FNs Narkotikakommisjon sine sesjoner avholdes årlig og er en arena for global dialog mellom stater, FN-organer og sivilsamfunn. I år var det 2200 delegater som deltok for å diskutere narkotikapolitikk og utvikle felles strategier.
Kuvoame, forsker i forskningsgruppe barnevern, deltok som en del av Rusfeltets Hovedorganisasjon (RHO) sin delegasjon. RHO fikk rådgivende status i FN i 2023, og representerer sivilsamfunnet ved å bringe inn perspektiver fra norske rusfeltaktører. De fremmer betydningen av menneskerettigheter kunnskapsbaserte tilnærminger og skadereduksjon i internasjonal narkotikapolitikk.
For Kuvoame var deltakelsen forankret i lang erfaring og forskning fra feltet. Han utdyper bakgrunnen slik:
- Bakgrunnen for at jeg deltok i delegasjonen er min lange erfaring med rusforebyggende arbeid blant marginalisert ungdom. I over 25 år har jeg arbeidet med ungdom i åpne rusmiljøer i Oslo sentrum, og dette danner også grunnlaget for min doktoravhandling, hvor jeg forsket på denne ungdomsgruppen, forteller Moses.
Denne bakgrunnen var også sentral da han tidligere satt i Rusreformutvalget, oppnevnt av Solberg-regjeringen, som utredet en reform der reaksjoner på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skulle flyttes fra justissektoren til helsetjenesten, med mål om mer helhetlige og kunnskapsbaserte tjenester (NOU 2019: 26). I tillegg sitter han i sentralstyret og fagpolitisk råd i den landsdekkende Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), og leder en frivillig organisasjon som over mange år har utviklet tiltak for gateorientert og marginalisert ungdom, særlig med etnisk minoritetsbakgrunn, i Oslo sentrum.
Når han ser tilbake på årets CND, trekker Kuvoame fram bredden i temaene som ble diskutert.
- Temaene som ble diskutert spente bredt, fra forebygging og behandling til internasjonalt samarbeid, menneskerettigheter og utviklingen i narkotikamarkedet, sier han.
Et av de sentrale temaene handlet om fremveksten av nye, syntetiske rusmidler.
- Stoffer som fentanyl, nitazener og andre nye psykoaktive stoffer sprer seg raskt internasjonalt og er vanskelige å regulere fordi nye varianter utvikles raskere enn kontrollsystemene rekker å klassifisere dem, forklarer Kuvoame.
Årets sesjon resulterte i fem nye resolusjoner, blant annet innen internasjonalt samarbeid, håndtering av syntetiske rusmidler, tidlig varsling og mer kunnskapsbaserte folkehelsetilnærminger. Kuvoame forteller videre at diskusjonene ga et tydelig inntrykk av at utviklingen i det internasjonale narkotikaregimet skjer gjennom gradvise justeringer av eksisterende systemer, heller enn gjennom store politiske endringer.
På spørsmål om hva som gjorde mest inntrykk, fremhever han særlig betydningen av ungdomsinvolvering i utformingen av ruspolitikken.
- Det mest interessante for meg var den tydelige vektleggingen av ungdomsinvolvering i ruspolitikk og forebyggingsarbeid. Ungdom ble løftet fram som aktive samarbeidspartnere, ikke bare som en målgruppe. Når de selv deltar i utviklingen av ruspolitikk og tiltak, blir de mer relevante og treffer bedre, sier Kuvoame.
Han trekker også fram digitaliseringens rolle i forebyggingsarbeid:
- Det var også stor oppmerksomhet rundt bruk av digitale plattformer. Sosiale medier brukes i økende grad for å nå ungdom, men må suppleres med relasjonsbasert arbeid.
Til slutt peker Kuvoame på viktigheten av økt bevissthet om kjønnsforskjeller og stigma i rusfeltet.
- Et annet viktig tema var kjønnsperspektiv og stigma. Jenter og kvinner møter ofte en dobbel marginalisering, både knyttet til rus og til kjønnsroller. Dette kan gjøre det vanskeligere å søke hjelp, og de er underrepresentert i behandling. Flere innlegg understreket behovet for mer kjønnssensitive tiltak og en tydelig innsats for å redusere stigma.