På grunn av pågående kreftbehandling gikk sykepleierstudent Line Victoria Husby-Sørensen glipp av undervisningen der hun og medstudentene skulle trene på å legge inn veneflon på hverandre.
Til hennes forbauselse var løsningen enkel: Det var bare å bli med vernepleierstudentene i stedet da de skulle trene på akkurat samme prosedyre.
– Jeg trodde ikke at vernepleierne hadde denne oppgaven, sier Husby-Sørensen, og forteller at dette fikk henne til å innse at hun ikke visste noe om hva en vernepleier egentlig driver med.
– Vi som studerer sykepleie, og mange ferdig utdannede sykepleiere, vet ikke hva en vernepleier gjør. Det viser seg at det går hånd i hånd med det sykepleierne gjør, sier hun.
Nå ønsker både studenter og undervisere et tettere samarbeid mellom utdanningene, og at flere blir kjent med vernepleierens rolle og muligheter.
– En del misforståelser om vernepleiere
SIM-senteret i Porsgrunn er utstyrt som et minisykehus og har dukker studentene kan bruke til å trene på. I tillegg trener de på hverandre. Denne dagen er det tredjeårsstudent på vernepleie og studentassistent Kaia Bolstad Johansen som skal bistå med å vise andreårsstudentene hvordan de legger inn PVK, eller veneflon, på hendene til pasienter.
– «Dere kan miljøterapi», er det alle tenker. Det er en del misforståelser om vernepleiere. Vi blir autorisert helsepersonell vi også, og bruker mange uker på SIM og gjør de samme prosedyrene, sier Kaia Bolstad Johansen.
Vernepleiernes hovedoppgave er å støtte og tilrettelegge for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, både fysisk og psykisk. Tidligere jobbet vernepleiere primært med utviklingshemmede, men nå finner du vernepleiere innenfor blant annet eldre- og demensomsorg, kriminalomsorg, rus og psykiatri. I tillegg til den sosialfaglige kompetansen er det mange som ikke vet at de kan utføre mange av de samme kliniske prosedyrene som sykepleierne.
– Det er mange prosedyrer vi øver på som jeg trodde bare var for sykepleien, som å legge inn PVK, ta sårstell, sette sprøyter og injeksjoner, og ta stell og forflytning, sier Husby-Sørensen.
Vil samarbeide mer
Ved campus Porsgrunn tilbys bachelorutdanning i både sykepleie og vernepleie, og studentene benytter seg av samme treningsfasiliteter. Universitetslærer Marit Haugerud er sykepleier, mens universitetslektor Fjola Veliqi og universitetslærer Helene Wallin er vernepleiere, og siden 2020 har de hatt et tverrfaglig samarbeid der de underviser og veileder studenter på tvers av fagfeltene sine.
– Som sykepleier har Marit mer fordypning i helsekompetansen, mens vi som vernepleiere har mer kunnskap om miljø, tilrettelegging og mestring i hverdagen. Vi vil bruke både helsekompetansen og den sosialfaglige kompetansen inn i vernepleierutdanningen. Vi tenker at det er med på å gi bedre og mer helhetlige tjenester til pasientene, sier Veliqi.
Ved å samarbeide på tvers av sine profesjoner, vil de vise studentene fordelene ved å dra nytte av hverandres kompetanse. Når de selv er ferdig utdannede vernepleiere og sykepleiere, vil de forhåpentligvis se det som en styrke å lene seg på hverandre i møte med pasienter.
– I Porsgrunn har vi mye fokus på helsedelen i vernepleierutdanningen, og det er absolutt en fordel. De som ansetter en vernepleier som har gått i Porsgrunn, vet at de får noen med god helsefaglig kompetanse, sier Veliqi.
Må verdsette hverandre
Foreløpig er det Haugerud, Veliqi og Wallin som jobber på tvers av utdanningene, men de håper å få til et enda tettere samarbeid slik at også de to studentgruppene kan få noe undervisning sammen. De legger vekt på viktigheten av å sidestille disse to profesjonene, da begge gruppene trengs ute i praksisfeltet.
– I kommunehelsetjenestene er det mye av begge deler, men i sykehusene er det mest sykepleiere. Det hadde vært ideelt med vernepleiere i sykehuset, sier Haugerud.
Wallin peker også på det økonomiske perspektivet for en arbeidsgiver, som mange ikke er klar over.
– Du trenger ikke å ha en sykepleier i bakvakt når du har en vernepleier på jobb, sier hun.
Studentene setter pris på å få låne hverandres lærere, men også på å få større innsikt i hverandres utdanning.
– Det er oss studentene alt dette kommer til gode. Når jeg ser på vårt pensum, lærer vi lite om det som ikke er klinisk-teknisk, som adferdsproblematikk og så videre. Jeg ville heller lent meg på en vernepleier i en jobb i for eksempel rusomsorgen, sier Husby-Sørensen.
– Et godt samarbeid forutsetter at man verdsetter hverandres kompetanse og jobber mot et felles mål. Vi utfyller hverandre, og det gjør at samarbeidet blir bra, og alt dette er til det beste for brukerne. Når faggruppene samarbeider blir det lettere å se hele mennesket, sier Veliqi.