Martin fra IT og Ledelse ved Sophia University i Japan

Mitt navn er Martin Nygren og jeg studerer IT og Ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Tidligere har jeg studert japansk ved Universitetet i Bergen og hatt et utvekslingsopphold i Akita, Japan.

Under mitt forrige opphold i Japan ble jeg forelsket i mye av det landet hadde å by på når det gjaldt kultur, mat, språk, opplevelser og mennesker. Erfaringene fra den tid, sammen med at min forlovede bor i Japan, var avgjørende for mitt ønske om å reise tilbake på utveksling.

Jeg søkte meg inn på Sophia University først og fremst på grunn av lokasjonen; det var forholdsvis nærme der min forlovede bodde, samt at jeg alltid hadde ønsket å prøve å oppleve livet i et av verdens travleste byer. Sophia har et prestisjefylt rykte for å være et av de mest anerkjente privatuniversitetene i Japan, og de hadde mange fag som ikke fantes ved USN, og som gjorde meg nysgjerrig. Det var også mange muligheter for å utvide nettverket mitt der. Med tanke på at jeg en dag ønsker å flytte til og bo i Japan, så tenkte jeg at det var en glimrende mulighet til å søke meg inn til denne institusjonen.

Det startet med et par orienteringsdager på campus hvor vi alle ble ønsket velkommen av ledelsen og fikk veiledning til å registrere oss til fag. For de som ønsket kunne man også delta på en velkomstfest for nye studenter, eventuelt sammen med en japansk fadder for de som hadde registrert seg på et slikt opplegg.

I løpet av den første uken var det organisert stands for klubbaktiviteter av alle slag. Man kunne melde seg på alt fra språkmøter, aikido, ishockey, til tradisjonell bueskyting. Dette er noe som kalles for «circles» i Japan, hvor du blir et aktivt sosialt klubbmedlem i klubbene. Dette var en utrolig fin anledning for å bli kjent med nye mennesker.

Av fasiliteter på Sophia University kan du finne alt du trenger for å komme deg gjennom skolegang, og attpåtil det. Det er totalt 15 forskjellige bygg som er veldig godt markert både på byggene og på kart, med flere kantiner som selger god mat til en veldig rimelig penge, conbini, bokhandel, og et svært bibliotek på flere etasjer. Dette var for så vidt de stedene jeg tok i bruk mest, men det skal også være fasiliteter for helsetilbud hvis det trengs.

Jeg bodde privat med min forlovede og hennes familie i Ofuna, som ligger litt over en times tid med tog fra universitetet. Når du først flytter til Japan, må du innen 2 uker melde flytteregistrering ved det nærmeste menighetskontoret, eller kuyakusho på japansk. Man må også passe på å registrere seg inn i den nasjonale helseforsikringsordningen, samt pensjonsordning som er obligatorisk å fylle ut. For de som bor litt lengre unna får man tildelt et klistremerke som kan benyttes til å kjøpe månedsbilletter til halv pris. Jeg kjøpte meg da et suica kort på togstasjonen som ble registrert for tre måneder om gangen, som kunne brukes på alle togstopp mellom universitetet og der jeg bodde.

Siden valutaverdien for den japanske yen lå så lavt, så var det betraktelig billigere for oss nordmenn å leve og bo i landet. Jeg anbefaler de som reiser å skaffe seg et internasjonalt bankkort med lave transaksjonsgebyrer om man ikke oppretter en bankkonto i Japan. Jeg brukte personlig Wise, men vær obs på at det finnes andre lignende service i samme bransje.

Siden jeg bodde privat, så var det en regning som jeg slapp å tenke på så altfor mye. En vanlig middag ute kan koste mellom 500-1500 yen som er 30-90kr. Månedsbilletten for tog kostet meg omtrent 11000 yen, som er rundt 650kr. Det er lurt å skaffe seg et slik togkort uansett, fordi man kan enkelt legge til penger som credit hvor du kun betaler for turen du tar.

Sammenlignet med byer i Norge, så vil du merke forskjell på en hvilken som helst by i Japan. Det er enormt mange flere mennesker pakket i ett område, og det finnes spesifikke lyder for alt sammen fra veioverganger, butikklyder og sirener, til lydene av sikader om sommeren. Det som overrasket meg mest var den tiden jeg kom tilbake til Vestfold, hvor alt føltes utrolig stille.

Når det er snakk om kulturforskjeller, så vil man nok bruke en livstid på å lære seg alle normer og regler de har som er annerledes fra andre land. Det finnes flere former å snakke på, hvor noe er høfligere enn annet. Måten man opptrer seg på ute på gaten, som for eksempel når man ikke skal spise mens man går eller snakke på telefon i buss eller tog, disse er veldig viktige normer som danner grunnlaget for fellesskapet japanere har. De er kjent for å ikke ønske å gjøre andre til bry, som innebærer det å respektere andre. Som en nordmann kan dette være vanskelig til tider å skjønne eller forstå, siden de ikke ofte viser avsky, men heller viser til en maske. Det kan derfor også være noe vanskeligere å skaffe seg «ekte» japanske venner i den forstand, men det gjelder selvsagt ikke alle sammen.

Når det kommer til kommunikasjon, så er det selvfølgelig best om man snakker språket der. Japanere blir ofte overrasket og utrolig glade for at utlendinger snakker med dem på deres morsmål, men om du ikke gjør det, så prøver de fortsatt sitt beste i å forstå deg. Jo lengre ut fra storbyen du kommer, jo færre er det som snakker eller forstår engelsk. Jeg kan for så vidt japansk, som gjorde det lettere å navigere rundt i landet.

Jeg oppholdt meg i Japan i kun ett semester, og de har mange spennende fag å tilby. Jeg tok følgende emner:
• Computer Studies 1
• Computer Studies 2
• Digital Business Strategy
• Japanese Pop Culture
• Management Information Systems
• Programming in Data Science and Artificial Intelligence
• Venture Management

Linjen min krevde at jeg fullførte 30 valgfrie studiepoeng, som tilsvarer 16 japanske credits. Man trengte derfor ikke ta så mange emner som jeg tok, men jeg ønsket å ta fag til 20 credits, som var maksgrensen per semester for en student.

Alle emnene jeg tok krevde fysisk oppmøte i timene, som igjen hadde innvirkning på karakteren man får til slutt. De fleste fagene hadde ukentlige oppgaver som hjemmelekse, og det var vanligvis satt opp både tentamener og eksamener. Eksamenen telte mest på karaktergrunnlaget, men alt ble tatt med i betraktning. Det skal også sies at det var mye gruppearbeid i de emnene jeg tok.

En ting som overrasket meg høyt, var timeplanen for skoledagene. Jeg fant ingen informasjon på hvor lange skoledager som fantes før etter emneregistreringen. En skoledag varte fra kl. 09:00, med 100min lange perioder. Det var 15min pause mellom hver periode, seks perioder totalt per dag med en lunsjpause. Skolen varte altså fra 09:00 på morgenen til 20:50 på kvelden om du hadde emner på starten og slutten av dagen. Fredagene mine var altså fylt med fem fag fra 9-21, som kan sies å ha vært litt av en erfaring. Det er derfor viktig å ta dette med i betraktning når man velger emner.

Jeg vil si at jeg har lært mye godt faglig, særlig ettersom universitetet har et stort utvalg av ulike emner en kan velge ut ifra. Du kan derfor fritt finne og velge mye forskjellig fag som du interesserer deg for, men som selvfølgelig må være godkjent av studieprogramkoordinator ved USN.

Vil jeg anbefale utveksling til andre studenter? Absolutt! Hvis man har muligheten, synes jeg man burde gripe fatt i den. Det gir en unik mulighet til å oppleve ny kultur, møte nye mennesker og bygge internasjonale vennskap og nettverk. Å reise alene kan virke skremmende på starten, men det ligger et godt støtteapparat bak i universitet, samt at det er en utrolig god anledning for personlig utvikling.

Når det gjelder Japan spesielt, så må jeg virkelig anbefale det på det høyeste! Landet byr på en rekke spennende og annerledes, til tider rare, opplevelser og fantastisk god mat som man ikke finner mange andre steder i verden. Samtidig må jeg innrømme at jeg kanskje er litt partisk, ettersom jeg faktisk giftet meg under oppholdet mitt :)

e-post: nygren.mn@gmail.com, instagram: nygren.mn