Mange tenker at kraftig lys gir økt følelse av trygghet i mørket. Men stemmer det?

Tenk deg at du går hjemover på en gangvei i høstmørket. Mot deg kommer en ruvende figur med skarpe skygger i ansiktet.

Hvis du skulle opplyst en gangvei for å gi fotgjengere størst mulig følelse av trygghet når de ferdes i mørket, ville du kanskje tenkt at jo mer og sterkere lys, jo bedre? Ny forskning viser at det slett ikke er tilfelle. 

Den ferske doktorgraden til lysdesigner Helga Iselin Wåseth handler om belysning av gangveier. 

Et av funnene er at kvaliteten på lyset betyr mer enn lysstyrken. 

For sterkt lys, og feil lyssetting kan nemlig skape uheldig skygge i ansiktene til dem vi møter. I tillegg påvirker det natur og dyreliv langs gangveien negativt. 

Det diffuse lyset modellerer ansiktet på en annen måte, slik at det blir lettere å tolke den personen vi møter. Om den personen for eksempel har et aggressivt eller truende ansiktsuttrykk, sier Wåseth.

Kunstig lys om natten øker over hele verden, og er kjent for å forstyrre dyrelivet og redusere utsynet til stjernehimmelen. 

Samtidig er målet at utendørsbelysning skal bidra til økt trygghetsfølelse på kveldsturer. Forskning har vist at offentlig belysning er viktig for om vi beveger oss ute når det er mørkt. Derfor er utendørsbelysning en viktig del av urban infrastruktur. 

Wåseths forskning viser at styring av lysfordelingen kan være nøkkelen til å balansere disse motstridende behovene.

Hun undersøkte hvordan belysning langs gangveier påvirker holdningen vår til møtende fotgjengere, og hvordan omgivelsene påvirkes.

Dempet lys gav god effekt

I stedet for bare å måle hvor mye lys som treffer bakken, har Wåseth sett på hvordan lyset sprer seg i det tredimensjonale feltet rundt ansiktet til en person og videre ut i terrenget.

– Vi tror ofte at mer lys skaper økt følelse av sikkerhet. Når vi i tillegg har fått LED-lys, der lyset kommer fra en liten men kraftig lyskilde, ender vi opp med mange gangveier med kraftig belysning og skarpe skygger, sier Helga Iselin Wåseth

Hun har studert lyset på gangveier i Oslo og Tønsberg, og funnet at lysfordelingen over ansiktet er viktigere enn lysnivået på bakken, for at vi skal føle oss trygge.

Belysning med lavere lysintensitet resulterte i samme følelse av trygghet, eller økt følelse av trygghet, sammenlignet med en konvensjonell, sterkere belysning.

– Jeg ble overrasket over at lavere lys hadde de effektene. Men når man tenker over det så gir det jo mening, fordi øyet tilpasser seg lysnivåene der vi er. Så for en lysdesigner handler det mye om å jobbe på lag med biologien og synsapparatet vårt.

Den alternative løsningen med dempet belysning, reduserte også lyset på sidene av gangveiene. Det er positivt for dyr og økosystemer som helst vil følge det naturlige lyset gjennom døgnet, sier Wåseth. 

Hun fant dessuten at snø og værforhold bidrar til å spre lyset enda mer på siden av gangveiene. 

– Det gjør det enda viktigere å ha tenkt gjennom lyssettingen.

Så hva kjennetegner det trygghetsskapende lyset? Wåseth kaller det "diffust lys". I motsetning til "skarpt lys". 

– Det diffuse lyset modellerer ansiktet på en annen måte, slik at det blir lettere å tolke den personen vi møter. Om den personen for eksempel har et aggressivt eller truende ansiktsuttrykk.

Det skarpe lyset er gjerne mer direkte og kan rett og slett skape skygger i ansiktet som endrer tolkningen av ansiktsuttrykk. Og hvem liker å møte en person som man ikke kan se ansiktet godt på?

Wåseth fotograferte tredimensjonale ansiktsmodeller under forskjellige lysforhold og værforhold (med og uten snø). Modellene ble plassert på ulike posisjoner på gangstien for å få et visuelt bilde av lysfordelingen. Deretter vurderte forsøkspersoner bildene.

Mulig å gjøre noe med

Mange kommuner har lys som er svært skarp og direkte på gangveier, så et viktig spørsmål er hvor krevende det er å gjøre noe med det.

Ifølge Helga Iselin Wåseth kan man bytte ut selve lysarmaturen. Man trenger dermed ikke ta ned tusenvis av lysstolper og montere opp nye.

 – Det viktigste er å bruke god optikk, og å lage en plan for lyssettingen for å balansere lysnivåene i kommunen i forhold til hverandre. Større kommuner vil ofte kunne styre alt lys på gangveier fra en sentral, og da kan jo et første skritt være å dempe lyset. 

Wåseth forteller at i Stockholm ble alt lys dimmet med 20%, uten at noen la merke til det.

Hun anbefaler norske kommuner å hente inn lysdesignkompetanse, for å være på forkant av problemet.

I doktorgraden sin har hun laget to nye begreper for å beskrive effektene av lyssetting:

Sosialt lysfelt

• Beskriver hvordan lysfordelingen påvirker hvordan mennesker oppfatter hverandre i mørket, særlig ansikter, kroppsspråk og omgivelser. God sosial belysning handler ikke nødvendigvis om mest mulig lys, men om riktig lysfordeling. 

Økosentrisk lysfelt

• Beskriver hvordan lys sprer seg utenfor det området som skal belyses, for eksempel inn i skog og naturområder. Målet er å redusere lyssøl/strølys (light trespass) og bevare naturlig mørke. 

Helga Iselin Wåseth har et viktig poeng til slutt. Det er noe som betyr mye for henne:

– Riktig lyssetting handler om at folk skal ha lyst til å være ute. Det aller største trygghetstiltaket er å ha mennesker i gatene, og på gangveiene. Hvis uteområdene oppleves som trygge for barn og unge kvinner, så vil andre føle seg trygge der også.