Her finner du nyttig informasjon om og svar på hvordan USN jobber med studieporteføljeutvikling.

Styret fastsetter hvert år den samlede studieporteføljen for kommende studieår,
herunder fatter styret vedtak om 0-opptak og opptaksmåltall for den bevilgningsfinansierte delen av porteføljen.

Med studietilbud menes både studieprogrammer som fører fram til en
grad, og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og enkeltemner som ikke tilhører en grad.

Med betalingsfinansierte studietilbud menes studietilbud (studiepoenggivende) som finansieres ved studentenes egenbetaling, og som er åpne for søknad om opptak.

Med innføringen av ny studietilsynsforskrift i 2017 ble det et tydeligere fokus på kvalitetsarbeidet på studietilbudsnivå. Universitetene og høyskolene ble pålagt et større ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle egen studieportefølje, både ved akkreditering av nye studietilbud og i utviklingen av eksisterende tilbud i porteføljen.

USNs kvalitetssystem med fastsatte kvalitetsdimensjoner, strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet (herunder «SEFØ-modellen») speiler disse kravene, og skal sammen med kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften danne underlaget for forslag til studieportefølje for studieåret.

Styrets føringer for porteføljestyring- og utvikling, herunder premissene i vedtakssak S-sak 33/17 Prinsipper for studieporteføljeutvikling, skal følges opp ved endelig innmelding av studieportefølje.

Det er et gjennomgående krav at alle studietilbud som skal lyses ut skal tilfredstille kravene i studietilsynsforskriften kap. 2.

SEFØ-modellen

Modell for studieporteføljestyring («SEFØ-modellen») skal benyttes for å vurdere USNs studieportefølje i forhold til strategi, bærekraft og videre prioriteringer. Med «studieportefølje» menes i denne sammenheng studietilbud som tilbys over tid. «Studieporteføljestyring» er de strategier, retningslinjer og kriterier som legges til grunn for utvikling, videreføring og eventuell utfasing og nedlegging av studier.

• Strategisk betydning: Her vurderes arbeidslivets og samfunnets behov for arbeidskraft og regional og nasjonal arbeidsdeling.

• Etterspørsel: Her vurderes utdanningstrender og søkernes etterspørsel etter studiet. Alle studieprogram skal ha en referansegruppe med liknende studieprogram hvor man kan vurdere og evaluere hverandres studieprogram.

• Faglig bærekraft: Her vurderes summen av kvalitet i forhold til USNs syv kvalitetsdimensjoner: læringsutbytte, relevans, inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, og kompetanse.

• Økonomisk bærekraft: Her vurderes hvordan inntektene står i forhold til utgiftene i studiet.

Studieporteføljeprosjektet

Utdanningsavdelingen har på delegasjon fra rektor igangsatt et overordnet utviklingsarbeid hva gjelder den samlede porteføljestyringen ved USN. Prosjektets hovedformål er å tilrettelegge for en bærekraftig og strategisk forankret studieportefølje i et 3 – 5 års perspektiv. Dette arbeidet vil løpende påvirke kvalitetsarbeidet på studietilbudsnivå, og vil legge rammer for den videre utviklingen av studieporteføljen.

0-opptak betyr det ikke skal tas opp studenter på studieprogrammet kommende studieår.

Det skal gis en begrunnelse for hvorfor det søkes om 0-opptak, og hvordan ressursene som eventuelt frigjøres skal benyttes.

Ved innmelding av 0-opptak til studieporteføljen skal det også gis en vurdering av hvorvidt enkelte program har behov for en re-design, f.eks. enten som følge av for dårlig rekruttering eller grunnet indikasjoner på lav studiekvalitet i programmet gjennom ulike evalueringer.

Det må ikke søkes formelt om 0-opptak for betalingsfinansierte studietilbud.

Opptaksmåltall er det antall studenter man vil ta opp kommende studieår.

Det skal angis opptaksmåltall for hvert av studieprogrammene i den samlede studieporteføljen (bevilgningsfinansierte studieprogram).

Også der hvor det foreslås 0-opptak skal det angis opptaksmåltall, som vil være gjeldende dersom styret ikke godkjenner søknad om 0-opptak.

Styret er ansvarlig for at virksomheten holder høy faglig kvalitet og drives i samsvar med føringer fra overordnet myndighet jf. universitets- og høyskoleloven kapittel 9. Med dette som bakgrunn vedtar USNs styre hvert år kommende års studieportefølje i styrets novembermøte.

Det er rektor som legger fram årlig sak til styret om fastsettelse av studieporteføljen for kommende studieår. 

Seksjon for studiekvalitet og analyse innhenter forslag fra fakultetene og har ansvar for å skrive styresakene til styret om studieporteføljeutvikling og fastsettelse av studieporteføljen.

Orientering til styret om planer for studieporteføljeutvikling - juni

Med utgangspunkt i fakultetenes forslag til endringer i studieporteføljen, fakultetenes årlige kvalitetsrapport og drøftinger i styringsdialogmøter med universitetsledelsen, melder fakultetene  inn foreløpig resultat i egen orienteringssak til styret i juni. Eventuelle nye styringssignaler legges til grunn for den videre studieporteføljeutviklingen.

Styrevedtak om endelig fastsettelse av studieporteføljen (planlagt studentopptak) – november

Styret fatter årlig vedtak om fastsettelse av studieporteføljen for kommende studieår, herunder vedtak om 0-opptak og fastsettelse av opptaksmåltall. Eventuelle nye styringssignaler legges til grunn for den videre studieporteføljeutviklingen. De løpende vedtakene gjennom året knyttet til nyetableringer, nedleggelser og samordning av studieprogram, danner sammen med beslutningen om videreføringer av eksisterende studieprogram underlaget for styrets beslutning i november.

I juni hvert år orienteres styret om fakultetenes planer for kommende års studieportefølje gjennom en foreløpig innmelding. Endelig studieportefølje for det kommende studieåret fastsettes av styret i november.

Se USNs årshjul for utdanning, studiekvalitet og mobilitet (krever innlogging) for en helhetlig oversikt over frister og arbeidsperioder.

For mer informasjon om hvem som skal gjøre hva, når og hvordan - se tjenester, arbeidsbeskrivelser og brukerveiledninger på min.usn.no.

Hensikten med kvalitetsarbeid på studieporteføljenivå er å identifisere utfordringer både når det gjelder den totale studieporteføljen, enkelte studieprogram og eventuelle systematiske utfordringer på tvers av studieprogram. Analyser av data på fakultets- og institusjonsnivå vil inngå i grunnlaget for arbeidet. Rapportering i forhold til studieportefølje gjøres per kalenderår.

Summen av alle emner og studieprogram utgjør den samlede studieporteføljen.