Sykepleierpraksis i Italia

Mitt navn er Mathilde og for øyeblikket er jeg på utveksling i Udine i Italia og skal være her i tre måneder. Jeg går andre året på sykepleien og tar min andre sykehuspraksis her.

Erasmus er utvekslingsprogrammet jeg reiser med og det finnes mange Erasmusstudenter fra andre land som jeg har blitt kjent med. Vi har egen facebook side og gruppe på WhatsApp. Det skjer flere ulike arrangementer man kan bli med på, for det sosiale. Vi fikk noe som heter «student buddies». Det er italienske jenter som også studerer sykepleie og skulle hjelpe oss her nede i startfasen. VI har møttes flere ganger og blitt veldig gode venner. Det er veldig gøy å bli kjent med lokale og kunne sammenligne temaer som sykepleie i Norge og i Italia.

Når det kommer til kulturen har jeg allerede merket noen ting som er annerledes. Først er det den ville bilkjøringen. Her må man vær forsiktig, selv med grønt lys. Når man hilser på en person, gir man gjerne to kyss på hvert kinn. Folk er stort sett vennlige og imøtekommende her.

Jeg reiste ned med en annen jente fra kullet mitt, som var fint. Jeg visste ikke at hun også hadde søkt, men koselig var det! Da har man en å kunne støtte seg på hvis det er noe spesielt. Byen er veldig fin med mange søte cafeer, kirker, restauranter og butikker. Ikke for liten, men heller ikke for stor by. For min del tok det tid å finne ut hvor ting var, men med google maps og mye vandring i gatene kommer det seg! Bor ganske sentralt (kun 10-15min gåavstand til sentrum) og rundt det samme mot sykehuset. Så leiligheten ligger veldig fint for oss og vi deler den med fire andre studenter.

Den første tiden min er jeg på avdeling som kalles for Stroke unit og den siste delen skal jeg være på Vertebro meduallary spinal ward. Mye spennende og nytt som skjer! De fleste ansatte her snakker dessverre ikke mye engelsk, men noen få gjør det og da er det bare å utnytte praten. Det samme gjelder de fleste av pasientene, men heldigvis vil sykepleieren som man følger, kunne hjelpe og oversette det som blir sagt. Man lærer å måtte finne de viktigste ord og uttrykkene på italiensk, slik at man kan kommunisere litt. Det er selvsagt utfordrende. Derfor lærer man mye om kommunikasjon her nede, i tillegg til mye annet om sykepleie. Så det å lære seg noen grunnleggende ord og uttrykk er veldig smart.

Utveksling er noe jeg anbefaler og her kommer noen grunner:

1. Man lærer å måtte håndtere ting på egenhånd, uten hjelp fra de nærmeste. Du blir mer selvstendig med ting som å handle mat, lage mat, vaske klær, ordne med buss og mye annet. Man er selvfølgelig usikker for man møter en helt ny kultur. Det er helt naturlig og så finner man måter å håndtere dette på. Når man får til disse nye tingene, opplever man mestring og det er en god følelse.

2. Du får mange gode venner her. Jeg har blitt kjent med flere hyggelig folk. Jeg kommer nok til å besøke disse italienske jentene jeg har møtt senere, for vi har blitt veldig gode venner.

3. Man må snakke på engelsk og dette er så lærerikt, både hverdagslige ord og det medisinske på sykehus. Engelsk er et veldig viktig språk å kunne i dagens samfunn. Plutselig kommer det inn noen som kun snakker engelsk på et sykehus eller sykehjem og da er det supert å ha engelskkunnskaper. I tillegg lærer man litt italiensk, som ikke er en dårlig ting å ha med seg videre.

4. Man får muligheten til å reise flere steder. Jeg har vært i Trieste, Gorizia og Cividale del Friuli allerede! Har planer om å reise til Venezia, Pordenone og Ljubljana i Slovenia rundt påsken.

5. Noe jeg allerede merker er at jeg har stor respekt for folk som kommer til et nytt land og skal prøve å integrere seg og slå seg til rette. Det er ikke lett med nye folk, nytt språk og være borte fra de nærmeste i Norge. Man kan kjenne litt på ensomhet, men litt sunt er det nok. Jeg merker at jeg føler meg mer vel nå enn de første ukene her. Så man må bare gi det tid, for det er så verdt det! Så bare hopp ut i det, for nå har du sjansen til nye opplevelser for livet!