Sofie i sykepleiepraksis ved Primorska i Slovenia

Mitt navn er Sofie og jeg studerer bachelor i sykepleie ved USN campus Drammen. Jeg ønsket å dra på utveksling fordi jeg ønsket å oppleve sykepleie i en annen kultur, og utfordringer med kommunikasjon når jeg og de rundt meg ikke snakker samme språk.

Jeg var på utveksling hos Universitetet i Primorska i Slovenia. Jeg valgte å søke meg hit fordi jeg ikke snakker Slovensk, og fikk derfor oppleve sykepleie i en annen kultur og på et annet språk slik som jeg ønsket.

Jeg endte opp med å reise alene og ble godt tatt imot av vertsinstitusjonen. Jeg fikk en primærkontakt ved universitetet som jeg kunne kontakte på mail og telefon dersom det skulle være noe. Hun var også lærerveilederen min i praksis, og vi holdt kontakten gjennom praksis, og møttes et par ganger for å diskutere praksis og mine inntrykk.

Universitetet er delt opp i fakulteter som har klasserom, undervisning og biblioteker i ulike lokaler rundt i byen. Fakultetet for «Health an sience» var lokalisert vegg i vegg med sykehuset som jeg hadde deler av praksisen min i. På dette fakultetet fantes det klasserom, kantine og bibliotek, men som student har en tilgang til alle biblioteker og lesesaler ved universitetet.

Da jeg var på utveksling, hadde noen av studenten ved Universitetet i Primorska startet en gruppe for internasjonale studenter. Her planla de aktiviteter, utflukter og en kunne få en utvekslings «buddy» dersom du ønsket det. Jeg ble kontaktet på mail før jeg dro til Slovenia, og ble informert om tilbudet, deres Facebook og Instagram side og ble lagt til i en felles WhatsApp gruppe. Jeg hadde selv stor glede av dette opplegget, med både karaokekveld, rafting tur og en venn for livet i min utvekslings «buddy».

Ved utveksling til Universitetet i Primorska må en finne et sted å bo selv. Dette gjorde jeg ved å sende en mail til kontoret for ERASMUS studenter, og spurte hvor jeg kunne søke/lete etter bolig for mitt opphold. Jeg ble da sendt en liste over flere nettsider hvor jeg kunne finne bolig, enten studenthybel eller privat leie. Jeg bodde selv i en egen leilighet midt i gamlebyen i Koper.

Koper er en kystby, og byen har en sjarmerende gamleby med cafeer på hvert hjørne og tog- og busstasjon. Byen Koper ligger i kort avstand til både Italia og Kroatia, og det er enkelt og ta seg en helgetur dersom en ønsker det.

Når det kommer til prisforskjellen mellom Norge og Slovenia, er Slovenia billigere i de fleste tilfeller. Bolig, mat og reise er mye billigere. Selv valgte jeg å bo i egen leilighet, og betalte 4600 kr i måneden for 36 m^2. Bolig blir billigere dersom en bor i kollektiv og deler enten fellesarealet eller soverom.

Mat er også billigere, enten det er matvarer på butikken eller en er ute og spiser på restaurant eller cafe. De billigste matbutikkene er for eksempel Lidle og Eurospin. Som student får en matkuponger som en kan bruke på utvalgte restauranter i Koper, og en kan få middag/lunsj til 2-3 Eur. Dette er en app som en får hjelp til å laste ned og aktivere når en kommer.

Det å reise med kollektivtransport i Slovenia er også relativt billig, og det er 70% rabatt på lørdager og søndager. Det er også relativt godt utbredt busstilbud i landet, men det er reduserte antall avganger i helgene. Bruk gjerne nettsiden Arriva.si (Arriva er et busselskap) for å sjekke bussavganger i Koper og i resten av Slovenia for å få rette avganger.

En stor fordel med utveksling til Slovenia er ERASMUS+ stipendet. Dette var en ekstra inntekt og kommer godt til nytte når en er på utveksling.

Jeg hadde kirurgisk praksis på min utveksling. Jeg hadde praksis på 2 forskjellige sykehus og 3 forskjellige avdelinger. Jeg var på kirurgisk avdeling for traume og urinveiene, og medisinsk avdeling for kardiologi og lunge ved Izola Hospital. Den siste perioden min var på en dagkirurgisk avdeling ved det Ortopediske Sykehuset i Valdoltra.

Jeg hadde dagvakter mandag til fredag og hadde fri i helgene og slovenske helligdager. Fordi jeg hadde kirurgisk praksis fikk jeg også følge en operasjonssykepleier en dag, og fikk være med på operasjonene de hadde den dagen.

Når det kom til praksisveileder varierte det fra de to sykehusene. I Valdoltra var jeg eneste student på avdelingen og hadde dermed en sykepleier jeg fulgte som snakket veldig bra engelsk. I Izola gikk jeg sammen med slovenske studenter og praksisveilederne var ansvarssykepleieren på vakt.

Jeg opplevde litt utfordring med språk i praksis. I Slovenia snakker de slovensk, men mange på kysten snakket også italiensk, kroatisk og tysk. Jeg snakker derimot kun engelsk, og det var dette språket vi kommuniserte på. Det varierer veldig fra person til person hvor mye engelsk de snakket, hvor noen var flytende mens andre ikke kunne et ord. Dette betydde derimot ikke at de ikke ønsket å kommunisere med meg. De som ikke kunne så mye engelsk spurte kollegaene sine om hjelp til forklaring og hjelp til oversettelse.

Det blir selvfølgelig annerledes å ta praksis i utlandet. Jeg hadde ingen innleveringer, men hadde refleksjon med medstudenter i praksis og lærerveileder på universitetet. Det er også veldig viktig å ta initiativ selv når det kommer til læringssituasjoner og for å vise hva du kan, fordi praksisveilederne ikke alltid er komfortable med å snakke engelsk.

Jeg anbefaler på det sterkeste å dra på utveksling. Det er en unik måte å utforske sin egen kunnskap, reflektere over det en lærer, møte nye mennesker. Det kan være utfordrerne til tider, men en får mange fine minner og opplevelser en kan ta med seg resten av livet. Jeg angrer ikke et sekund!