Forskningsgruppen USN EldreForsk: Forskning på eldre

USN EldreForsk er en tverrfaglig forskningsgruppe som organisatorisk er plassert på Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Forskningsgruppen ble opprettet i 2017. Forskningsgruppen deltar i undervisning på alle nivå i fakultetets utdanninger, og har i særdeleshet ansvar for masterutdanningen i geriatrisk helsearbeid i masterprogrammet for klinisk helsearbeid.

Forskningsgruppen har et arbeidsutvalg (AU) som representerer fakultetets ulike campus og eksterne samarbeidspartnere. Utvalget har følgende medlemmer:

• Grete Eilertsen (professor)
• Siri Tønnessen (professor)
• Ingvild Elisabeth Svendsen (instituttnestleder)
• Beate Lie Sverre (førsteamanuensis)
• Helle Kristine Falkenberg (professor)
• Runar Bakken (dosent emeritus)
• Jan Davidsen (Leder i Pensjonistforbundet)
• Hege Helseth Berge (Innovasjonsrådgiver Vestre Viken HF)

Vår overordnede målsetting er å være et produktivt forskningsmiljø som kjennetegnes av praksisnær forskning av høy vitenskapelig kvalitet, hvor forskningsbasert kunnskap blir gjort virksom innenfor ulike praksisfelt og i ulike profesjonsutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

USN EldreForsk har som mål å være en betydningsfull aktør lokalt, regionalt og internasjonalt.

Alderdom fører til endringer som påvirker den enkeltes helse og livskvalitet. Slike overganger er normale aldersrelaterte endringer, utvikling av sykdom og skrøpelighet, tap av betydningsfulle andre, endrede roller og bosituasjon. Helserelaterte overganger hos eldre medfører krav til tilpasning og angår foruten den eldre selv, deres familie og pårørende også helsepersonell og hvordan helsetjenestene utøves og organiseres. I nært samarbeid med praksisfeltet er ett av de sentrale målene for forskningsgruppen å videre-/utvikle kunnskap om helserelaterte overganger fra ulike perspektiver.

Som følge av helsepolitiske prioriteringer ytes i dag hovedtyngden av kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre i deres eget hjem. Hjemmet og hverdagslivet er grunnleggende i alle menneskers liv, og får kanskje nytt innhold i alderdommen. Hjemmet er stedet hvor eldre lever sine familie- og hverdagsliv og hvor hjemmets innredning og gjenstander danner rammer for identitet og verdighet (integritet). I nært samarbeid med praksisfeltet og brukergrupper vil vi videre-/utvikle kunnskap om forhold som særlig bidrar til at eldre som blir avhengig av tjenester og deres nærmeste kan ha flere gode dager i eget hjem.

For tiden er vi i USN EldreForsk spesielt opptatt av:

• Helserelaterte overganger i alderdommen
• Helsetjenester til eldre
• Hverdagsliv og flere gode dager i eget hjem

Sansesvikt hos eldre

Syn og hørsel reduseres ved normal aldring og øker risikoen for fall, ensomhet og redusert livskvalitet. Dette skjer gradvis, og uten at vi nødvendigvis tenker over det. Vår forskning viser at eldre ofte har for lavt belysningsnivå hjemme. Økt og riktig lys og en oppdatert brille er enkle løsninger for å opprettholde aktiviteter og helse. Forskningen gjennomført av våre forskere viser videre at selv mild hørselssvekkelse er forbundet med alvorlige handicap. Kombinert syn- og hørselstap forekommer blant mange eldre og er den faktoren som sterkest er forbundet med funksjonstap.

Å eldes med verdighet

Å eldes med verdighet er et ønske for alle. Behov og vaner utvikles gjennom livet og er nært knyttet til den enkeltes verdighet. For å opprettholde eldres livskvalitet og verdighet forutsettes det at den enkeltes behov og vaner respekteres også når personen trenger hjelp. Vaner bidrar til å ivareta vår integritet; ivareta den personen vi har blitt og som vi ønsker å fremstå som. Å eldes med verdighet er et tema som opptar EldreForsk og gjenspeiles i forskergruppens aktiviteter og publikasjoner.

Velferdsteknologi i kommunal eldreomsorg

Det finnes en rekke forskjellige teknologier som kan bidra til å skape en tryggere og enklere hverdag for eldre i deres hjem. Det kan for eksempel dreie seg om teknologi som registrerer fall, løsninger som letter kommunikasjon og samvær, eller som gir påminnelser for å huske avtaler og aktiviteter. EldreForsk er opptatt av at eldre skal få mulighet for flere gode dager hjemme. For enkelte kan teknologi være et virkemiddel for å oppnå dette.

Pågående forskningsprosjekt:

• HEIME

Hjemmet har stor betydning for de fleste. Å bo hjemme bidrar til å ivareta vår integritet og økt velvære. Mange eldre har bodd svært lenge i sitt hjem og har et tett og nært forhold til så vel selve huset, som naboer og nærmiljø. Den helsepolitiske målsettingen om at eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig samsvarer i stor grad med de fleste eldres ønsker. Forskning viser at de fleste eldre opplever hjemmet som den beste plassen å eldes, så lenge de får den hjelp og støtte de behøver for å kunne bli boende. I ph.d.-studien «Flere gode dager hjemme» utvikles kunnskap om hva eldre selv opplever som viktig for å få flere gode dager i eget hjem og hvilken helsefremmende betydning hjemmet kan ha for eldre. Det vil videre utvikles kunnskap om hvilke faktorer som kan bidra til å forutsi flytting til sykehjem og hva som karakteriserer eldre mottakere av hjemmetjenester som søker om sykehjemsplass.

Pårørende til eldre yter en betydelig omsorgsinnsats for at nære familiemedlemmer skal få bo lengst mulig hjemme. For mange føles det riktig og meningsfullt at ens nærmeste får hjelp, stell og pleie i hjemlige omgivelser. Mye tyder på at pårørendes innsats også vil være betydelig og nødvendig i årene som kommer. Studier viser at det å være pårørende er givende, men også krevende og kan føre til at pårørende selv blir syke og hjelpetrengende. I ph.d.-studien «Å være pårørende i eget hjem» utvikles kunnskap om hva ektefeller/samboere og voksne barn opplever som viktig, hva som er god støtte og hvordan et helsefremmende samarbeid med helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å opprettholde en bærekraftig pårørendeomsorg.

Andre prosjekt

Hjemmet er et sted med minner og gjenstander som forteller om livet slik det har vært og slik det er nå. For mange representerer hjemmet trygghet og beskyttelse. Forskning viser at de fleste ønsker å tilbringe mest mulig tid i eget hjem når de blir alvorlig syke, og mange ønsker å dø hjemme. Dette fordrer hjelp fra helsetjenesten, og krever godt samarbeid og god planlegging. Forhåndssamtale er en tilnærming for å ivareta pasientens medbestemmelsesrett, behov og ønsker, og øke samsvaret mellom pasient og pårørendes ønsker og helsehjelpen som gis. I ph.d.-studien «Å dø hjemme» utvikles kunnskap om hvordan anvendelse av forhåndssamtalen erfares blant eldre hjemmeboende pasienter med kreft som har avsluttet tumorrettet behandling, deres pårørende og helsepersonell.

Norge er et flerkulturelt samfunn. Fra forskning vet vi at de fleste eldre innvandrere ønsker å bo og leve nær sine barn og barnebarn i alderdommen. Blant mange innvandrerfamilier i Norge er barn og barnebarn oppvokst her og ønsker å bli værende. Mange eldre innvandrere opplever tilhørighet og glede over å være en del av det norske velferdssamfunnet som gir trygghet og er avgjørende for helse og velvære i alderdommen. Forskning viser samtidig at eldre innvandrere i Norge kan oppleve tap knyttet til tradisjoner og kultur, og mange erfarer språkutfordringer, psykisk stress og smerter, sosial isolasjon og ensomhet. I ph.d.-studien «Å være innvandrer og bli gammel i Norge» utvikles kunnskap om hva som skal til for å gjøre alderdommen god for eldre med ulik etnisk bakgrunn og hvilke implikasjoner dette får for fastlegene og kommunehelsetjenesten, med et særskilt fokus på eldre innvandrere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.

Digitalt psykometrisk kartleggingsverktøy for å avdekke aldersrelatert sansesvekkelser blant eldre

Bakgrunnen for dette pilotprosjektet ligger i at utbredelsen av aldersrelaterte sansesvekkelser (syn og hørsel) har økt vesentlig i takt med at Norges og verdens befolkning blir eldre. Sansesvekkelser er normale aldersforandringer, og blant voksne over 50 år har 65% en hørselshemming, 33% en synshemming og 5% et kombinert syn og hørselshemming. Sansesvekkelser er årsaker til tap av kognitiv og fysisk funksjon, mobilitetsbegrensninger, depresjon, nedsatt livskvalitet og økt fare for fall. Aldersrelaterte sansesvekkelser representerer derfor en betydlig helsemessig utfordring for den enkelte og for helsevesenet.

Hensikten er å utvikle og pilotteste et digitalt kartleggingsverktøy som er effektivt og formålstjenlig til bruk for helsepersonell i hjemmesykepleien i samskaping med brukere. Verktøyet skal ved hjelp av en score basert på psykometriske målemetoder indikere «behov for» eller «ikke behov for» videre utredning.  

Prosjektgruppen er tverrfaglig og består av vitenskapelige ansatte ved Institutt for sykepleie - og helsevitenskap (ISH) og Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL).

• Prosjektleder: Gro Gade Haanes
• Prosjektmedarbeider: Torgeir Solberg Mathisen
• Mentorer: Helle K. Falkenberg, Grethe Eilertsen

For å utvikle et nyttig verktøy, er det viktig at brukerne av kartleggingsverktøyet er delaktige i samskapingen av kartleggingsverktøyet og prosjektet. Aktiv samskaping i prosjektet skal foregå ved representanter fra hjemmesykepleie og sykehjem i to universitetskommuner, Eikholt nasjonale ressurssenter for personer med kombinert nedsatt syn og hørsel samt hørselsentralen ved VV-HF.

Prosjektet bygger på forskningsresultater fra Solberg Mathisens doktorgrad “Implementing structured vision assessment in stroke care services. The KROSS knowledge translation project.” og er samtidig en videreføring av Gade Haanes sin doktorgrad Hearing, vision, and lighting conditions among older recipients of home care. Eilertsen og Falkenberg har omfattende erfaring fra forskningsprosjekter innen syn, lys, hjerneslag og aldring i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Prosjektet inngår i USN EldreForsks handlingsplan for 2022-2027.

Ph.d.-kandidater og deres prosjekt

Hugøy, Therese More good days at home: Explore and describe determinants promoting healthy and continued living at home for older recipients of homecare.
Prosjektet er en del av HEIME
Hovedveileder: Anette Hansen
Medveiledere: Helle K. Falkenberg og Grethe Eilertsen
Cristin-prosjekt-ID: 2502571

Melilla, Hege Beate Stokmo Sustainable family caregiving: empowering family caregivers to older recipients of homecare.
Prosjektet er en del av HEIME
Hovedveileder: Siri Tønnessen
Medveiledere: Beate Lie Sverre og Grethe Eilertsen
Cristin-prosjekt-ID: 2502571

Dahl, Maylen Reiersøl Sustainable Transitions from Home to Residential Care: Family Caregivers and Health Professionals' Experiences and Perspectives.
Hovedveileder: Truls Juritzen 
Medveiledere: Siri Tønnessen og Grethe Eilertsen
Cristin-ID: 22546

Festvåg, Line Elida Advance Care Planning for Older Home-Living Patients with Cancer Receiving Palliative Care and their Next of Kin - an ethnographic study.
Hovedveileder: Grethe Eilertsen 
Medveiledere: Beate Lie Sverre og Ørnulf Paulsen
Cristin-prosjekt-ID: 2517726

Langeggen, Irene Better vision, better health - Improving Vision specific health literacy among adult stroke survivors.
Prosjektet er tilknyttet Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse
Hovedveileder: Helle K. Falkenberg
Medveileder: Grethe Eilertsen og Janne Dugstad
Cristin-prosjekt-ID: 2538520

Jokstad, Kari Teambasert rehabilitering for hjemmeboende eldre. Hverdagsrehabilitering som en integrert del av hjemmetjenesten.
Hovedveileder: Kirsti Skovdahl
Medveileder: Bjørg Landmark

Naug, Oda Woll Does the structural organisation of care affect pathways in municipal services for older people with mental health and/or substance use disorder - with a focus on individual plan.
Prosjektet er en del av ROMEO-prosjektet og er tilknyttet Senter for omsorgsforskning sør.
Hovedveileder: Linda Madsen
Medveileder: Heidi Haukelien

Aabø, Marte Lilløy Does the functional split between purchasing and provision of municipal services impact prioritisation of care delivered to older people with MH/SUD? Prosjektet er en del av ROMEO-prosjektet og er tilknyttet Senter for omsorgsforskning sør
Hovedveileder: Heidi Haukelien
Medveileder: Heidi Gautun (OsloMet)

Lunde, Kristin How do GPs and municipal providers perceive family carer involvement in services to older people with mental health/substance abuse disorder and do they implement national guidelines for such involvement?
Prosjektet er en del av ROMEO-prosjektet og er tilknyttet Senter for omsorgsforskning sør
Hovedveileder: Jorun Rugkåsa
Medveileder: Linda Madsen

Cvetkovic, Zeljka What are the implications of GP and municipal services on the structural vulnerabilities of older immigrants with mental health/substance abuse disorder?
Prosjektet er en del av ROMEO-prosjektet og er tilknyttet Senter for omsorgsforskning sør
Hovedveileder: Beate Lie Sverre
Medveiledere: Mette Sagbakken (OsloMet)

Aaltvedt, Vigdis What is required in order to prepare the ground for and individually adapted approach to persons suffering from young-onset dementia - a study of the service allocation process in two municipalities.
Prosjektet er tilknyttet Senter for omsorgsforskning sør
Hovedveileder: Heidi Haukelien
Medveiledere: Kirsti Skovdahl og Leonila Juvland (Skien kommune)

• Handlingsplan 2022-2027 (.pdf)
• Årsrapport 2022 (.pdf)
• Årsrapport 2021 (.pdf)

• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Buskerud)  
• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Vestfold og Telemark
• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Rogaland
• Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS)
• Universitetet i Stavanger
• Syddansk Universitet
• Senter for omsorgsforskning, sør (SOF)
• Stavanger kommune
• Horten kommune
• Porsgrunn kommune
• Nome kommune
• Pensjonistforbundet
• Erasmus University Rotterdam
• Aalborg University of Denmark
• Queen Margareth University, Edinburgh
• European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases