Hva forsker vi på?
Gruppen ivaretar forskning på tekster som har spesiell påvirkningskraft i samfunnet, hvordan de blir skapt og kan skapes. I tillegg retter gruppen oppmerksomhet mot språklige, retoriske og tekstlige utfordringer som oppstår i vårt stadig mer komplekse, flerkulturelle og flerspråklige samfunn. Hertil kommer gruppens forskning på hvordan skriveprosesser kan bidra til identitetsutvikling, kreativitet og innovasjon, samt livsmestring i et livslangt læringsperspektivløp. Spørsmålet om hvordan man kan delta som medborger som ivaretar og utvikler det demokratiske samfunnet er på agendaen i vår tid, og utgjør et viktig element i dagens læreplaner, og dermed er forskning på både retorikkdidaktikk og skrivedidaktikk særlig aktuell.
Tekst
- Generell og litterær sakprosa
- Tekster som kulturbærere og formative tekster
- Oversettelsesteori og oversettelsespraksiser
- Tekstanalyse og diskursanalyse
Skriving
- Skriving som teori og metode
- Skrivepraksiser
- Skriveprosesser
- Skrivedidaktikk
Retorikk
- Retoriske ytringer og praksiser
- Retorisk teori og metode
- Retorisk argumentasjon
- Narrativ retorikk
- Retorikkdidaktikk
- Retorisk medborgerskap
- Vitenskapsretorikk
Hvem er vi?
Forskerne som er med i gruppen er i hovedsak knyttet til Master i kulturstudier, Master i språkdidaktikk og tidligere Master i faglitterær skriving, samt lærerutdanningene, bachelorprogrammer og lektorprogrammer med fordypning i norsk, engelsk, historie og samfunnsfag.
Mange av våre forskere er også aktive på de to doktorgradsprogrammene ved fakultetet: Pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage, skole og høyere utdanning (PEDRES) og Kulturstudier. Gruppens ene leder, Siri Nergaard er dessuten leder av PEDRES. Vi har også forskere som arbeider med prosjekter sammen med arbeidslivet, for eksempel DEKOMP.
Flere av våre forskere er dessuten aktive som undervisere i akademisk skriving på tvers av fakulteter og på USNs universitetsbibliotek og generelt i skriving, herunder eksterne oppdrag. Vi finner også forfattere av skjønnlitteratur og sakprosabøker iblant oss.
Hva har vi skrevet?
TRESK er en del av den tidligere forskningsgruppe for tekst i kultur og utdanning. Denne gruppen har gitt ut to antologier med forankring i gruppens tekst- og skriveforskere og med inviterte eksterne forfattere: Døden i livet (2018), redigert av Aud Johannessen, Norunn Askeland, Jorun Ulvestad og Iben Brinch Jørgensen, og Kreativ akademisk skriving (2019), redigert av Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland. Begge antologiene er redigert av forskere som nå er del av Forskningsgruppe for tekst, skrivning og retorikk. Dertil har samtlige forskere utgitt både artikler og monografier innen forskergruppens temaområde innen de siste fem årene. Vi viser til medlemmenes egne sider for utfyllende lister.
Den ene lederen av forskningsgruppen er medstifter og medredaktør av det nettbaserte retorikkmagasinet Kairos og flere av gruppens deltakere har skrevet formidlende artikler i magasinet.
Dertil deltar gruppens medlemmer i offentlige debatter (for eksempel er Stephen Walton fast spaltist i Klassekampen) og har produsert formidlende sakprosabøker, og når det gjelder Merete Morken Andersen også lærebøker i skriving.
Pågående forskningsprosjekter
"Sendte det til månen. Brevets retorikk og poetikk"
Vi har nylig satt i gang med et nytt forskningsprosjekt om brevet. Vi spør hva et brev er i dag. Vi ser etter typologier og eksempler. Vi undersøker brevets fysiske og geografiske eksistens, avsender- og mottakerposisjonen i brevet og utvikler analyser av brevet som kilde i (biografisk) forskning. Vi ser på brevarkiv og har ambisjoner om å utvikle et større internasjonalt forskningsprosjekt som også skal innebære opprettelsen av et arkiv for dagbøker.
LIFECURE
I samråd med instituttledelsen ved Institutt for språk og litteratur arbeider tre av gruppens medlemmer med en forskningsrådssøknad 2024 med arbeidstittelen Life writing in culture, research and education (LIFECURE).
Norske taler
TRESK (ved Iben Brinch) samarbeider med retorikkforskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo (ved Kristian Bjørkdahl) om et tredelt prosjekt med tittelen Norske taler. Prosjektets tre deler er 1) en artikkelserie i Retorikkmagasinet Kairos med analyser av sentrale norske taler, 2) en læringsplattform til åpen bruk med selvproduserte filmer (i samarbeid med HF:Studio, UiO) om norske taler, og 3) en forskningsantologi med lenger vitenskapelige tekster om norske talar. Prosjektet er støttet av Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) med en vitenskapelig assistent (Charlotte Hidle).
Tidligere forskningsprosjekter
Å tenke og skrive akademisk:
I 2020 søkte en gruppe forskere og undervisere fra TeKU om midler fra DIKU for å tilby kurset Å tenke og skrive akademisk (15 stp.), et kurs ment til å forberede studenter til studier på høyere utdanning. I overkanten av 500.000 kr ble innvilget og kurset ble gjennomført med 20 deltakere høsten 2020. På tross av svært gode tilbakemeldinger, ble en ny søknad om å videreutvikle kurset og gjennomføre det på nytt ikke innvilget.
Marginalia
Med utgangspunkt i pandemien i 2020 utforsket en rekke forskere fra denne gruppen hvordan marginale tilstander (fysiske, psykiske, kulturelle, sosiale) på den ene siden har vanskelig for å bli sett og hørt, er utsatt for diskriminering og gjerne blir glemt, og på den andre siden kan være en ressurs som kan anvendes kreativt og kunstnerisk til å skape nye uttrykk, og finne et nytt språk utenfor det standardiserte. Vi utprøvde muligheten for å skrive en søknad til NFR på bakgrunn av undersøkelsene vår, men søknaden ble av forskjellige grunner ikke levert, men deler av den vil imidlertid utvikles til en annen søknad. Se under.
Skriveriet var et forsknings- og utviklingsprosjekt ledet av Merete Morken Andersen og Iben Brinch Jørgensen. Det ble forsket på skrivingen til den nye gruppen av lærerstudenter på femårig master, på studentene på Master i faglitterær skriving og på kollegaveiledning ved USN. Forskningen /skulle lede til utviklingen av ressurser for skriving og veiledning (Skriveriet). Prosjektet var en pilot i 2017-2018.