• Aktuelt»
  • Strever med gaming i undervisningen

Strever med gaming i undervisningen

Nærbilde av en mobiltelefon med spill og hender som gamer.
NY DOKTORGRAD: Elever er flinke til blogging og gaming, men lærere strever med å bruke det i undervisningen, viser en ny doktorgrad fra Astrid Camilla Wiig.

Hva skjer når læreren forsøker å bringe elevenes kunnskaper om gaming, blogging og You Tube inn i undervisningen? Det er ikke alltid like enkelt å få til i praksis, viser ny forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge.


Gaming, blogging, chatting, You Tube og andre sosiale nettverk er en stor del av elevenes hverdag utenfor skolen. De unges arena er lekpreget, global og interessedrevet, men like fullt en viktig læringsarena. 

Men når læreren forsøker å ta med elevenes hverdag inn i undervisningen for å skape en mer relevant utdanning, oppstår uoverensstemmelser. Både lærer og elever strever med å finne måter å engasjere seg i den nye praksisen.

Det viser en ny doktorgrad fra Astrid Camilla Wiig ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun har sett på hvordan lærerne tar i bruk ungdomsskoleelevers hverdagserfaringer og kunnskaper som ressurser i undervisningen.

Utfordringer oppstår når læreren forsøker å bruke elevenes erfaringer og digitale utstyr i en annen kontekst enn det ungdommene er vant til. 

– Er det de sosiale og lekende spillereglene som skal følges, eller normer og regler på hva som er rett faglig kunnskap? spør Wiig.

LES OGSÅ: Praktisk gull verdt i lærerutdanningen 

Blogge på liksom eller «skolsk»?

Hun viser til at utdanning i vår digitale tid skal legge til rette for dybdelæring, at elevene evner å håndtere ulik informasjon, kritisk tenking og kan bruke erfaringer og kunnskaper fra både skole og hverdagsliv.

Hennes doktograd viser derimot at lærere og elever møter utfordringer når de forsøker å ta i bruk hverdagserfaringer i strengt regulerte utdanningsformål.

Astrid Camilla Wiig står i trappa på campus vestfold og smiler til kamera

Wiig illustrerer med et tenkt eksempel:

– La oss si klassen skal gjøre elevforsøk i naturfagstimene og publiserer disse via en blogg. Hvilke spilleregler skal følges? Skal elevene blogge som i hverdagslivet og skrive kjappe, litt upresise meldinger som publiseres raskt sammen med en video eller bilder tatt med mobiltelefonen. Skal de dele, stjele og «like» laboratorierapportene til de andre elevene? Og skal innhold, tema og form være interessedrevet og knyttet til noe elevene er opptatt av? spør Wiig, og fortsetter: 

– Eller skal de følge faglige normer, med tydelige oppskrifter på hvordan elevforsøk skal føres, bruke vitenskapelige hypoteser, formler og reprodusere vitenskapelig, utviklet kunnskap om et tema som er relevant for karaktersetting og eksamen? Altså: Skal de dele bloggen på «liksom» eller på «skolsk»? 

Hun har deltatt i prosjektet Knowledge in motion across contexts of learning – KnowMo, som er finansiert av Norges forskningsråd.

– Vi ville finne ut hvordan det vanlige livet til ungdommer med mobiltelefoner, gaming og digitale verktøy ble brukt i undervisningen, forteller Wiig.

LES OGSÅ: Millionstøtte til forskning på digitalisering

Passer ikke inn i læreplanen 

Gjennom et skoleår videofilmet hun hvordan fire lærere og femti elever i to niendeklassinger for å komme så nær virkeligheten som mulig, og dokumentere hvordan ungdommenes erfaringer utenfor skolen ble brukt som ressurser for akademisk læring. 

– Jeg håper arbeidet mitt kan føre til bedre forståelse for utfordringene som ulike syn på læring gir av praktiske problemer i undervisningen. Jeg ønsker å gi en realistisk beskrivelse av hva som faktisk skjer i klasserommene når lærere og elever skaper mening på tvers av hverdagsliv og skole, sier Wiig.

Hun er særlig opptatt av bedre forståelse for hvordan det å skape «connected learning», eller sammenhenger i læringsaktiviteter, mellom hverdagslivet og skole kan utvikles til noe mer enn bare overflatiske referanser til populærkultur, visning av blogginnlegg eller YouTube-filmer. 

– Det å bruke elevenes hverdag og uformelle erfaringer som ressurser for akademisk læring, regnes som et nøkkelverktøy for å skape engasjement, elevaktivitet og dybdelæring i pedagogiske utdanningsreformer, sier Wiig, og forklarer:

– Dette fordi det kan gjøre det mulig å skape sammenhenger mellom de ulike læringsarenaene elevene deltar i, som igjen kan bidra til å minske frafall, skape kontinuitet mellom skole og elevers hverdagsliv. Slik kan vi sikre en mer faglig relevant utdanningspraksis for det 21. århundre.

Imidlertid viser forskningen at elevenes erfaringer fra hverdagen og bruk av digitale verktøy utnyttes sjelden som bidrag for meningsskaping i faglige diskusjoner i undervisningen. 

– Min studie viser hvordan elevenes interessedrevne praksiser i liten grad passer inn i det meste av skolens læreplaner, sier hun.

Hun forteller at elevenes erfaringer kommer best til rette når de jobber med prosjekter eller fagdager:

– Timeplanen, aktivitetene og vurderingskriteriene endres til å gjelde samarbeid på tvers av fag over lengre tid og der læringsaktivitetene blir til ett digitalt produkt som for eksempel reklameprosjekter eller multimodale tekster som «min familie i historien», sier Wiig. 

LES OGSÅ: Første dobbeltgrad kan være på plass i 2020

Tok med familien til USA

Astrid Camilla Wiig er opprinnelig fra Bærum, men bor i dag med familien i Tønsberg. Hun har lærerutdanningen sin fra OsloMet og hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo før hun ble en del av Universitetet i Sørøst-Norge campus Vestfold. 

– Selv om motstridende praksis i utdanning ikke er uvanlig, er det viktig å få bedre kunnskaper om hvordan lærere trekker inn elevens hverdagserfaringer i undervisningen over tid. Vi utdanner den nye generasjonen lærere, og trenger ferskvare på forskningen over reformene som faktisk skjer i skolen i dag for å bringe kunnskapene inn i lærerutdanningen, sier Wiig. 

Hun mener det er nødvendig å skape nye praksiser der kunnskaper fra hverdagen og akademiske kunnskaper kan utnyttes bedre i undervisningen.

Wiig valgte å skrive doktorgraden sin på engelsk for at den skal nå bredere ut, og tok med mann og tre barn til Berkeley-universitetet i USA i ett år. Her fikk hun også jobbe i et større og anerkjent forskermiljø.

– Det har vært utrolig spennende å ta en forskerutdanning, å få mulighet til å fordype meg i et emne jeg synes er interessesant og som kommer samfunnet til nytte, sier Wiig.

– Samtidig har det vært ekstremt slitsomt, ensomt og faglig vanskelig. Men når du kommer ut i den andre enden med et ferdig og vellykket produkt, da føler du ydmykhet og stolthet over å få være en del av et spennende forskningsmiljø.

Navn på avhandlingen til Astrid Camilla Wiig: Connecting everyday and academic learning practices. A teacher challenge?