Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

USN-forskere bidrar til miljøvennlig sjøfrakt

Skip som er med i prosjektet.
I arbeidet er forskerne opptatt av å utvikle nye digitale forretningsmodeller for mer miljøvennlig varetransport til sjøs. 

USN-forskere deltar i et europeisk flaggskipsprosjekt som skal bidra til mer miljøvennlig varetransport til sjøs.

– Vi forsker på fremtidens transportsystemer hvor målet er at all transport på sjø skal gjennomføres sikkert, effektivt og miljøvennlig, sier professor Kenn Steger-Jensen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

USN med både studenter og ansatte representerer Norge i det store forskningsprosjektet, som har et budsjett på hele 4,7 millioner euro og går frem til 2020. 

– Ved USN er Mariia Dushenko forskningsassistent og i tillegg er det viktig at studentene får muligheten til å jobbe med prosjektet sammen med oss slik at de kan bygge opp et domenekunnskap og faglig kompetanse om maritim drift, sier Steger-Jensen.

De andre deltakerlandene er Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland, samt nordlige deler av Tyskland og Nordvest-Russland. 

LES OGSÅ: Ingeniørstudenter jobbet med stort solcelleprosjekt 

Utnytter ny teknologi 

I arbeidet er forskerne opptatt av å utvikle nye digitale forretningsmodeller for mer miljøvennlig varetransport til sjøs. 

– Vi skal finne forbedringsområder langs hele den maritime verdikjeden, samt utvikle og teste digitale løsninger for bedre overvåkning, visualisering og optimalisering av industriprosesser i maritim sektor, sier Steger-Jensen, som jobber ved Institutt for maritime operasjoner.

Prosjektleder Kenn Steger-Jensen står foran en forsamling og holder foredrag.

Forskerne tar utgangspunkt i en av verdens mest sårbare og travleste havområder – Østersjøen.

Prosjektet, som har tittelen «Bringing eco-efficiency and digitalisation to maritime industry (Ecoprodigi)», er også vedtatt som et flaggskip i EUs strategi for Østersjøregionen. 

Her er shippingen svært regulert og industrien under press for å oppfylle regelverket, samtidig som fraktbransjen i regionen møter en stadig sterkere global konkurranse.

Lokalbefolkningen etterlyser dessuten et mer miljøvennlig fotavtrykk fra den maritime industrien. 

–  Det er med andre ord nødvendig å styrke verdiskapingen, samtidig som industrien reduserer ressursbruk, utslipp og forurensing. I forskningsprosjektet ser vi på hvordan skips-  og havneoperasjoner kan gjøres smartere enn i dag, og hvordan vi skal legge opp etterutdanningen av personell, forteller Steger-Jensen. 

LES OGSÅ: Programmering og koding inn i undervisingen

Krever godt samarbeid

I prosjektet ser forskerne blant annet på hvordan skipets svingtid (turnaround time) i havnen kan minimeres.

Steger-Jensen forteller at det krever et godt samarbeid mellom terminal og skip, samt godt oppsett av terminalområdet for å sikre minst mulig godstransport.

– Ved å minimere tiden i havnen er det mer tid samlet sett til å seile med lavere fart, som har stor betydning for energiforbruket. Arbeidet foregår i nært samarbeid mellom sluttbrukere og forskningsorganisasjoner, sier Steger-Jensen. 

Prosjektet ledes av Turku Universitet i Finland og resultater, nyheter og åpne arrangementer kommuniseres på blant annet hjemmesiden www.ecoprodigi.eu.

LES OGSÅ: Starter forum for kunstig intelligens
 

Ecoprodigi

Forskningsprosjektet «Bringing eco-efficiency and digitalisation to maritime industry» (Ecoprodigi) startet i 2017 og går frem til 2020.

Prosjektet er et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og maritim næring i Baltikum gjennom EU-programmet Interreg.no. 

Landene som er med i prosjektet er Norge (Universitetet i Sørøst-Norge), Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland, samt nordlige deler av Tyskland og Nordvest-Russland.

Prosjektet tar utgangspunkt i Østersjøregionen som er blant klodens mest trafikkerte og sårbare havområder.

Skal bidra med nye digitale løsninger for mer miljøeffektive operasjoner og prosesser i maritim industri.