Heidi Haukelien & Vigdis Aaltvedt
Vi diskuterer hvordan fortellingen (narrativet) om behovet for å redusere helse- og omsorgstjenestene presenteres som en udiskutabel sannhet basert på en oppfatning om at offentlige helse- og omsorgstjenester representerer en utgift, mens annen virksomhet er verdiskapende, i stedet for å se disse som gjensidig avhengig av hverandre. Dette legitimerer en nedprioritering av offentlige helse- og omsorgstjenester, og sentrale politiske spørsmål depolitiseres som følge av at problemstillingen naturaliseres og fremstilles som at det ikke finnes andre alternativer til løsning enn å nedprioritere.
Ved å trekke på kulturelle og kjønnede forståelser av arbeid diskuterer vi hvordan hjelpebehov og kompetanseområder usynliggjøres, og slik muliggjør en overføring av ansvar for hjelp og tjenester fra det offentlige og over på personene med et hjelpebehov, deres pårørende og sivilsamfunnet.
Referanse: Haukelien H. & Aaltvedt V. (2024) En nødvendighet uten alternativer? En teoretisk analyse av mekanismer for prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tidsskrift for omsorgsforskning, 10, Nr. 2, s 15-27.
Les hele artikkelen her: https://doi.org/10.18261/tfo.10.2.3