Kampen for å bevare seg selv som et helt og unikt menneske: Verdighet for eldre mennesker - en hermeneutisk studie

Denne studien handler om eldre pasienters opplevelse av verdighet når de er innlagt på sykehus i Norge. Det er en del av en større studie i samarbeid med forskere i Kina.

Nina Elisabeth Blegen1, Berit Foss2, Vibeke Lohne2, Yu Liu3, Yutong YuZhou4 & Dagfinn Nåden2

Forskning viser at eldre mennesker opplever krenkelser på grunn av økt sårbarhet i forbindelse med helseplager, nedsatt fysisk og kognitiv evne, og/eller på grunn av sosiale og økonomiske vilkår. Eldre er utsatt for diskriminering og stigmatisering som følge av alder alene, og utsatt for diskriminering når de er til behandling på sykehus.

Hensikten med studien var å utvikle en dypere forståelse av hva verdighet er for eldre pasienter på sykehus.

Studiens overordnede teoretiske og metodiske rammeverk er Gadamers hermeneutiske filosofi. Fortolkningen er gjort innenfor den caritative omsorgsteorien som er utviklet av den finske professoren Katie Eriksson.
Vi intervjuet 22 personer over 65 år, innlagt på medisinsk eller kirurgisk avdeling i spesialisthelsetjenesten i Norge med alvorlig hjerte/kar -, lunge- og/eller kreftsykdom.

Fortolkningen belyser temaer som handler om opplevelser knyttet til behovet for å få hjelp og hensiktsmessig behandling når en føler seg syk og hjelpeløs. Noen opplevde at de fikk god og riktig hjelp, mens andre beskrev redselen og krenkelsen ved blant annet å bli minnet om at alderen deres var til hinder for behandling. Den eksistensielle erfaringen beveget seg mellom bekymring og lindring, som å være i en kamp og måtte kjempe alene selv når en er alvorlig syk. Den eksistensielle erfaringen handlet også om å være i en kamp mellom å oppleve bekreftelse eller fordømmelse.

Ut fra denne fortolkningen ble følgende hypotese utviklet: å være eldre pasient innlagt på sykehus handler om å kjempe for å gjenopprette seg selv som et helt og unikt menneske. Hypotesen er forankret i den caritative teorien. Den er basert i det holistiske menneskesynet hvor mennesket anses som en helhet av kropp, sjel og ånd, og hvor helse og lidelse anses som gjensidige avhengige og kontinuerlig til stede i menneskelivet. Sykdom og lidelse kan dypest sett forstås som en påminnelse om døden. Slik sett bidrar sykdom til menneskets kamp mellom liv og død.

Fornemmelsen av at kroppen ikke fungerer førte til opplevelser av fysisk smerte og følelsesmessig fortvilelse i form av angst og uro. I det helhetlige menneskebildet er verdigheten forbundet med det å føle seg som et helt og integrert menneske. Enhver oppsplitting av denne helheten kan erfares som en krenkelse. Dette skjer dersom det kun gis kroppslig behandling og pleie, uten at dette sees i sammenheng med de øvrige dimensjoner. Når kroppen alen ble vurdert som for gammel til å få behandling, uten at den sjelelige og åndelige dimensjonen ble ivaretatt kan det oppleves som en krenkelse. Krenkelser forårsaker kroppslig, sjelelig og åndelig lidelse. Når kroppen svikter blir vår avhengighet av kroppen tydelig, og den indre opplevelsen av eget liv blir begrenset som en følelse av å være ufri og forlegen. Å være avhengig av andre bidrar også til å skape en følelse av å være ufri, ikke bare kroppslig, men kan også oppleves som en indre begrensning av hva og hvem man er. Å erfare seg selv som et helt og verdig menneske skaper livskraft av håp og mot til å leve et verdig liv og til å få en verdig død. Pasienters opplevelse av seg selv i relasjonen til helsepersonellet er knyttet til i hvilken grad de til enhver tid regnes som likeverdige i relasjonen. Dersom lidelsen ikke lindres gjennom den behandling, pleie og omsorg som gis, forårsaker det ytterligere lidelse.

Erfaringen av å måtte tilpasse seg helsepersonellets oppfatninger og kategorier truet pasientens opplevelse av egen verdighet. Motsatt, viser studien at en omsorgsfull tilnærming og helthetlig forståelse av hva sykdom og lidelse betyr for mennesket, virket støttende og bidro til å opprettholde følelsen av å være et helt, verdig menneske. Funnene i studien har følgende implikasjoner for den kliniske praksis slik at omsorg og behandling fører til lindring og forsoning, ikke krenkelse og opplevelse av å være uverdig:

Sensitivitet for hver enkeltes individuelle helse og lidelse og er avhengig av:

  1. Omsorg betyr å lytte og se hele pasienten, deres liv og verden, ikke bare de fysiske begrensningene
  2. Omsorgen må bestå av kunnskap om hva som viktig sett fra et profesjonelt perspektiv og om hva pasienten bringer inn i relasjonen.
  3. “Ta på seg byrden” og uttrykke de til pasienten (Shoulder the burden)
  4. Sykepleierens vilje til å hjelpe pasienten til å se og forstå de fysiske forandringenes innvirkning på deres liv er avgjørende for pasientens opplevelse av verdighet.
  5. Sykepleierens evne til å skape en trygg omsorgsrelasjon hvor punkt 1, 2, 3 og 4 virkeliggjøres er livsviktig for pasientens opplevelse av verdighet.


REFERANSE: Blegen Nina Elisabeth, Foss Berit, Lohne Vibeke, Liu Yu, YuZhou Yutong & Nåden, Dagfinn Struggling to Restore Oneself as a Unique Human Being: Dignity in Older Hospital Patients—A Hermeneutic Study. International Journal for Human Caring. Vol 27 Issue 2, Jun 2023, DOI:10.20467/IJHC.2021-0027 (2023)

https://connect.springerpub.com/content/sgrijhc/27/2/128.abstract 

1Institutt for sykepleie- og helsevitenskap; Universitetet i Sørøst-Norge, 2Institutt for sykepleie og helsevitenskap, OsloMet, 3China Medical University, Shenyang, 4Peking University, Beijing