Studier Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Ledige studieplasser Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Studentliv Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Forskning Forskningsgrupper og senter Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Doktorgradsutdanning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Strategiske forskningsområder Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Forskningsformidling Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Forskningstimen Prosjekter Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste FoUI-eksperter Publisert forskning Om USN Organisering Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket IT-tjenester Brukerveiledninger Kvalitetssystemet Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Ledige stillinger Jobbe hos USN? Globalt Engasjement Kontakt oss Ansatte Presse Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene favorite_border

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en favorite_border Meny close

Kvalitetssystemet ved USN

Kvalitetssystemet skal sikre og videreutvikle kvaliteten i USNs studietilbud og tydeliggjøre roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet.

Hjerne som trener

Kvalitetssystemet består av to hovedelementer

Praktisk kvalitetsarbeid 

Hvem har beslutningsmyndighet i kvalitetsarbeidet

Rektor
Rektor har fått delegert myndighet fra universitetstyret til å fastsette rammene for det systematiske kvalitetsarbeidet, herunder rutiner og arbeidsbeskrivelser.

Viserektorene
Viserektorene godkjenner rutiner og arbeidsbeskrivelser i kvalitetssystemet på delegert myndighet fra rektor, innenfor sine ansvarsområder.

Delegasjonsmatrisene viser hvem som har myndighet til å akkreditere ulike studietilbud og hvem som har myndighet til å vedta endringer i studie- og emneplaner.

Matrisene nedenfor viser en kortversjon av delegasjonsmyndigheten for akkreditering og endring av studietilbud. Se hele delegasjonsmatrisen (pdf).

Myndighet til å akkreditere studietilbud

Nivå/Fase Utredning Akkreditering
Søknad Vedtak Godkjenne studie-og emneplaner Akkreditering av studietilbud
Studietilbud til og med 59 studiepoeng

Dekan 
selv

Viserektor for utdanning selv  Viserektor for utdanning selv Viserektor for utdanning selv
Studietilbud på 60 studiepoeng Dekan 
selv
Viserektor for utdanning selv UFU Viserektor for utdanning selv 
Studietilbud fra og med 61 studiepoeng Fakultets-styret selv Universitets-styret selv UFU Universitets-styret selv 

Myndighet til å vedta endringer i studie- og emneplaner

Nivå/Omfang Mindre endringer Vesentlige endringer
Studietilbud til og med 59 studiepoeng Dekan selv Viserektor for utdanning selv
Studietilbud fra og med 60 studiepoeng Dekan selv UFU

 

Roller og kvalitet i emnene

Alle emner skal holde god kvalitet, og emnene etableres og utvikles i tråd med innretningen til studieprogrammet emnet tilhører. Emner som ikke tilhører et studieprogram følger samme krav i rutiner og arbeidsbeskrivelser som for akkreditering, endring og nedlegging på studieprogramnivå. Alle emner skal evalueres for å få fram opplevd kvalitet i emnet og sikre utvikling.

Emnene skal:

  • ha læringsutbyttebeskrivelser som er relevante
  • ha studentaktive læringsformer som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet
  • ha god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer

Roller:

 

Forskjellen på emneansvarlig kategori 1 og 2:

USNs emner er kategorisert i to hovedgrupper:

  • emner som tilbys på kun ett campus (kategori 1)
  • emner som tilbys på flere campus (kategori 2)

For emner som tilbys på kun ett campus, er ansvaret i rollen lagt til én person – emneansvarlig.

I kategori 2-program, der samme emne gis på flere campuser oppnevnes i tillegg til de (lokale) emneansvarlige, en emnekoordinator med ansvar for å koordinere utvikling av emnet på tvers av campusene.

​​​​​Se også egne rollebeskrivelser

 

Roller og kvalitet i studieprogram

Alle studenter skal oppleve at studieprogrammene holder god kvalitet, og programmene skal utvikles i tråd med USNs kriterier for studieporteføljeutvikling. Kvalitetsarbeid på programnivå skal sørge for at kriterier fastsatt i nasjonale og institusjonelle forskrifter følges. Studieprogram på ulike nivåer ved USN evalueres, og hensikten er å få fram studenters, ansattes og eksterne partnere sin vurdering av kvaliteten i studieprogrammet.

Studieprogrammene skal:

  • være relevante for arbeids- og samfunnsliv
  • være basert på forskning og utviklingsarbeid
  • ha relevante læringsutbyttebeskrivelser, studentaktive læringsformer og vurderingsordninger
  • ivareta nasjonale og internasjonale perspektiver
  • ha gode rammebetingelser og god infrastruktur
  • ha et godt og helhetlig læringsmiljø som fremmer læring og studentengasjement og stimulerer til at studentene fullfører på normert tid

Roller:

USNs studier kan forenklet deles i to hovedgrupper; de som tilbys på kun ett campus (kategori 1), og de som tilbys på flere campus (kategori 2). De aller fleste av USNs program tilhører kategori 1, mens nærmere 50 prosent av USNs studenter går på program i kategori 2.

De to kategoriene legges til grunn for en beskrivelse for faglig ledelse av programmene. Roller knyttet til ledelse av programmer er programansvarlig og lokal programkoordinator.

HIU, grunnet sine campusovergripende institutt og behov for koordinering per campus i tillegg til koordinering mellom campus (BLU, GLU og PPU), vil ha en annen beskrivelse av utdanningsledelse som ikke omtales i det videre.

Forskjellen på programansvarlig kategori 1 og 2

For program som tilbys på kun ett campus, er ansvaret i rollen lagt til én person – programansvarlig. For program som tilbys på flere campus, er ansvaret i rollen fordelt til en programansvarlig, samt lokale programkoordinatorer på de campus programmet tilbys. 

Der programmet tilbys på flere campus, vil programansvarlig ha behov for lokale programkoordinatorer som organiserer tilbudet i samarbeid med lokale emneansvarlige, og følger opp studenter og praksisfelt på de aktuelle campusene.

 

Overordnet ansvarlig

Lokal koordinator

Kategori 1

Programansvarlig

Ingen

Kategori 2

Programansvarlig

Lokal programkoordinator


Se også egne rollebeskrivelser.

 

Skriftlig forventningsavklaring mellom programeier og programansvarlig

Operativ utdanningsledelse utført avprogramansvarlig er avgjørende for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene. Mal for skriftlige forventningsavklaringer mellom programeier og programansvarlig er et hjelpemiddel for å sikre at programeier og programansvarlig enes om forventninger til operative ledelse. Malen trenger ikke å fylles ut på alle områder, men er ment å være et verktøy for å skriftliggjøre forventningene instituttleder har til programansvarlig.

Mal for skriftlige forventningsavklaringer mellom programeier og programansvarlig

Roller og kvalitet i studieporteføljen

Universitetsstyret fastsetter hvert år studieporteføljen for kommende studieår. Den løpende utviklingen av den samlede studieporteføljen påvirkes av en rekke faktorer, både fra nasjonalt hold og som følge av institusjonelle føringer og styringssignaler. Utgangspunktet for arbeidet er universitetets strategiske planer, og universitets langsiktige prioriteringer for de kommende år.

Resultatene fra det systematiske arbeidet med kvalitet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av den samlede studieporteføljen.

Årshjul for porteføljearbeidet

Policy for studieporteføljeutvikling ved USN

Roller:

Støtte i kvalitetsarbeidet

Det finnes en rekke rutine- og arbeidsbeskrivelser som beskriver hvordan det systematiske kvalitetsarbeidet gjennomføres i praksis. I tillegg finnes det en rekke nettressurser som gir hjelp og veiledning:

 

Det er også utviklet rutiner, arbeidsbeskrivelser og nettressurser for å kvalitetssikre og ivareta studentenes rettigheter gjennom studieløpet. For eksempel rutiner for klage på formelle feil, skikkethet håndtering av fusk eller utstedelse av vitnemål/kreering.

 

Støtteroller:

  • Studieveileders rolle i det løpende kvalitetsarbeidet (pdf)
  • Fakultetskontakter i AUS stab knyttet til akkreditering, endring og evaluering av studietilbudene:
    • Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
      Kristin Midtbø
    • Fakultet for helse- og sosialvitenskap
      Cecilia Guddal
    • Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
      Trond Magnus Vaaga-Dyrseth
    • USN Handelshøyskolen
      Trond Magnus Vaaga-Dyrseth

For nærmere kontaktinformasjon, se nederst på siden.

Rutiner og arbeidsbeskrivelser i kvalitetssystemet

Beskriver rammene for kvalitetsarbeidet ved utvikling, opprettelse, endring og nedleggelse av studietilbud, samt ved evaluering og rapportering.

Skal sikre korrekt regelverksforståelse og effektiv saksbehandling i tilgrensede prosesser. 

Hvilket ansvar har jeg?

I årshjulet til USN kan du finne oppgaver som er knyttet til roller. Når du åpner årshjulet er det en nedtrekksmeny som heter "Ansvarlig eller relevant for". Her kan du sortere på roller, for eksempel hvis du er emneansvarlig. Da vil du få opp informasjon om eksempelvis prosesser og frister som du enten er ansvarlig for, eller som er viktig for deg å vite om. 

 

Prosessene i kvalitetsarbeidet

Hva skal du gjøre?

Utrede Akkreditere Gjennomføre Evaluere Endre Rapportere
Skrive søknad om utredningstillatelse

Når du skal utvikle et nytt studietilbud er første trinn å søke om utredingstillatelse for studietilbudet. Du finner beskrivelser av hvordan du gjør dette i arbeidsbeskrivelsene på intranett:

Fakultetsstyret behandler søknaden

Dette trinnet gjelder kun for gradsstudier.

Dersom fakultetsstyret vedtar utredningstillatelsen, legges saken fram for vedtak i universitetsstyret.

Godkjenning av utredningstillatelsen

Studietilbud til og med 60 studiepoeng: Viserektor for utdanning kan godkjenne søknad om utredningstillatelse.

Studietilbud fra og med 61 studiepoeng: Universitetsstyret kan godkjenne søknad om utredningstillatelse.

Fra utredning til akkreditering

Når utredningstillatelsen er vedtatt, kan du starte arbeidet med søknaden om akkreditering.

 

Les mer om akkreditering og etablering av studietilbud på intranett.

Skrive en akkrediteringssøknad

Du har fått utredningstillatelse og kan starte arbeidet med å fullføre akkrediteringssøknaden. Maler, veiledninger og andre hjelpeverktøy finner du på siden om akkreditering og etablering av studietilbud.

Du må både skrive søknad om akkreditering, samt utarbeide studie- og emneplaner.

Kvalitetssikring av akkrediteringssøknaden

Bachelorsøknader skal vurderes av arbeidsgruppe under UFU. Les mer om arbeidgrupper under UFU (pdf.).
Master- og ph.d.-søknader vurderes av en ekstern sakkyndig komité. Les mer om ekstern sakkyndig komité.

Godkjenning studie- og emneplaner

Styret har besluttet hvem som har myndighet til å godkjenne studie- og emneplaner (delegasjonsmatrisen). 

  • Viserektor for utdanning godkjenner studie- og emneplaner og studietilbud på til og med 59 studiepoeng.
  • Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) godkjenner studie- og emneplaner for studietilbud fra og med 60 studiepoeng.
Vedtak om akkreditering

Styret har besluttet hvem som har myndighet til å akkreditere studietilbud (delegasjonsmatrisen). 

  • Viserektor for utdanning akkrediterer studietilbud til og med 60 studiepoeng.
  • Universitetsstyret akkrediterer studietilbud fra og med 61 studiepoeng (gradsstudier).
Vedtak om igangsetting

Dekan kan igangsette et akkreditert studietilbud på til og med 59 studiepoeng

Styret vedtar igangsetting av studietibud fra og med 60 studiepoeng.

 

Les mer om akkreditering og etablering av studietilbud på intranett.

Planlegge og gjennomføre undervisningen

Ønsker du å utvikle eller videreutvikle din undervisning -> se ressurser for undervisning og læring 

Gjennom ulike ordninger kan vi hjelpe studentene å lykkes:

Spesielt for doktorgradsutdanningenen

Spesielt for de maritime utdanningenen

Formativ og summativ vurdering

Å se både underveisvurdering og sluttvurdering som deler av læringsprosessen kan gi en mer helhetlig læringsopplevelse for studenten, som en kontinuerlig og livslang prosess.

 

Gjennomføre eksamen Utstede vitnemål

Når studenten har oppnådd en grad, eller gjennomført en yrkesutdanning eller en praktisk-pedagogisk utdanning, utstedes vitnemål på norsk. Sammen med vitnemålet skal det legges ved Diploma Supplement. Ved fullføring av andre studietilbud utstedes en karakterutskrift. Dette er nærmere regulert i forskrift om studier og eksamen ved USN, kap. 9


For tildeling av grad og vitnemål i doktorgradsutdanningene, se ph.d.-forskriften, kap. 4.

 

Se også støtterutinene KS-8.1 og KS-8.5 "støtterutiner for gjennomføring av studieløpet"

Les mer om gjennomføring av studieløpet på intranett.

Evaluering av emner

Emneevaluering gjennomføres hver gang et emne går, og omfatter alle emner inkludert ph.d- og EVU-emner.
 

Studentenes evaluering er todelt

  • evaluering underveis i undervisningsperioden
  • sluttevaluering

Les mer om emneevaluering og oppfølging av emneevaluering på intranett.

Årlig evaluering av studieprogram

Årlig programevaluering gjelder alle studietilbud med på enn 59 studiepoeng ved USN på alle nivå.  Selv om utdanningsdelen for ph.d.-program er mindre enn 60 studiepoeng, skal det også for ph.d.-programmene, utarbeides en årlig studieprogramrapport. Årsenheter som er en del av bachelorprogram, kan dekkes av den årlige rapporten for bachelorprogrammet.

Les mer om årlig programevaluering på intranett.

Periodisk evaluering av studietilbud
Hva skal endres?

Vi skiller på mindre og vesentlig endringer på både emne og studietilbudsnivå.

Mindre endringer

Det er en mindre endring når man skal

  • endre campusbaserte studietilbud (til og med 59 studiepoeng) til nett-/samlingsbasert eller motsatt, eventuelt i kombinasjon 
  • endre eksamensformer
  • endre forkunnskapskrav/progresjonskrav
  • endre karakterskala
  • endre kvoteordninger
  • endre læringsaktiviteter
  • endre av navn på et emne/studieretning
  • endre studiemodell
  • endre undervisningsspråk
  • gjøre endring i det totale læringsutbyttet på et emne

Hvem godkjenner endringene

Det er dekan som har myndighet til å godkjenne mindre endringer av godkjente studie- og emneplaner.

Les om endring av akkrediterte studietilbud på intranett

Vesentlige endringer

Det er en vesentlig endring når man skal

  • Endringer av norske og/eller engelske navn på studietilbud
  • Endringer i opptakskrav
  • Mindre endring av faglig profil eller mindre endring i det totale læringsutbyttet på studietilbudsnivå
  • Endring av finansieringsform
  • Endringer i emnesammensetningen i et studietilbud
  • Endring til andre eksamensformer enn de som fremgår av forskrift om studier og eksamen ved USN kap. 6
  • Opprettelse og nedleggelse av studieretninger
  • Endring av et studietilbud fra heltid til deltid eller motsatt, eventuelt i kombinasjon
  • Etablering av eksisterende studietilbud på nye steder
  • Endring fra stedbasert gradsgivende studietilbud til nett-/samlingsbasert eller motsatt, eventuelt i kombinasjon
  • Opprettelse av industri- eller næringsmastere/arbeidslivsintegrert bachelor basert på eksisterende studietilbud
  • Å endre et masterstudium fra § 3 til § 5, eller motsatt

Hvem godkjenner endringene

  • Endringer i studietilbud opp til 59 studiepoeng godkjennes av viserektor.
  • Endringer i studietilbud fra og med 60 studiepoeng godkjennes av UFU.

Les om endring av akkrediterte studietilbud på intranett

 

Rapportering på emnenivå

Etter gjennomføringen av et emne skal emneansvarlig skrive et emneutviklingsnotat med refleksjoner og funn fra evalueringer, samt refleksjoner og tiltak for videreutvikling av emnet.

Rapportering på programnivå

Hvert år skal det utarbeides en programrapport for det enkelte studieprogram. Rapporten behandles i programutvalget.

Hvert sjette år skal et studietilbud gjennomgå en periodisk evaluering. Resultatene fra evalueringene dokumenteres i form av en rapport eller et referat fra sakkyndig komité.

Programansvarlig utarbeider på bakgrunn av rapporten en handlingsplan som for gradsgivende studietilbud skal godkjennes  av fakultetsstyret.

 

Les mer om rapportering av studieprogram og studietilbud

Fakultetenes årsrapport

Fakultetenes årsrapport er et virkemiddel i den interne virksomhetsstyringen og inngår i grunnlaget for rektors styringsdialog med fakultetet. 

  • Fakultetene skal rapportere på utvikling og resultater knyttet til studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomføring det siste året.
  • Fakultetene skal sette ambisjoner og planlegge tiltak, og i årsrapporten omtale hvilken effekt gjennomførte tiltak har hatt for å bedre kvaliteten i studieprogrammene og hvilken vurdering fakultetsledelsen gjør av de oppnådde resultatene.
  • Årsrapporten omtaler også arbeidet med spissingen av SEFØ-modellen og arbeidet med 0-opptak som strategisk virkemiddel for porteføljeutviklingen.

 

Rektors oppdragsbrev

Styringsdialogen er et viktig virkemiddel i rektors styring og kontroll av den faglige virksomheten. Styringsdialogen består av dialogmøte og oppdragsbrev. Les mer om dialogmøte og oppdragsbrev.

Styret: dimensjonering av studieporteføljen


Styret har fastsatt premisser for arbeidet med studieporteføljen. Premissene er samlet i Policy for studieporteføleutvikling ved USN.
 

Det arbeides med tre porteføljeprosesser gjennom hele året, og resultatene fra det systematiske kvalitetsarbeidet inngår i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av den samlede studieporteføljen.
 

De tre institusjonelle prosessene
  • Den første prosessen leder frem til universitetsstyrets vedtak om USNs bevilgningsfinansierte studietilbud for neste års opptak.
  • Den andre prosessen er knyttet til å sikre et handlingsrom gjennom strategisk vurdering av studietilbud med lav rekruttering over tid.
  • Den siste prosessen er knyttet til utvikling og utredning av nye studietilbud.

 

Fakultetene melder to ganger per år inn sin studieportefølje. Innmeldingene danner grunnlag for følgende behandlinger i universitetsstyret:

  1. Foreløpig forslag fra rektor i juni. I junimøtet fastsettes samtidig studieporteføljen for studietilbud med våropptak og studietilbud for internasjonale søkere med søknadsfrist på høsten.
  2. Fastsettelse av kommende studieårs portefølje i november.

 

Les universitetsyrets behandlinger av studieporteføljesakene i juni og november under "Innkallinger".

Eier

Fakultetskontakter