Mestringstro er særlig viktig for unge i økonomisk utsatte familier

Forskning har lenge vist en tydelig sammenheng mellom familieøkonomi og unges mentale helse.

Nå har forskere på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) undersøkt hva som kan forklare forholdet. 

Én faktor skiller seg ut, nemlig mestringstro.

De ser på motgang som mulighet for læring

Funnene indikerer at mestringstro fungerer som en buffer.

Catherine Lorentzen

Å ha tro på at man kan takle utfordringer som måtte oppstå i livet kan være en svært gunstig egenskap å ha, forteller Catherine Lorentzen, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– En slik optimisme gir i seg selv mer positive følelser. Det gjør også at man i større grad ser på motgang som mulighet for læring og utvikling, og det senker terskelen for å oppsøke nye, potensielt helsefremmende arenaer, sier hun.

Hvilken rolle mestringstro spiller for ungdom som vokser opp i familier med økonomiske utfordringer er det derimot ikke gjort så mye forskning på.

De som har tro på å takle utfordringer er mer fornøyde

Lorentzen jobber blant annet med Ungdata-undersøkelsen, som er datagrunnlaget for forskningen. 

18.000 ungdommer mellom 14 og 19 år har svart på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden.

– Det vi finner er som forventet. Ungdom som vokser opp i familier med lavere sosioøkonomiske kår oppgir å være mindre fornøyde med livet sitt. Så finner vi at ungdommene som oppgir å ha større tro på å takle utfordringer er mer fornøyde med livet, sier forskeren.

Studien viser noe nytt

Studien viser noe nytt ved at sammenhengen mellom familiens sosioøkonomiske situasjon og ungdommens livskvalitet delvis kan handle om hvor stor mestringstro ungdommen har.

– Det henger sannsynligvis sammen med at ungdom i familier med dårligere råd generelt har mindre tilgang til det som oppfattes å være gode kilder til mestringstro: Det å selv erfare å mestre utfordringer, å se andre man sammenlikner seg med mestre og at andre viser at de har tro på deg, sier forskeren.

Dette kan være knyttet til mer stress i hjemmet og mindre tilgang til arenaer utenfor hjemmet, for eksempel i ulike fritidsaktiviteter, utdyper Lorentzen.

Dette gjaldt for både gutter og jenter i undersøkelsen.

Mestringstro er viktigere for jenter

Samtidig ser det ut til at det å ha høy mestringstro var viktigere for jenter.

– Jenters livskvalitet ser ut til å være enda tettere knyttet til hvor høy mestringstro de har enn hos gutter.

Lorentzen forteller at mange studier peker på at unge jenter generelt rapporterer om dårligere livskvalitet og mental helse, og at de har lavere mestringstro enn unge gutter.

– Det er vist at det å prestere generelt er viktigere for jenter enn for gutter. Dette kan, sammen med det større potensialet for bedret mental helse enn hos gutter, være med på å forklare den større betydningen for mental helse av større tro på å mestre, sier hun.

– En slik tro fungerer som en buffer

I studien har forskerne også sett på om mestringstro kan beskytte.

Kan mestringstro beskytte mot de negative konsekvensene som dårlig familieøkonomi kan ha for unges mentale helse og livskvalitet?

– Funnene indikerer at mestringstro fungerer som en buffer, sier forskeren.

Generelt er det slik at ungdom som tror på egne evner klarer seg bedre mentalt, men denne sammenhengen er enda sterkere hos de som bor i familier med dårlig råd. Dette gjelder både jenter og gutter, utdyper Lorentzen.

Viktige kilder til mestringstro

Lorentzen har, sammen med kollegaer, også gjennomført to andre studier om hva som kan styrke mestringstroen hos unge:

– Vi har gjort en egen studie som ser på sammenhengen mellom trening, fysisk aktivitet og troen på egen mestring. Her fant vi en klar positiv sammenheng. I en annen studie ser vi at ikke bare deltakelse i fysisk aktivitet og organisert idrett er viktig, men også positive relasjoner til både jevnaldrende og lærere, sier hun.

– Dette viser at mestringstro kan bygges på mange arenaer, noe som kan være særlig viktig for ungdommer som lever i hjem med mindre ressurser.

Studiene er tverrsnittsstudier, som vil si at ungdommene ble stilt alle spørsmålene på samme tidspunkt.

– Med slike studier skal vi være litt forsiktige med å trekke bastante konklusjoner, siden det ikke er mulig å se hvilken vei påvirkningen går. Samtidig støttes funnene av teori og tidligere forskning på feltet, sier forskeren.