Blir du påvirket av propaganda uten å vite om det? Antakeligvis, mener forsker

– En vanlig misforståelse er at propaganda alltid kommer utenfra, fra fiender eller autoritære regimer, sier David Erland Isaksen.

Han er førsteamanuensis i kommunikasjon ved USN, og har en doktorgrad i retorikk.

Propaganda handler ikke bare om løgn og autoritære regimer som Nazi-Tyskland, Russland, Kina eller Nord-Korea. Historisk har også demokratiske stater brukt propaganda systematisk, forteller Isaksen.

Nå ser han tegn til at Europa kan bli utsatt for en ny bølge av mer aggressiv propaganda.

– Budskap som forsøker å endre og undergrave europeisk opinion kommer nå ikke bare fra Russland og Kina, men også fra vår NATO-allierte USA. Dette er budskap som blir koordinert med det amerikanske militæret, og er forankret i den nye amerikanske sikkerhetsstrategien, sier Isaksen.

Propaganda fra ambassader

I mars i år sendte USAs utenriksminister Marco Rubio en instruks til amerikanske ambassader. Der ber han dem om mer aktivt å «motarbeide fiendtlig propaganda», blant annet i Europa, ved å spre budskap som fremmer Trump-administrasjonens interesser.

Hensikten er å skape en opplevelse av at fortellingene vokser frem organisk og lokalt, heller enn å være sentralt ledet fra USA.

– En av metodene for å oppnå dette blir å rekruttere «lokale påvirkere, akademikere og samfunnsledere», sier David Erland Isaksen.

Mediene har allerede omtalt hvordan ambassadørene har blitt oppfordret til å ta i bruk Elon Musks plattform X (tidligere Twitter), og å koordinere arbeidet sitt med krigsdepartementets «Psykologiske Operasjoner», også kjent som Pentagons «Military Information Support Operations.» 

Isaksen peker på tre kontroversielle mål for Trump-administrasjonen i Europa

• støtte partier og aktører fra ytre høyre (også i form av økonomiske bidrag)
• motarbeide regulering av sosiale medier
• motarbeide bredere europeisk sikkerhetssamarbeid i EU, gjennom å skape motstand i land som Italia, Polen og Østerrike

– Disse målene vil de fleste i Europa være uenig i. Vi står derfor overfor en slags ny front i informasjonskrigen, advarer Isaksen.

Fra krigsplakater til algoritmer

Historisk har bevisstheten vår om propaganda vært tett knyttet til krig og mobilisering. Under første og andre verdenskrig ble befolkningen påvirket gjennom enkle budskap, sterke symboler og konstant gjentakelse.

– Propaganda er et samlebegrep for flere verktøy. Spørsmålet er hvilke verktøy man velger, hvem som bruker det, og hvordan de bruker det, sier David Erland Isaksen.

Allerede under første verdenskrig samarbeidet vestlige myndigheter med kunstnere og forfattere for å påvirke opinionen. Under andre verdenskrig brukte også USA og Storbritannia propaganda aktivt for å tegne et negativt bilde av motstanderne, og mobilisere egen befolkning til krigsinnsats.

Prinsippene gjelder fortsatt, men metodene har utviklet seg. Sosiale medier og teknologi-selskaper vil spille en viktig rolle i USAs propaganda-innsats mot Europa, tror David Erland Isaksen.

– Forskjellen i dag er at propagandaen er langt mer allsidig. Den er mer tilpasset mottakerens interesser og personlighet, og spres gjennom plattformer som belønner engasjement, sier han. 

Sosiale medier og kunstig intelligens gjør det enklere både å produsere og spre budskap, og vanskeligere å skille mellom sannferdig informasjon, reklame og statlige påvirkningskampanjer.

Blindsonen: Det du allerede er enig i

Det mest interessante, og kanskje mest ubehagelige er det Isaksen kaller vår egen blindsone.

– Dersom vi allerede er enige i budskapet, er det mye vanskeligere å oppfatte det som propaganda. Vi opplever det ikke som påvirkning, men som bekreftelse. Og det som gjentas ofte, blir lettere akseptert som sant.

Denne innsikten er ikke ny. Allerede i 1922 skrev journalisten Walter Lippmann om hvordan massemedier kan forme opinionen gjennom forenklede bilder av virkeligheten.

PR-pioneren Edward Bernays, som var nevøen til Sigmund Freud, jobbet med propaganda for USA under første verdenskrig. Etter krigen videreførte han ideene og metodene fra krigspropaganda, og brukte dem aktivt for å påvirke både forbrukere og politikk, på oppdrag fra blant annet tobakksindustrien.

– Bernays mente at mennesker reagerer sterkest og lettest på symboler og følelsesladede budskap, ikke på lange resonnementer, sier Isaksen.

Ulike metoder å være på vakt for

I dag bruker aktører en rekke strategier for å påvirke.

– Målet er ikke alltid å overbevise, men å skape tvil, forvirring eller polarisering. Dette er spesielt tilfellet i russisk propaganda rettet mot Europa, sier David Erland Isaksen.

Han lister opp forskjellige metoder som er egnet for dette formålet:

• Framing: hvordan en sak presenteres, påvirker hvordan vi forstår den
• «Flood the zone with shit»: å oversvømme offentligheten med så mange falske påstander at det blir vanskelig og tidkrevende å skille sant fra usant
• Konspirasjonsteorier: å skape alternative forklaringer som er fengende og kan være vanskelige å motbevise
• «Nutpicking»: å trekke fram ekstreme enkelteksempler for å diskreditere en hel gruppe.
• Algoritmestyrte narrativer: å bruke sosiale medier til å skape og forsterke et virkelighetsbilde som passer propagandistens mål

Dette kan du gjøre

Så hvordan kan du unngå å la deg lede inn i nye, tvilsomme «sannheter»? Kunnskap er ditt fremste våpen mot propaganda.

Isaksen anbefaler å lære om disse forskjellige metodene, og hvordan du kan motvirke dem:

• Forkast grå og svart propaganda som bygger på uredelig fremstilling og faktafeil.
• Hold de som lager og sprer det til ansvar.
• Ha en kritisk innstilling til vinklingen i medier, til hvor algoritmene i sosiale medier leder deg og avdekk selv hvit propaganda.
• Ikke gi opp argumentasjon og dialog. Alternativet er diverse former for vold og manipulasjon. Det er mulig å ledes av gode argumenter og bevis.