–Jeg har gjort så mye dumt i livet, så jeg trodde ikke jeg skulle få en sjanse til
Gatelagsfotball er mye mer enn fotball, viser omfattende forskningsrapport, som også peker på noen utfordringer.
Flere ganger i uken møtes "Tor" (44) og "Even" (31) på treningsanlegget til Strømsgodset, på Gulskogen i Drammen.
Stemningen er god inne på klubbhuset, etter at "Godset" nettopp har rykket opp til Eliteserien igjen.
Ute på banen har spillerne fått på seg SIF-drakten og er i gang med å varme opp.
De to mennene med tidligere rusproblemer har blitt gode venner. "Tor" forteller om hvordan livet har endret seg, etter at han gikk inn døren på SIF-huset for to år siden. Fra å være straffedømt, til å få ansvar for kiosken, med eget kredittkort til innkjøp. Mye ansvar, og mye tillit.
Da SIF sa de ville ansette meg, traff det meg hardt. Jeg begynte faktisk å gråte litt. For første gang følte jeg meg sett, sier "Tor".
Han kom til Godset fra Kriminalomsorgen, og skulle møte opp en dag i uken for å feie gulv og garderober. En dag ble til tre. Tre ble til fem. Til slutt var han på klubbhuset hver dag. Startet på gatelaget. Sluttet med rus. Fikk stadig mer ansvar og tillit.
– Nå har jeg et kredittkort på hundre tusen kroner. Jeg styrer butikken rett og slett. Er også booking-ansvarlig og vakt på hjemmekampene på Marienlyst.
Der møter Vålerenga-gutten "Tor" Enga-supporterne, og det går helt fint, sier han. Selv har han lagt igjen hjertet sitt på Gulskogen, og nå er det bare Godset (og Arsenal) som gjelder for ham.
– Strømsgodset og gatelaget er som familie. Klubben vet alt om meg, men likevel behandler de meg så godt.
Ble møtt som en vanlig person
Drammensgutten "Even" forteller om en vanskelig barndom. Om hvordan rusen hjalp ham med å rømme fra det som var vondt. Før den til slutt tok over livet. Han kom til Strømsgodset via Kirkens Bymisjon.
De spurte meg om jeg er glad i fotball. Jeg er fra Drammen, det er klart jeg er glad i fotball! Godset og Liverpool. Så fortalte de om gatelaget.
"Even" snakker seg fort varm om klubben. Støtteapparatet, sjefene, spillerne og pensjonistene på SIF-huset.
– Jeg merket med en gang at hele miljøet rundt var utrolig trygt. De møtte meg som en vanlig person, og ville bare mitt beste. Det var veldig godt å oppleve, for en som var så langt nede som jeg var den gangen.
"Even" sier han har behov for å være for seg selv, av og til. For å hente krefter. Da kan han få en telefon fra "Tor" som lurer på om det går greit.
Sånn er det med mange på laget. De passer på hverandre. Og Strømsgodset passer på gatelagsspillerne sine.
Dette sier gatelagsspillerne selv
Noen utvalgte sitater fra rapporten:
- «Det er ingen klisje: Gatelaget har faktisk reddet livet mitt.»
- «Gatelaget har betydd alt for meg.»
- «23 timer av døgnet er mareritt. En time så har jeg det godt. Jeg er noe annet. Jeg er en fotballspiller en time. Ikke minst er jeg et menneske.»
- «Etter ti år på gata fant jeg ut det fantes bedre ting å gjøre. Nå er jeg rusfri i 11. måneden, fått jobb og ny leilighet.»
- «Jeg har fått tilbake familien og ungen. Det har gitt meg et rusfritt liv.»
- «De siste fire årene er jeg igjen blitt et helt menneske.»
- «Plutselig var det en hel gruppe som gav noe tilbake til meg. Noen andre så meg, og jeg så dem.»
- «Jeg føler respekt. Alle vet hvem jeg er. Jeg føler at jeg er hjemme.»
- «Jeg ser på meg selv som en fotballspiller – ikke rusbruker.»
- «Jeg håper folk utenfor gatelaget kan se på meg som noe annet enn en tidligere rusbruker – hva med at jeg er dame, mor og bestemor?»
- «Trenerne er gull.»
- «De tror på oss og ser oss.»
- «Jeg kan ringe treneren min når som helst. Hen er bautaen i livet mitt.»«Hvis vi ikke tror at mennesker kan forandre seg, hvorfor er vi her – det er fellesskapet det handler om – ikke resultatet av kampen.»
Forskerne: Mer enn fysisk aktivitet
– Det som har berørt meg mest, har vært å høre spillernes historier om hvordan gatelaget har forandret livene deres. Og å møte folk i klubbene som sier at de har endret synet sitt på rusbrukere, sier professor emeritus Bengt Karlsson ved USN.
Han har besøkt 27 klubber over hele landet, fra Tromsø i nord til Kristianssand i sør og intervjuet spillere, trenere og andre ansatte i klubbene..
Karlsson forteller om hvordan gatelagene gir spillerne mye mer enn fysisk aktivitet. De får tilhørighet, struktur i hverdagen, nye venner og muligheter til å bygge identitet utover rollen som rusbruker eller pasient.
Et viktig funn er at spillerne ikke bare mottar hjelp. De støtter hverandre, tar ansvar, bidrar på dugnader, representerer klubben og går inn i frivillig arbeid, utdanning eller jobb, forteller Karlsson.
Gatelaget gir dermed både en opplevelse av å høre til, og å bety noe for andre og for klubben.
Offentlige tjenester med på banen
Professor emerita Marit Borg ved USN forteller om hvordan gatelagene også har blitt en mulighet for offentlige tjenester til å skape nye møteplasser.
– De kommer på banen, bokstavelig talt. Og det har vist seg å være veldig viktig. Når NAV og andre tjenester er til stede på treningsfeltet, blir det lettere å be om hjelp og bygge tillit.
Da blir gatelaget en bro mellom behandling og tjenester på den ene siden, og hverdagsliv, arbeid og lokalsamfunn på den andre.
– Og det hjelper veldig når de ansatte som drar ut i tillegg er fotballinteresserte, sier Bengt Karlsson med et smil.
De to USN-professorene er selv lidenskapelige Manchester United-supportere, og vet hvordan fotballen kan forene mennesker som ellers lever ganske så forskjellige liv.
De trekker frem betydningen til trenerne i klubbene, som har en nøkkelrolle som stabile og tydelige medmennesker.
– Samtidig som trenerne understreker at de er fotballtrenere og ikke behandlere, uttrykker de glede over å kombinere fotball med alminnelig omsorg. Det har utviklet seg en kultur for å se muligheter i folk og i laget, i de 33 klubbene som har gatelag, forteller Marit Borg og Bengt Karlsson. De er takknemlige overfor alle som har delt erfaringene sine.
Vi har vært forskere i over tjue år, men dette er det mest omfattende materialet vi har jobbet med,
Dette sier noen av trenerne
- «Det er en gave å kunne følge et medmenneske på sin reise mot en mer meningsfull og trygg livssituasjon».
- «Gatelaget er med på å gi et annet perspektiv på fotball. Det viser med all tydelighet at klubben er mer enn fotball».
- «Det handler om å bli trygge nok til å bli en del av samfunnet og holde seg på matta»
- «Jeg blir skikkelig rørt når jeg vet at en spiller har fått seg arbeid»
For få kvinner – en utfordring
Samtidig som de tydelig ser alle de positive effektene av gatelagsfotballen, har de også funnet noen utfordringer. Noen av dem, som for eksempel mannsdominansen, er ikke unik for gatelagsfotballen, som NRK har vist i en fersk kartlegging.
Kvinner er sterkt underrepresentert
- Det er få kvinnelige spillere
- Mange kvinner opplever mannsdominerte miljøer som utrygge
- Det er få kvinnelige trenere og ledere
- Mange klubber strever med å rekruttere og beholde kvinner
Topping og konkurranse
- Rapporten avdekker et spenningsforhold mellom ønsket om å vinne kamper og idealet om at «alle skal med».
- Flere spillere mener topping fører til mindre spilletid og ekskludering.
Forskjeller mellom klubbene
Det er store variasjoner mellom klubbene når det gjelder:
- økonomi
- tilgang på fagpersoner
- samarbeid med tjenester
- integrering i klubbene
- hvor mye innflytelse spillerne har
Utfordringene til tross. Borg og Karlsson forteller om et stort engasjement, mye vilje og engasjement i klubbene.
– Det har vært veldig oppmuntrende å se. Vi har snakket med mange trenere og ansatte som sier de har blitt en varmere klubb. Også er det ikke sikkert at målet skal være at spillerne skal få et A4 liv med jobb, hus og familie. Mange av spillerne sier til oss at det er godt nok å være på gatelaget. For hva er egentlig det gode liv, og hvem har rett til å definere det for andre, sier Marit Borg og Bengt Karlsson.
Rapportenes viktigste anbefalinger
- Beholde gatelagenes lave terskel og åpne vei tilbake etter tilbakefall.
- Gi spillerne reell innflytelse over drift, aktiviteter og laguttak.
- Arbeide systematisk med kjønnsinkludering.
- Sikre likeverdig spilletid og motarbeide topping.
- Styrke klubbforankringen av gatelagene.
- Sikre forutsigbar og langsiktig finansiering.
- Videreutvikle samarbeidet med NAV og helse- og velferdstjenester.
- Støtte og anerkjenne trenernes innsats.
- Følge med på hvem som ikke når fram til tilbudet.
- Styrke deltakelsen til kvinner som spillere, trenere og ledere.
- Fortsette arbeidet med samfunnsinklusjon og lokal deltakelse.hold
NAV-veileder på midtbanen
Tilbake på Gulskogen er også NAV-veileder Trond Waaglid i gang med oppvarmingen. Både NAV og Drammen kommune tar turen til treningsfeltet. Trond spiller, dusjer og spiser lunsj med spillerne.
– Jeg knytter helt andre bånd med dem her, enn om de skulle kommet på kontoret mitt. Når vi sitter og spiser etterpå, så er det alltid en eller annen som har et eller annet han lurer på. Da kan jeg bringe det videre inn i NAV-systemet, og passe på at ting blir gjort.
– Har du en fast posisjon på laget?
– Jeg spiller midtbane, sier Waaglid med et smil.
Strømsgodset var tidlig ute med gatelag (2016), og spillere derfra har til og med vært på Stortinget og fortalt om erfaringene sine.
Lars–Petter Eggen er samfunnsleder i Strømsgodset Toppfotball, og har et særlig ansvar for gatelaget på totalt 35 spillere.
Han sier Strømsgodsets styrke er å bruke fotballen som verktøy for sosial inkludering. Deltakerne får ikke bare trening, men også mat, sosialt fellesskap, dusjmuligheter, arbeidstrening og oppfølging.
Skepsis snudd til inkludering og omsorg
– Vi er veldig stolte av gatelaget vårt, og har både gutter og jenter, menn og kvinner med på laget. Det føles veldig meningsfylt å bidra til at folk får en ny sjanse. De får en annen hverdag og noen rutiner i livet.
Da tilbudet startet i 2016 var noen skeptiske til at mennesker med rusutfordringer skulle bli en del av miljøet på klubbhuset, forteller Eggen.
– Nå er det i stedet sånn at gatelagsspillere, pensjonister, ungdomstrenere og andre ansatte omgås naturlig og viser omsorg for hverandre. Hadde ikke vi hatt et så tett samarbeid med NAV, Drammen kommune og Kirkens Bymisjon, og et så stort team rundt spillerne, så hadde vi jo ikke fått de positive resultatene. Nå kan vi bidra til å hjelpe folk ut av rus og inn i samfunnet igjen. Her er det jo mennesker som trenger en ny sjanse.
Forskningsprosjektet «Samfunnsinklusjon, medborgerskap og livskvalitet gjennom deltakelse i gatelagsfotball»
- Er forankret ved NTNU WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft.
- Samarbeidspartnere har vært Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder, ROPforsk- Sykehuset Innlandet og Fotballstiftelsen.
- Det er brukt både kvalitative og kvantitative metoder.
- Alle de 33 klubbene i gatelagsfotballen har deltatt.
- Det er et omfattende datamateriale.
- Den kvalitative studien omfatter intervjuer med 159 spillere, 52 trenere, 31 administrative leder i klubbene, 66 fagpersoner som arbeider i psykisk helse- og rustjenestene og NAV samt 21 frivillig.
- I den kvantitative spørreundersøkelsen deltok 167 spillere og 66 fagpersoner.
- Datainnsamlingen foregikk fra august 2025 til januar 2026, med tilrettelegging fra Fotballstiftelsen og de 33 klubbene.
Her kan du lese hovedrapporten
Her kan du lese sammendragsrapporten