Slik blir skolestarten smidigere

Gutt med sekk foran skole. Foto
Illustrasjonsfoto: iStockphoto

De aller første skoledagene kan være utfordrende. Slik kan overgangen fra barnehagen bli mer sømløs.

Tekst: Knut J. Meland

– For noen barn blir det første møtet med skolen en skuffelse fordi de er forberedt på noe helt annet, forteller førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes.

I doktorgradsavhandlingen Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole fra 2016 undersøkte Hogsnes pedagoger og SFO-lederes tiltak i forbindelse med skolestart samt utforsket barnas egne erfaringer med denne milepælen i livet.

Undervurderer SFO

Gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppemøter med førsteklasselærere, SFO-ledere og pedagogisk ledere i barnehager avdekket Hogsnes holdninger og praksis rundt skoleforberedende aktiviteter. I tillegg fulgte hun flere barn tett i deres siste måneder i barnehagen og deretter i deres første måneder på skolen.

Et sentralt funn var at SFO fikk uforholdsmessig lite oppmerksomhet i overgangen fra barnehage til skole.

– Betydningen av SFO har blitt gjennomgående nedprioritert og undervurdert av pedagoger og SFO-ledere de siste tiårene, og den har nærmest vært glemt i de skoleforberedende aktivitetene i barnehagen. Barn har begynt på skolen uten å vite hva SFO er, forteller Hogsnes.Hilde Dehnæs Hogsnes - foto privat

Hun sier likevel det har vært en liten positiv utvikling siden hennes kartlegging i 2016: 

Nå er det presisert både i Lov om barnehager og Opplæringsloven at barnehage og skole skal samarbeide med SFO, slik at barna får en trygg og god overgang. Det synes også som om SFO har fått noe mer oppmerksomhet i kommunenes planer for barns overgang fra barnehage til skole i senere år.

– Det er likevel en utfordring at det er svært lite føringer for SFOs virksomhet i Norge. Høsten 2020 sendes et forslag til rammeplan for SFO ut på høring. I rammeplanen slås det fast at de ansatte i SFO er helt sentrale samarbeidspartnere i overgangen fra barnehage til skole. Dette er viktig av flere grunner, sier Hogsnes.

– En nedtur

For noen av barna Hogsnes fulgte i 2016 fortonte SFO seg som et «venterom» før skolestart: De var forberedt på å begynne på skolen og opplevde ikke at SFO levde opp til deres forventninger.

– Det er på SFO skolestarterne tilbringer mest tid i overgangen. Dette er den institusjonen de møter først, og mange er der opptil tre uker før skolen åpner. Flere av barna opplevde SFO som en nedtur: de telte dager til skolestart, forteller Hogsnes.

Mangelfull dialog

Nedprioriteringen av SFO forspiller ifølge Hogsnes potensialet denne institusjonen har til å skape en mer sømløs skolestart:

– SFO står i en særstilling i mellomrommet mellom barnehage og skole. Lek og aktiviteter her kan gi barn unike muligheter til å trekke veksler på erfaringer de har fra andre arenaer, som nettopp barnehagen, og er på den måten med på å skape velkjente og trygge rammer i en sårbar tid, sier hun.

Hun legger til at dette fordrer god kommunikasjon mellom SFO-ledere, pedagogiske leder i barnehagene og 1. klasselærere:

– Erfaringene de har med seg fra barnehagen er deres forutsetninger for å møte det nye. For at barna skal få overført kompetansen de har med seg, må de SFO-ansatte og skolens lærere forstå barnas intensjoner. Det krever kunnskap om barnas erfaringer fra barnehagen, og det kommer ikke uten god dialog på tvers av institusjonene, sier Hogsnes.

Mulighetene glipper

Hun løfter fram eksempler fra doktorgradsarbeidet som synliggjør problematikken:

Barn fra en av barnehagene hadde mye erfaringer fra leking i skogen, men opplevde at denne arenaen for lek ble fratatt dem på SFO, der det kun var de eldste barna som fikk lov til å bruke skogen.

– Resultatet ble unødvendig passive og frustrerte barn som ikke klarte komme i gang med lekingen. En bedre dialog ville gitt SFO mulighet til å tilrettelegge for at barna fikk videreutviklet lekeerfaringene de hadde fra barnehagen.

En annen barnehage hadde et sterkt fokus på miljøvern, og noen av barna som kom herfra var glødende opptatt av dette. For dem var det helt naturlig å plukke opp søppel som de fant og levere dette til de ansatte.

– De SFO-ansatte forsto ikke barnas intensjoner, og klarte ikke følge opp dette initiativet. Dermed glapp en glimrende mulighet for at barna kunne få overført kompetansen de hadde med seg, sier Hogsnes.

Hun mener slike muligheter glipper, også ved skolestart. I skolen kunne barna ta initiativ til å lese bøker de kjente fra før, men de fikk ikke lese sammen og samtale om bøkene, slik de var vant til fra barnehagen. Mens lesingen i barnehagen gjerne inspirerte til samtaler og felles lek, måtte barna i skolen sitte stille og lese «hver for seg».

– En slik praksis kan frata barn mulighetene til å delta aktivt og oppleve seg selv som del av et læringsfellesskap. Barn lærer gjennom lek, sier Hogsnes.

Barnehagebarn i lek

«Grenseobjekter»

Doktorgradsavhandlingen viste også at når skolestarterne møter leker og læringsmateriell i SFO og skole, så benytter de seg av felles erfaringer med tilsvarende leke- og læringsmateriell fra barnehagen.

– Barna begynner ikke på skolen med blanke ark. De forventer selvsagt å oppleve noe nytt, men ser samtidig etter sammenhenger fra livet de kjente i barnehagen, forklarer Hilde Dehnæs Hogsnes.

Gjenkjennelige objekter som bildebøker, elementer fra naturen og lekemateriell er eksempler på gjenstander som kan fungere som slike «grenseobjekter»:

– «Grenseobjekter» gir barn rom for egne tolkninger, dialog og deltakelse på tvers av settinger. De bidrar til at barn kan delta aktivt i utviklingen av brobyggende overgangspraksiser, sier Hogsnes.

Lek kan fungere som lim

Hogsnes presiserer at hun ikke ønsker å oppmuntre til at barnehagen skal legge premissene for hva skolen skal gjøre i skolestarten:

– God dialog med barna og på tvers av institusjonene er nøkkelen. Her må partene bli enige om gode overgangsprosjekter, som begynner i barnehagen og får en naturlig videreføring både på SFO og i skolen, sier Hogsnes.

I møte med skolen vil barn søke etter å bruke kompetansen sin i et nytt leke- og læringsmiljø, og barn har høy kompetanse på lek. Hogsnes mener leken dermed kan være selve limet i overgangen fra barnehage til SFO og skole.

– Siden Kunnskapsløftet i 2006 vet vi at lek og lekende tilnærminger til læring har hatt trange kår i skolen, og lek er gjerne det barn selv gir uttrykk for å savne i skolens undervisning.  

Hogsnes sier Fagfornyelsen som trer i kraft i august 2020 slår fast at lek er nødvendig for de yngste barnas trivsel og utvikling, og at lek gir muligheter til kreativ og meningsfylt læring i skolen. Lek kan komme til uttrykk på ulike måter i barnehage, SFO og skole.

– Etter skolestart bør det tilrettelegges for at barnas erfaringer fra lek i skolefritidsordningen kan berike skolens undervisning, og at barna kan bruke sine erfaringer fra skolens undervisning i leken i skolefritidsordningen. Som arena for lek, bør SFO uansett være en sentral samarbeidspartner, også for lærere i skolen, sier Hogsnes.

Hospitering for ansatte

Hun framhever også betydningen av å kunne hospitere i hverandres virksomheter:

– Det hadde vært en stor fordel om førsteklasselæreren eller SFO-ansatte var en del av de skoleforberedende aktivitetene i barnehagetiden. Samtidig er det viktig at de pedagogiske lederne i barnehagen beveger seg på tvers av arenaene, slik at de har kunnskap om hvor barna skal, ellers blir det ikke lett for dem å formidle realistiske forventninger til barna, sier Hilde Dehnæs Hogsnes.

Hun forteller at det finnes flere eksempler på kommuner som legger til rette for at lærere i skolen og pedagogiske ledere i barnehagen kan hospitere i hverandres virksomheter. Hogsnes mener et slikt tiltak gir gode muligheter for at ansatte kan lære på tvers av de institusjonelle grensene og for at de sammen utvikle gode overganger for barn.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på usn.no og forskning.no i april 2016.

Den er oppdatert med ny kunnskap og nye sitater fra Hilde Dehnæs Hogsnes sommeren 2020.