Maria på praksisopphold i Malawi

Jeg heter Maria Engen Langholm og studerer sykepleie. Jeg dro på utveksling for å oppleve andre kulturer og møte nye mennesker, og for å lære mer om helsevesenet i andre deler av verden.

Jeg kjente noen som dro dit i fjor og ble anbefalt Malawi. Jeg ønsket også å reise langt vekk for å oppleve noe helt nytt, og jeg har alltid ønsket å reise til et land i Afrika.

Vi ble veldig godt tatt imot av partnerinstitusjonen, og fikk hjelp av dem til det vi trengte hjelp til. Vi følte oss veldig velkomne. Medstudenter og ansatte hjalp oss masse og vi ble godt ivaretatt. Malawiske sykepleiestudenter var med på å hente oss på flyplassen.

Det var ikke treningstilbud eller kantine på campus. Det var en helseklinikk for studenter ved siden av campus som var åpen på dagtid, hvor man kunne bli undersøkt av lege ved behov. Helseklinikken besøkte vi et par ganger for undersøkelse og vi fikk den hjelpen vi trengte. Det var noen lokale restauranter i nærheten av campus. Den lokale restauranten Kina dro vi på hver dag, med god mat og veldig snille ansatte. Det var et bibliotek på campus.
Mange av fasilitetene finnes i byen, men ikke i direkte tilknytninger til campus.

Boligen var ordnet i samarbeid med skolen. Vi bodde to og to i leiligheter med 2 rom, et kjøkken, en stue og et bad. Dette var studentboliger hvor det bodde mange andre medisin- og sykepleiestudenter, så det var også veldig sosialt å bo der. Studentboligene var godt beskyttet med gjerde rundt området, vakter som passet på, og man måtte bruke fingeravtrykk for å komme seg inn og ut av bygningen.

Det var billigere å leie studentbolig i Malawi enn i Norge. Vi betalte ca. 3500 kr i måneden hver for å leie studentboligene. Matvarer kostet omtrent likt som i Norge fordi det meste var importert fra andre land. Lokale matvarer var en del billigere enn i Norge. Middag på lokale restauranter var billigere enn i Norge, og det kostet 30-40 kr for en middag. Andre restauranter som ikke var lokale (f. eks italiensk restaurant) hadde lignende priser som restauranter i Norge. Lokale drikkevarer var billige, 10-15 kr, mens importerte varer hadde lignende priser som i Norge.
Vi hadde en sjåfør som vi brukte fast som ikke var så dyr. Bilturer tur-retur til f. eks matbutikken kostet rundt 100 kr delt på oss 4 som reiste. Det fantes også keke som man kunne ta som var billigere, men vi ble anbefalt å ikke bruke dem fordi sjåførene ofte ikke har lappen og det var ikke like trygt som personbil.
Helgeturene vi dro på kostet mindre enn det ville gjort i Norge. På den ene turen dro vi til Lake Malawi på et hotell. Der betalte vi ca. 1400 kr for hotelloppholdet for en helg inkludert alle måltider.

Vi trivdes veldig godt i Lilongwe. Vi ble venner med mange av studentene, både lokale og internasjonale studenter. De lokale var alltid imøtekommende og hyggelige. Det var ting å finne på i byen som å reise og bade i basseng, dra på restaurant å spise, lokale markeder, dyrereservat, utested og kirker tilknyttet universitetet.

Det var stor forskjell mellom kulturen i Malawi og i Norge. I Malawi var menneskene varme, imøtekommende og pratsomme. Man ble alltid møtt med et smil og en hilsning. Det var mange flere åpne mennesker der som ville bli kjent. I Norge er man mye mer innesluttet og kalde. Kulturen var preget av dans, musikk og farger. Befolkningen var veldig takknemlige og positive, selv de som hadde veldig lite selv. Menneskene var veldig gjestfrie, og delte med hverandre selv med det lille de hadde. Jeg opplevde kulturen i Malawi som utelukkende positiv, og noe jeg savner nå etter å ha kommet hjem til Norge.

I hverdagen opplevde jeg at de aller fleste kunne engelsk, og at kommunikasjonen derfor som regel gikk fint. I praksis var språket et større problem. De fleste pasientene kunne ikke engelsk og snakket kun chichewa. Ofte måtte vi be sykepleierne oversette for oss. Jeg har fått mye bredere kulturell kompetanse ved å bo her. I tillegg har jeg lært mye om ulike sykdommer som er utberedt i Malawi som vi ikke har så mye av i Norge.

Praksisen jeg tar her i Malawi er PRAHJEM (praksis i hjemmetjenesten).
Jeg opplevde praksisen som veldig lærerik og jeg er veldig fornøyd med at vi fikk prøve så mye forskjellig. Vi fikk være i praksis både på sykehuset på barneavdelingen, på helseklinikk på under 5 og family planning. Vi hadde ingen fast praksisveileder gjennom praksisen, og gikk ofte med forskjellige sykepleiere hver dag. Vi følte oss allikevel godt ivaretatt.

Læringsutbytte i praksis i Malawi var veldig annerledes enn vi hadde fått hjemme i Norge. Vi hadde kun én dag i hjemmetjenesten i Malawi, og denne dagen besto av veldig lang reisevei til en landsby hvor vi dro og plantet trær sammen med sykepleierne. I praksisen på barneavdelingen bidro vi med å trekke opp og gi medisiner, men det ble mye observasjon ettersom at det var såpass syke barn på avdelingen. På under 5 fikk vi satt mange vaksiner på barna, samt veiing og vurdering av om barna var underernært eller ikke. På family planning fikk vi prøve å undersøke pasientene for å finne ut om de kunne få prevensjon, og vi var med på opplæring og setting av p-sprøyter.

Det var dessverre veldig stor forskjell på helsevesenet i Malawi og i Norge, og dette var nok det som var vanskeligst å se. Tilstandene på barneavdelingen på sykehuset der vi var i praksis var utrolig vanskelig å se. Det var veldig mange veldig syke barn, opptil 3 barn/foreldre som delte en seng og stor mangel på utstyr og ressurser. Sykepleierne hadde veldig mye ansvar på avdelingene, og ga ofte medisiner og tok avgjørelser uten å konferere med lege.

Utveksling er den beste avgjørelsen jeg har tatt, og jeg kan anbefale det til alle. Jeg har fått helt nye perspektiver på måten jeg ser ting på, og selv føler jeg at det har vært en dannelsesreise. Man blir kjent med utrolig mange nye mennesker og lærer mye om kultur og mennesker, og ikke minst seg selv. Utveksling til Malawi anbefales på det varmeste, og det har vært de 3 beste månedene av livet mitt.

Gjerne ta kontakt hvis du har noen spørsmål!
e-post: marialangholm@hotmail.com
instagram: marialangholm