Må du være god til å synge for å jobbe i barnehage?

Som barn synger vi med den stemmen vi har, fritt og hemningsløst. Men et eller annet sted på vei mot voksenlivet tar selvbevisstheten over for de fleste av oss, og sangen stilner.

«tonedøv»
«synger ikke fint»
«redd for å drite meg ut»

Uttalelsene fra barnehagelærerstudentene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) beskriver nok det mange av oss føler på. De hadde ikke mye tro på egne ferdigheter ved studiestart. Like fullt ble de kastet ut i felles sang allerede første dag på utdanningen. 

– Noen synes det var ganske kleint, forteller Torill Sæterstad, førstelektor ved institutt for pedagogikk på USN. 

Sammen med kollegaer på barnehagelærerutdanningen i Drammen har hun fulgt et kull med barnehagelærerstudenter gjennom en reise mot å finne tilbake til sangglede. På veien har de vekket ny bevissthet rundt hva sang kan bidra med av fellesskapsfølelse og inkludering.

Når prestasjonsjaget tar over

Forskningsprosjektet dokumenteres som en del av den nye antologien «Barnehagelærerutdanningen: En profesjonsnær danning og utdanning», der Sæterstad har skrevet frem studiet av sang i en barnehagekontekt sammen med kollega Terese Wilhelmsen. 

Forskerne undersøkte hvordan studentene opplever det å synge, både sammen med klassekamerater, men også i praksisperiodene. 

– Studentene fikk i oppgave å observere hvordan sangen lever i barnehagen første gangen de var i praksis, forteller Sæterstad.

– De kom tilbake med mange erfaringer og et tydeligere bilde av hva sang kan handle om i barnehagen, annet enn å det å synge fint. For det er ikke skjønnsang eller prestasjoner som betyr noe for barna, sier hun. 

Studien viser hvordan studentene gikk fra å fokusere på egen sangstemme til å se hvordan sang kunne skape kontakt, trygghet og tilhørighet. Analysene viser også at studentene reflekterer og problematiserer sin egen motstand mot å delta i sang. 

For hvorfor er det så vanskelig å synge høyt med den stemmen man har?

– Vi lever i et samfunn som er opptatt av prestasjoner og det å være flink. Det er nok mange forhold som gjør at vi blir opptatte av sangferdigheter i stedet for sangglede. Det er ikke godt å si når hemninger oppstår, slik at vi vegrer oss for å synge, sier Sæterstad.

Når det å bli opptatt av å være god trumfer det å ha sangglede, er vi forhåpentligvis kommet langt forbi barnehagealder, tror hun.

– Senere i livet blir man mer opptatt av å være god, enten det handler om fotball, sang eller annet man skal prestere. Sangkonkurranser på tv hjelper heller ikke, mener hun.

Bevissthet og personlig utvikling

Det nye forskningsprosjektet støtter seg på tidligere forskning som viser at det å synge kan oppleves utfordrende for barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Men motstand gir også rom for vekst. 

– Aktiviteter som får studenten til å overskride motstanden de opplever i møte med nye erfaringer, kan ses som et bidrag til studentens personlige utvikling, sier Sæterstad.

Som et ledd i prosessen ble studentene oppfordret til å finne tilbake til minner om sangstunder fra sin egen barndom. Det ble sterkt for mange da de skulle skrive om stemningene og omgivelsene knyttet til minnet. Da kom det noen tårer.

– Målet var å få dem til å kjenne på sangens betydning for dem selv og få innblikk i hva det kan bety for et barn at du synger for dem eller med dem, forteller Sæterstad.

Hun blir selv også beveget når hun forteller om barrierene studentene brøt i løpet av prosjektet, og innsikten de utviklet. Et minne som har brent seg fast hos Sæterstad var studenten som forteller hvordan han trøstet et lite barn med sang da han var i praksis. 

Barnet våknet opp fra hvilen sin i barnehagen, og var lei seg. Studenten tok barnet på fanget, holdt det inntil seg og sang. Dette var en student som hadde vært skeptisk til sang ved begynnelsen av studieåret.

«Ved at jeg lot henne ligge mot brystkassa en stund, følte hun nok en trygghet, så da jeg begynte å synge ble hun roligere» forteller studenten i sin praksisfortelling.

Sangskatter fra forskjellige kulturer

Barnehagelærerutdanningen på USNs campus i Drammen har studenter som representerer forskjellige kulturer. De har med seg andre sanger enn de tradisjonelle norske.

– Det blir som en skatt de har med seg inn i barnehagen. Der kan de møte barn som gjenkjenner sine egne sanger, for eksempel på arabisk, sier Sæterstad.

Forskningsprosjektet viste at de sosiale aspektene ved sangen motiverer studentene til å delta, både i klasserom og i barnehage. Å oppleve et positivt fellesskap og tilhørighet gjennom å synge sammen er med på å trumfe bekymringer om egne sangferdigheter. 

– Etter hvert som de blir tryggere, blir de også bevisste på å legge bort det prestasjonsorienterte rundt sangen, sier Sæterstad.

– Noen av oss skal kanskje bli gode sangere, men det skal vi i hvert fall ikke begynne å tenke på allerede i barnehagen.