende undervisning? C) Pedagogisk (praktisk) – innenfor SRLE-faget inngår «filosofi i barnehagen» som et viktig tema. Filosofiske samtaler forstås vanligvis som trening i klar begrepsbruk, presise definisjoner og logisk argumentasjon som fører til positiv kunnskap. Jeg prøver å utfordre denne forståelsen. Besøker barnehager og barneskoler i Vestfold og gjennomfører filosofiske verksteder der vi arbeider med ulike former for negasjon, inspirert av Proklos. Målet er heller ikke å formulere positive svar, men å utforske hvordan negative konklusjoner, tvil og uvitenhet kan åpne nye rom for tenkning.