I USN EldreForsk setter vi søkelyset på problemstillinger og utfordringer på individ-, gruppe- og systemnivå knyttet til eldre mennesker. Målet er å utvikle forskningsbasert og tverrfaglig kunnskap om og med eldre og deres pårørende. Denne kunnskapen  skal være virksom innenfor ulike praksisfelt, i ulike profesjonsutdanninger på ulike nivå  og ellers i samfunnet. Et helsefremmende perspektiv står sentralt i vår forskning.

For tiden er vi i USN EldreForsk spesielt opptatt av:

  • Helserelaterte overganger i alderdommen
  • Helsetjenester til eldre
  • Hverdagsliv og flere gode dager i eget hjem
Historikk og organisering

USN EldreForsk er en tverrfaglig forskergruppe som organisatorisk er plassert på Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Forskergruppen ble opprettet i 2017. Forskergruppen deltar i undervisning på alle nivå i fakultetets utdanninger, og har i særdeleshet ansvar for masterutdanningen i geriatrisk helsearbeid i masterprogrammet for klinisk helsearbeid.

Forskergruppen har et arbeidsutvalg (AU) som representerer fakultetets ulike campus og eksterne samarbeidspartnere. Utvalget har følgende medlemmer:

  • Grete Eilertsen (professor)
  • Siri Tønnessen (professor)
  • Anette Hansen (førsteamanuensis)
  • Beate Lie Sverre (førsteamanuensis)
  • Helle Kristine Falkenberg (professor)
  • Runar Bakken (dosent emeritus)
  • Jan Davidsen (Leder i Pensjonistforbundet)
  • Hege Helseth Berge (Avdelingsleder, Drammen kommune)
Mål

Vår overordnede målsetting er å være et produktivt forskningsmiljø som kjennetegnes av praksisnær forskning av høy vitenskapelig kvalitet, hvor forskningsbasert kunnskap blir gjort virksom innenfor ulike praksisfelt og i ulike profesjonsutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

USN EldreForsk har som mål å være en betydningsfull aktør lokalt, regionalt og internasjonalt.

Fokusområder

Alderdom fører til endringer som påvirker den enkeltes helse og livskvalitet. Slike overganger er normale aldersrelaterte endringer, utvikling av sykdom og skrøpelighet, tap av betydningsfulle andre, endrede roller og bosituasjon. Helserelaterte overganger hos eldre medfører krav til tilpasning og angår foruten den eldre selv, deres familie og pårørende også helsepersonell og hvordan helsetjenestene utøves og organiseres. I nært samarbeid med praksisfeltet er ett av de sentrale målene for forskergruppen å videre-/utvikle kunnskap om helserelaterte overganger fra ulike perspektiver.

Som følge av helsepolitiske prioriteringer ytes i dag hovedtyngden av kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre i deres eget hjem. Hjemmet og hverdagslivet er grunnleggende i alle menneskers liv, og får kanskje nytt innhold i alderdommen. Hjemmet er stedet hvor eldre lever sine familie- og hverdagsliv og hvor hjemmets innredning og gjenstander danner rammer for identitet og verdighet (integritet). I nært samarbeid med praksisfeltet og brukergrupper vil vi videre-/utvikle kunnskap om forhold som særlig bidrar til at eldre som blir avhengig av tjenester og deres nærmeste kan ha flere gode dager i eget hjem.

For tiden er vi i USN EldreForsk spesielt opptatt av:

  • Helserelaterte overganger i alderdommen
  • Helsetjenester til eldre
  • Hverdagsliv og flere gode dager i eget hjem
Andre temaer som opptar forskergruppen

Sansesvikt hos eldre

Å eldes med verdighet

Velferdsteknologi i kommunal eldreomsorg

Prosjektoversikt

Pågående forskningsprosjekt:

 

 


Andre prosjekt

 

Digitalt psykometrisk kartleggingsverktøy for å avdekke aldersrelatert sansesvekkelser blant eldre

Bakgrunnen for dette pilotprosjektet ligger i at utbredelsen av aldersrelaterte sansesvekkelser (syn og hørsel) har økt vesentlig i takt med at Norges og verdens befolkning blir eldre. Sansesvekkelser er normale aldersforandringer, og blant voksne over 50 år har 65% en hørselshemming, 33% en synshemming og 5% et kombinert syn og hørselshemming. Sansesvekkelser er årsaker til tap av kognitiv og fysisk funksjon, mobilitetsbegrensninger, depresjon, nedsatt livskvalitet og økt fare for fall. Aldersrelaterte sansesvekkelser representerer derfor en betydlig helsemessig utfordring for den enkelte og for helsevesenet.

Hensikten er å utvikle og pilotteste et digitalt kartleggingsverktøy som er effektivt og formålstjenlig til bruk for helsepersonell i hjemmesykepleien i samskaping med brukere. Verktøyet skal ved hjelp av en score basert på psykometriske målemetoder indikere «behov for» eller «ikke behov for» videre utredning.  

Prosjektgruppen er tverrfaglig og består av vitenskapelige ansatte ved Institutt for sykepleie - og helsevitenskap (ISH) og Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL).

Gro Gade HaanesFor å utvikle et nyttig verktøy, er det viktig at brukerne av kartleggingsverktøyet er delaktige i samskapingen av kartleggingsverktøyet og prosjektet. Aktiv samskaping i prosjektet skal foregå ved representanter fra hjemmesykepleie og sykehjem i to universitetskommuner, Eikholt nasjonale ressurssenter for personer med kombinert nedsatt syn og hørsel samt hørselsentralen ved VV-HF.

Prosjektet bygger på forskningsresultater fra Solberg Mathisens doktorgrad “Implementing structured vision assessment in stroke care services. The KROSS knowledge translation project.” og er samtidig en videreføring av Gade Haanes sin doktorgrad Hearing, vision, and lighting conditions among older recipients of home care. Eilertsen og Falkenberg har omfattende erfaring fra forskningsprosjekter innen syn, lys, hjerneslag og aldring i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Prosjektet inngår i USN EldreForsks handlingsplan for 2022-2027.


Ph.d.-kandidater og deres prosjekt:

Handlingsplan og årsrapporter
Samarbeidspartnere

 

Relevante utdanninger

Aktuelt

» Flere saker

Siste publikasjoner fra forskergruppen

Siste publikasjoner